naa har jeg faatt meg telefon, 856 20 7719800. skal du ringe meg fra laos erstatter du de tre foersre tallene med 0. dersom det ikke er en mobil. da kutter du ut alle de 5 foerste. tror jeg. ogsaa har jeg faatt den 7975te postboksen i Vientiane.
liste over ting som ikke finnes i laos:
-vanlige adresser
-kloakkrenseanlegg
-minibanker
-ringetone tjenester paa sms.
det var kanskje ikke saa mye likevel det. kommer sikkert paa mer etterhvert. det er trafikken og mopedkulturen som har gjort mest inntrykk saalangt. men det er jo paa det omraadet jeg har kommet lengst i integreringen.
vanen her er at det er greit om man kjoerer mot enveiskjoering bare man kjoerer sakte og tett inntil kanten av veien. trodde jeg, men det var regler her likevel gitt.
igaar ble jeg stoppet av politi, og som i de fleste andre land er ogsaa politimennene her korrupte. men litt mer tafatt i utoevelsen og saa ser de saa barnslige ut.
ettersom jeg hadde kjoert feil vei mente han at jeg skulle miste foererkortet mitt (som man uansett ikke trenger for aa kjoere her). etter masse fnising og tullball fram og tilbake mellom smaa guttene (som jeg lett overbaerende velger aa kalle de) hevet jeg stemmen, hevdet jeg jobbet for The Government, som jo er sant. Jeg visste fram visittkortet til sjefen og pekte der det sto "Prime Ministers Office". mens jeg saa veldig alvorlig inni i oeynene sa jeg "i take my licence, this is no problem for me, no problem for you". saa tok jeg foerekortet mitt og alt var fint. han ble nok ertet av politikameratene sine etterpaa.
de er jo saa smaa og soete alle sammen her, morsomt aa studere sine med- mopedister. klokka 5 naar skolen slutter yngler det av skoleuniformerte mopedister oppover veiene, jentene med skjoert sitter sidelengs bakpaa og hvisker i oeret paa han foran. og saa er det alle familiene paa handletur. mor kjoerer, lillesoester eller bestemor sitter bak og den bitte illle mikroskopiske lillebroren sitter helt forrest paa setet og klamrer seg fast i styret. de laerer vel aa holde seg godt fast. ingen har hjelm, hvertfall ikke ungene for de finnes jo ikke i deres stoerrelse.
i dagens trafikkmagasin skal vi avslutte med aa fortelle at fotgjengerovergang-skiltene er sponset med reklame. ting forandrer seg i den gamle kommunist- staten.
liste over ting som ikke finnes i laos:
-vanlige adresser
-kloakkrenseanlegg
-minibanker
-ringetone tjenester paa sms.
det var kanskje ikke saa mye likevel det. kommer sikkert paa mer etterhvert. det er trafikken og mopedkulturen som har gjort mest inntrykk saalangt. men det er jo paa det omraadet jeg har kommet lengst i integreringen.
vanen her er at det er greit om man kjoerer mot enveiskjoering bare man kjoerer sakte og tett inntil kanten av veien. trodde jeg, men det var regler her likevel gitt.
igaar ble jeg stoppet av politi, og som i de fleste andre land er ogsaa politimennene her korrupte. men litt mer tafatt i utoevelsen og saa ser de saa barnslige ut.
ettersom jeg hadde kjoert feil vei mente han at jeg skulle miste foererkortet mitt (som man uansett ikke trenger for aa kjoere her). etter masse fnising og tullball fram og tilbake mellom smaa guttene (som jeg lett overbaerende velger aa kalle de) hevet jeg stemmen, hevdet jeg jobbet for The Government, som jo er sant. Jeg visste fram visittkortet til sjefen og pekte der det sto "Prime Ministers Office". mens jeg saa veldig alvorlig inni i oeynene sa jeg "i take my licence, this is no problem for me, no problem for you". saa tok jeg foerekortet mitt og alt var fint. han ble nok ertet av politikameratene sine etterpaa.
de er jo saa smaa og soete alle sammen her, morsomt aa studere sine med- mopedister. klokka 5 naar skolen slutter yngler det av skoleuniformerte mopedister oppover veiene, jentene med skjoert sitter sidelengs bakpaa og hvisker i oeret paa han foran. og saa er det alle familiene paa handletur. mor kjoerer, lillesoester eller bestemor sitter bak og den bitte illle mikroskopiske lillebroren sitter helt forrest paa setet og klamrer seg fast i styret. de laerer vel aa holde seg godt fast. ingen har hjelm, hvertfall ikke ungene for de finnes jo ikke i deres stoerrelse.
i dagens trafikkmagasin skal vi avslutte med aa fortelle at fotgjengerovergang-skiltene er sponset med reklame. ting forandrer seg i den gamle kommunist- staten.
posted by lanzetudor at 12:39
<< Home