i gaar kveld i parken, saa jeg noe nytt, et par som holdt rundt hverandre. det er vanskelig aa se hvem som er sammen med hvem her, ettersom fysisk beroering er ekstremt sjeldent.

jeg kan forestille meg et glimrende naturprogram med hans chr. alsvik, han ligger musestille i et kamuflert telt i parken og taalmodig venter paa det store scoopet, et bilde av to laotere, en hann og en hunn beroere hverandres hud det essensielle men uhyre sjeldne parringsrituale - og kanskje - dersom han har hellet med seg kan han faa det sensasjonelt oppsiktsvekkende bilde av to som kysser, in real life. men ikke tunge. det er nok kun aa faa sett paa film.

den tradisjonelle laotiske dansen gjenspeiler dette, den er saa uvulgaer at selv kaare kristiansen ville kunne akseptert den. den minner meg om skolediskoen paa ungdomskolen. to sjenerte fjortenaaringer som tar sine foerste usikre dansetrinn, livredde for aa vekke for mye oppmerksomhet, vugger lett fra side til side paa passe avstand fra hverandre, blikket festet paa skoene sine eller ut til siden et sted.

men det er armbevegelsene som er det essensielle. fingrene og haandleddene ska beveges med grasioesie innoevde moenstre. ganske yndig aa lekkert egentlig.


ellers..
jo - min paastand er at et samfunn faar de bikkjene og smaaungene det fortjener.

jeg elsker begge deler her. bikkjene her kan man ikke klage paa, riktignok uler de paa kvelden, men kun til fastsatte tider. de er ellers hoeflige, opperksomme og aktpaagivende. ungene likesaa. de er soete, klager aldri, skriker sjelden og er alltid blide og fornoeyde. hverken unger og bikkjer gaar i baand, leker langs veikantene men ser seg alltid godt til siden foer de gaar over veien.