dette er et fryktelig enkelt land aa komme som utlending til. man blir tatt godt vare paa, blir invitert ut paa ditt og datt, liten og oversiktlig by, lett aa finne fram.

folk er fleksible og baserer seg ofte paa sunn fornuft. jeg kom til postkontoret i lunsjpausen og det aapnet ikke foer om en time. men vaer saa snill sa jeg, det er julegavene mine jeg skal reise fra byen om en time. vaer litt gem?

- joda, men neste gang saa kommer du i aapningstida.

DET hadde aldri skjedd aa noe offentlig kontor i Oslo.

og de er enkle og aerlige. dersom du driter deg ut sier de klart aa tydelig fra. da slaar alle seg samstemt paa laaret, ler hoeyt og peker paa deg. saa spoer jeg hva det var, og saa forklarer de: - nei, man traakker ikke over matbordet (selv om det er paa gulvet).

de er ikke saa redde for aa dumme seg ut, er det noe som ser rart ut saa spoer de, er det gratis drikke saa drikker de. generelt lette aa forstaa seg paa. de oppfoerer seg som unger paa en maate og det er et jo et stort kompliment.

irritasjonslista mi er mye kortere naa. jeg har faatt myggnetting og myggspray, faatt en CD, leid ut leiligheten, og tom har jeg konkrete meningsfulle arbeidsoppgver paa jobb. (men thai tv er fortsatt like elendig og det staar alltid aa i bakgrunnen uansett hvor du er. )

da sjefen min spurte om jeg ikke kunne vaere her i to aar, saa virket tanken ikke umiddelbart uinteressant. det er hvertfall ingen tvil om at det er i det andre aaret man virkelig kan faa gjort nytte for seg. men det er nok flere som vil ha et ord med i den diskusjonen enn meg og dr. kongkham