It's time to bomb Saddam

Det er demonstrasjoner i Tibet. Bokoitt Kina!

 

http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/03/14/tibet.unrest/index.html?eref=rss_topstories#cnnSTCVideo

 

Bilder fra Burma

Menn i skjørt, kolonial arkitektur og rutebusser fra andre verdenskrig setter sitt preg på gatebildet.

Bilder fra Burma

Shwedagon Pagoda inneholder visstnok mer gull enn Bank of England. Stupaen er dekt av 8688 kompakte gullplater, toppen er besatt med 5448 som skinner i sola i solnedgangen. Det var herfra munkene marsjerte i September. Idag er det ikke mange munker igjen i templet.

Folk flest bor i Kina

Burma, Darfur, Tibet....det er så mange eksempler på Kinesiske myndigheters totale mangel på. Et land som hadde filosofer som diskuterte personlig etikk og moral mens vi i Norge fortsatt spiste stein og bodde i huler. Konfusianismens vugge. Det har jo ikke alltid ha vært sånn? Så dette måtte jeg undersøke nærmere.

Ifølge en artikkel på New America Media er det ikke bare i utenrikspolitikken landet mangler land. Skilsmisse tallene i Kina 7-doblet siden 80-tallet. Elskerinner er blitt fashion og kinesiske menn går oftere på bordell enn på kino. Kanskje en sammenheng her: en undersøkelse hevder hvertfall at 60% av skilsmisser skyldes uteomektekapelige affærer.

Også i businesssammenheng er moral og etikk fremmedord. I 2004 ble et kinesisk firma tatt for å ha solgt falskt melkepulver for babyer som sørget for at 13 babyer døde og 131 alvorlig syke.

Det kinesiske uttrykket "quede" som betyr mangel på moral var i gamle dager det værste skjellsordet man kunne kalle en kineser. Idag, ifølge den samme artikkelen har uttrykket mistet sin betydning. Problemet er ikke at moralske retningslinjer ikke følges, men at landet ikke lenger har noen moralske retningslinjer.

Kina brukte å være et land med Konfusiuske tradisjoner. Så hva er grunnen til dette forfallet?
Jeg spurte en kineser på jobben om dette. Han pekte på Maos kulturrevolusjon hvor religion, bøker og kunst ble kastet på bålet og meninga med livet ble definert som ærlig kroppsarbeid. Etter 50 år med fattigdom og slit kom så den vestlige kapitalismen som julekveld på kjerringa og meninga med livet ble penger, biler, mobiltelefon og elskerinner. Alle voksne kinesere idag er vokst opp i et land uten religion, i et land uten ideologi.

Der har du svaret. Men dette svieneriet kan vi ikke bare forklare og godta. Verden må ta sitt ansvar å fortelle dem at dem om all denne elendige karmaen de skaffer deg.
Og det kan man gjøre iforbindelse med OL feks og jeg blir skikkelig forbannet når jeg leser at UK olympic comittee nekter utøvere i OL å uttale seg om politikk. Og Steven Spielbeg, som burde være rik nok fra før, som lager åpningsseremoni for OL. Og google og yahoo som hindrer ytringsfriheten i Kina.

Kina has no morality

Dette er en genial kinesisk plan. Når kineserne støtter den grusomme juntaen i Burma er det selvsagt "gode" grunner til det. En havn her i Bengalbukta vil halvere kostnadene nødvendig for å shippe alle telefonene, skoene og slipsene til Europa som idag går ut fra Shanghai og gjennom det trange Malacca stredet. For ikke snakke om 70-80% av oljen som idag er nødt til å skippes inn gjennom det samme stredet. Nå skal Kina bygge en kjempehavn i Burma og jernbane, motorvei og rørledninger tvers gjennom jungelen og opp til Kunming.

Taushet er gull

"British athletes will have to sign a contract promising not to
comment on any politically sensitive issues....

Athletes who refuse to sign the agreement will not be allowed to
travel to compete in the Games from August 8-24, according to a sunday
newspaper report."

http://edition.cnn.com/2008/SPORT/02/10/olympics.britain/index.html

At idrett og politikk ikke har noe med hverandre å gjøre er helt feil.
Man kan ikke være imot at Burma dreper munker og samtidig støtte OL arrangørene i Kina. Det er bare hyklersk og utrolig trist.

arabera og terrorista

i burma så hadde den bare en utenlandsk kanal på tv'n på gjestehuset
der jeg bodde og det var Al Jazeera - English. De hadde utrolig bra
dekning av valgkampen og state of the union talen til bushern. ganske
kritiske men det var friskt og oppkvikkende å få vinkla internasjonale
nyheter fra arabia.

det andre som jeg har glemt å si var at selvom sikkerheten på
flyplassen i rangoon var en vits, var det mye værre i bahrain. i
rangoon bare smilte de av meg da jeg som flink og flittig flypassasjer
prøvde å legge tannkremen, rynkekremen og hårbalsamen i en egen
plastpose. de bare vinket meg bort da jeg prøvde å tømme lommene for
småmynter. men i bahrain der var det ikke folk som fulgte med engang.
jeg kunne ha gått igjennom med bomber og granater og ingen hadde sett
det. disse araberna virker ikke som de er så veldg redde for
terrorista nei.

