faatt tilbake telefonen jeg - etter 3 uker.

jeg glemte den igjen paa et guesthouse oppe i en liten bygd 3 timers kjoering herfra. der er det hverken mobildekning eller telefonlinjer. heldigvis ble jeg der oppe kjent med en ex-monk, Buddavong som studerer i Vientiane. han har da dratt innom buss stasjonen hver helg for aa kommunisere med sin kompis chandy med aa sende lapper med lokalbussen. saa idag hadde chandy selv tatt turen ned hit med bussen til byen for aa levere meg telefonen. jenta paa guesthouse hadde tatt den og vaert ganske saa motvillig til aa levere den tilbake. hun paasto tom at hun hadde faatt den som betaling for visse unevnelige tjenester. makan! men chandy gjorde jobben. saa naa er telefonen tilbake, riktignok med litt annen layout og andre ringetoner.

chandy studerte i vientiane han ogsaa inntil i hoest. men hodesmerter og at haaret hans plutselig begynte aa falle av gjorde at doktoren anbefalte han aa ta en pause. saa naa kjoerer han tuk-tuk drosje i hjembygda og venter paa at haaret skal komme tilbake. jeg er ingen lege men det hoertes litt skummelt ut. uansett fikk det meg til aa tenke paa det at laos nok er et deilig land aa bo og vokse opp i saa lenge man holder seg frisk. for de som sliter med helsa er det litt vaerre.