ting som irritererer meg i laos:

-den ene myggen som surrer om natta
-musikk utvalget
-thai tv
-bottomsup drikking av vin
-problemloesnings holdningen


det siste maa utdypes med et eksempel paa mine jobbmessige bidrag. de har en feiende flott produksjonslinje for aa trykke papirkart paa jobben. stroemlinje formet og hel digital. alt sammen fundet og installert av noen kineresere for et aar siden. eneste skaaret i gleden er at en viktig ledd i kjeden ikke virker og de maa derfor gjoere produksjon av filmen eksternt. dette har ikke virket siden kineseren dro. da jeg ble presentert for denne produksjosnlinjen, ble dette problemet nevnt i en bisetning med litt svak hoderysting. det er jo veldig synd, men det virker altsaa ikke.

det er ikke noe som helst initiativ til aa proeve aa faa det til aa virke. jeg spoer litt mer og finner ut at det er en programvare som ikke gjoer har kontakt med imagesetteren (som altsaa tilsvarer en stor printer). jeg sper etter usermanual og da ristern trist paa hodet og sier: "nei, det har vi ikke"

saa da regner han med at jeg skal gi opp ogsaa, saa slipper vi aa snakke mer om dette ubehagelige emnet. menjeg som er saa smart, jeg gikk paa internett kafe og fikk der lastet ned en usermanual. naa staar saken der at vi har funnet ut av vi maa rinnstallere, installasjonen funker ikke. det kommer noen feilmeldinger ved oppstart. det er muligens en evalueringsversjon de har. vi venter naa paa svar fra technical support. artig aa kunne bidra med smuler fra min enorme kunnskapsbase.

holdningen er altsaa: alle problemer er vanskelige, alt som er vanskelig er slitsomt og alt som er slitsomt vil vi unngaa.

det minner meg om mine egne tanker, hvorfor i det hele tatt dra hit naar det er saa mye enklere aa la vaer? det er jo tanker som dukker opp jevnlig spesielt rett foer jeg dro og saa etter noen uker her. kjenner ingen, vet ingenting, alt er vanskelig alt er slitsomt. jeg blir troett og utslitt. svaret paa det er jo enkelt. aa unngaa alt som er vanskelig er veldig trygt og behagelig, men blir kjedelig. skal man faa noe tilfredstillelse saa maa man bevege seg oppover stigen, ikke staa stille. det kan vaere litt slitsomt i det man tar skrittene, men bekymringe paa forhaand er mye mer slitsomme enn det man faktisk bekymrer seg for. men uansett saa er det etterpaa den store gleden kommer. naar man har gjort det "vanskelige", og finner ut at man behersker det.

et bilde paa denne balansegangen er at det foerste man gjoer naar har reist fra den trygge og kjedelige hverdagen i norge, er aa proeve aa opparbeide seg en ny egen liten trygghet paa den nye stedet. et lite nettverk, noen faste rutiner og et hjem som er sitt eget. saa snart blir vel dette for kjedelig og jeg maa videre, inn i bushen. inn til hmongene.

jajajaja, littegrann filofosisk visvas maa man kunne faa komme med.