er utviklingsarbeid big business? selvsagt er det. for fredskorpset, som er min organsisajon, er antakelig mitt viktigste bidrag aa spre mest mulig informasjon til flest mulig om prosjektet og organisasjonen. det er de som er mest kjent som faar mest penger. men det er jo ikke saa rart. det som imidlertidig har slaatt meg er i hvor stor grad de ulike organisasjonene ikke liker hverandre. alle snakker stygt om alle, og det gjelder baade mellom ulike land og mellom organasasjoner fra samme land.
i fredskorpset snakker man om de gammeldagse, feilslaatte prosjektene til norad der mange norske firmaer/ngo'er fikk mange spennende oppdrag paa mange eksotiske steder aa bygget mange svaere, hvite elefanter.
i kirkens noedhjelp fnyser man av fredskorpsets naivistiske snillisme som pumper ut penger til prosjekter uten aa sette noen krav til resultater. jeg kan helt fint vaere her spise nudelsuppe og spille badminton ett aar for statens penger, uten at noen vil stille noen kritiske eller vanskelige spoersmaal.
fredskorpsets metode krever noeye utvelgelse av riktige samarbeidsorganisasjoner og personer paa mottager siden (foerst og fremst men selvsagt ogsaa paa den norske siden). det krever ogsaa at fagomraade til deltagerne er veldig godt definert, slik at man faar de rette folka. da slipper man aa bruke aar paa voksenopplaering. eventuelt er det opp til fredskorpseren selv aa skape sin egen jobb som passer sine evner og arbeidsplassens behov. men det krever mye initiativ fra enkeltpersonen og fleksibelitet fra arbgiver.
dette var ikke noe problem for meg. min stillingsbeskrivelse var i henhold til de faktiske behovene, jeg har en fleksibel arbeidsgiver og dessuten personlig initiativ til aa tilpasse arbeidsoppgavene iht mine evner. naa er jeg i ferd med aa innstallere kaffetrakter paa kontoret, deretter skal jeg lage flotte visittkort med gullskrift til meg og sekretearen. men foerst aa fremst skal faa tak i noen kule dataspill. det er an skam aa se voksne folk med 7 aars utdannelse spille kabal en hel arbeidsuke (jepp det er sant og snart er det to).
i fredskorpset snakker man om de gammeldagse, feilslaatte prosjektene til norad der mange norske firmaer/ngo'er fikk mange spennende oppdrag paa mange eksotiske steder aa bygget mange svaere, hvite elefanter.
i kirkens noedhjelp fnyser man av fredskorpsets naivistiske snillisme som pumper ut penger til prosjekter uten aa sette noen krav til resultater. jeg kan helt fint vaere her spise nudelsuppe og spille badminton ett aar for statens penger, uten at noen vil stille noen kritiske eller vanskelige spoersmaal.
fredskorpsets metode krever noeye utvelgelse av riktige samarbeidsorganisasjoner og personer paa mottager siden (foerst og fremst men selvsagt ogsaa paa den norske siden). det krever ogsaa at fagomraade til deltagerne er veldig godt definert, slik at man faar de rette folka. da slipper man aa bruke aar paa voksenopplaering. eventuelt er det opp til fredskorpseren selv aa skape sin egen jobb som passer sine evner og arbeidsplassens behov. men det krever mye initiativ fra enkeltpersonen og fleksibelitet fra arbgiver.
dette var ikke noe problem for meg. min stillingsbeskrivelse var i henhold til de faktiske behovene, jeg har en fleksibel arbeidsgiver og dessuten personlig initiativ til aa tilpasse arbeidsoppgavene iht mine evner. naa er jeg i ferd med aa innstallere kaffetrakter paa kontoret, deretter skal jeg lage flotte visittkort med gullskrift til meg og sekretearen. men foerst aa fremst skal faa tak i noen kule dataspill. det er an skam aa se voksne folk med 7 aars utdannelse spille kabal en hel arbeidsuke (jepp det er sant og snart er det to).

<< Home