jeg tar tilbake det jeg tidligere har skrevet om at folkene paa jobb er kompetente. de har faatt masse nytt utstyr i u-hjelp som de ikke kan bruke. men de er ganske noeyaktige og samvittighetsfulle. ting gaar ikke fort, og det er mye soving, spesielt blant sjefene og det er mange av de. jeg har faatt mange fine visittkort med fotte titler i gullskrift. jeg trodde de var paa moeter, men istedet sitter de altsaa paa kontorene sine og sover. men dette er helt vanlig her, skal man i kiosken, paa butikken eller i restauranten saa maa man foerst vekke de opp foer man kan faa noe.

naar det er sagt saa tjener "min sjef" 40$ i maaneden. det offentlige sliter med at de ikke har noen penger, er helt avh an utv hjelp for aa faa gjort noe som helst, og at de heller ikke har lov til aa markedsfoere seg utad mot eksterne godt betalte jobber. det er trossalt kommunistisk styre her. men dersom noen ringer og spoer tar man jobben, og utsetter de interne prosjektene som er mye viktigere paa lang sikt.

jeg innsaa tidlig at her vil det vaere opp til meg selv om jeg skal faa utrettet noe nyttig. jeg maa selv soerge for progresjonen. idag har jeg laert meg hva kartografi divisjonen driver med. der er det 4 som jobber og 3 sjefer. de jobber hovedsaklig med digitalisering av gamle rasterkart fra indokina tider. det morsomste var ekspedisjon inn paa lageret/ roterommet der det var stuet bort tjukt av gulnede, antikke papirkart - for en kartfrik jaevelig mye kult. faar proeve aa stjele med meg noe hjem aa pynte i leiligheten med.

for aa fylle opp arbeidsdagen min har jeg altsaa gjort endel praktiske ting, skaffet leilighet feks, skulle de ha gjort det for meg saa vill det tatt minst en maaned. naa som jeg er ferdig med det, har jeg begynt med spraakundervisning. ettersom de andre ikke gjoer noe heller er det lett aa finne laerere. og saa kan jeg laere dem litt engelsk tilbake da.