Return to Noshaq, Afghanistan

To all lovers of Afghanistan:

Imagine if no one could get to Everest or K2 - what would happen to
mountaineering and trekking in Nepal or Pakistan? What would happen
to the people who live around those peaks?

Afghanistan faces this situation today. Its highest peak, Noshaq
(7492m), is virtually inaccessible because the route to base camp is
blocked by landmines.

Those of us who venture into the mountains are aware of and respect
the objective dangers posed by the landscape, but manmade dangers
leftover from war and conflict have no place in the mountain realm.

Please take a moment to read about the Return to Noshaq campaign
(http://www.mockandoneil.com/noshaq.htm) , which is raising funds to
remove the landmines from Noshaq and reopen this peak to the world.

We need your help now to succeed. We ask mountaineers and mountain
lovers to join forces to promote the conservation of the world's
mountains through peace and cooperation.

Please support the Return to Noshaq campaign by making a financial
contribution, forwarding this email to your mailing list, and adding a
link (http://www.mockandoneil.com/noshaq.htm) to your website.

Thank you for your support!

en veldig opplevelsesrik ferie er over. noen moments of zen:
-møte med tim page på bar i phnom penh
-første 5 sekundene på kitebrettet
-kjøpet av min egen kite da visakortet mitt ikke virket og jeg måtte haike med motorsykkeltaxi med lommene fulle av dong etter å ha tømt maksbeløpet i 3 forskjellige minibanker 5 ganger hver.
-da svoren jeg hadde ansvarret for på julaften i malaysia ikke ble sprø, selv ikke etter desperat grilling.
-launching av egen kite alene for førstegang på en strand i malaysia
-offrroad sykkeltur med gale-larsen i malaysia ned en bratt knøttliten sti som aldri hadde blitt syklet før og vi havnet på en øde strand med hard hvit sand
-møte med gamle kollegaer og venner på kartverket
-11 timer i bil over fjellet alene med en stadig fullere mann som jeg etterhvert innså var gal
-5 dager i tempelet
-hele burma oppholdet, men spesielt samtalen med mannen å markedet etter å ha tittet seg over skulderen lener seg fram og sier til meg: "everybody here listens to the radio. we know your country supports the opposition"

at ferien er over håper jeg ikke betyr at dagene fra nå av trenger å bli kjedelige og meningsløse. utfordringen er å klare å leve hverdagen med samme innstilling til livet som når man har ferie. men også løse de dagligdagse småproblemene kjapt og effektivt samtidig som man beholder fokus i det store oversiktsbildet.

når det gjelder bilder er de å finne i mitt eget hode. jeg hadde tatt noen med kameraet mitt, men det ble dessverre stjålet. men det er bare å sende en mail hvis noen lurer på noe. måtte fred og lykke fylle deres liv i all famtid.

i love bahrain

fredagskveld og ungdomstid - og bahrain du slette tid.

det er halvdags mellomstopp i bahrain og da tilbyr flyselskapet gratis
visa og accomodation paa hotell.

men da maa man staa i laaaaang koe i en skranke paa flyplassen og
deretter vente paa hotellbussen.
og er det noe jeg hater saa er det saa staa i koe med masse andre
turister, saa jeg skippa koeen betalte visaen min sjoel og dro inn i
byen paa egenhaand.
taxisjaafoerene som tar 7 USD for aa kjoere inn til byen nektet for at
det finnes lokal buss. men det gjoer det. man maa rusle 5 mintter
ogsaa er det et busstopp der det stoppet en liten buss stappfull av
indiske arbeidere. vi satt og leste kart sammen og en fortalte han skulle besoeke kameraten sin og vi maatte bytte buss i en liten by paa veien. men det gikk fint og jeg kom meg inn til paa hotellet paa egenhaand. riktignok bare 2 minutter foer de andre men likevel, det er det det aa reise handler om. 

her i bahrain er 10 grader og sandstorm. i bahrain er det lov aa
drikke oel og mere til saa her kommer alle saudiene inn for aa more
seg. noen dobbeltmoralske jaevler de saudiene. det kan dere sitere meg
paa.