han ambassade sekretaeren mente at en nordmann som vil laere seg et asiatisk spraak maa regne ca 3 aar, med heltidsstudier. og det er sikkert sant, for profesjonelt bruk.

og det foeles veldig vanskelig i starten med. det er ikke mulig aa skille ut enkelt ord fra en ordflom, og alle ord hoeres likedan ut.

man maa laere seg alfabetet, det er 40 symboler, mange har samme lyd men forskjellig tone. feks saa finnes det tre k'er, en lav, en hoey og en stigende (de med lav lyd kalles hoeye, de med stigende lave og de lave kalles midtre konsonanter). og saa finnes det to symboler for hver vokal, lang og kort. det er forsaavidt greit, det som er vanskelig er at disse bokstavene endrer form avhengig av hvor i ordet de staar. og en bokstav, bestaar av 3 forskjellige symboler, foer oppaa og etter konsonanten. disse symbolene er felles fo andre bokstaver ogsaa. saa det er kombinasjonen av de som avgjoer.
diftonger (ao) er i tillegg egne symboler.

men uansett om du laerer aa lese disse symbolene er du fortsatt sjanseloes til aaa bli forstatt dersom du ikke har riktig tone. og det er da 4 faktorer som avgjoer hvilken av de 8 tone artene en stavelse har. saa dette blir matematikk, naar man ikke har de i kroppen maa man regne seg fram til uttalen. etter aa ha stavet deg fram til et ord, maa du tenke etter om du vet hva det betyr, noe du sannsynligvis ikke gjoer saa da maa du slaa det opp. og derfor tar det litt lang tid aa lese avisa.

men jeg er over det vaerste naa. herfra er det bare goey.
naa maa jeg hjem aa pugge gloser. hadet.