januar 23, 2004

igaar kveld (det var egentlig ikke igaar men forrige uke, men det er saanne friheter mant ar seg saa ikke spraaket blir saa veldig knotete, det er jo ett fett for dere uansett, jaa naa maa jeg begynne paa nytt for at dette skal gaa)


altsaa, igaar kveld begynte det plutselig aa regne katter og dogger, saa det sang bortover veiene. og det var foerste gangen det har regnet mens jeg har vaert vaaken hvertfall. men det er ikke toert her for det dersom dere tror det, det er derimot veldig frodig.

langs veien paa sykkelturen hjem fra skolestua staar risaakrene i full ildgroenn mundur (det heter ikke det da). og akkopagnert av det roede skinnet paa himmelen idet sola gaar ned er det hele ganske saa vakkert. men det er litt sdisig her nede paa flatlandet. klarere lenger nord. paa flatlandet ser man ikke fjellene foer de knokker deg i pannen.

det er mye finere aa sykle enn aa kjoere moped. da nyter man tilvaerelsen, puster inn og puster ut. slik buddavong kar laert meg. han har gitt meg et lynkurs i meditasjon, han er jo exmonk saa det holder. har akkurat kommet ut fra tempelet etter ti gode aar der inne. saa det er klart gutten kan aa meditere. meditasjon er enkelt og genialt. det tar 5 minutter og etterpaa er du helt uthvilt og avstresset. tankene er igjen klare og du kan notere alle bekymringene ned paa en liste og hva du skal gjoere med de. saa var alt plutselig ikke saa problematisk likevel.

i tillegg til det vakre ildgroenne risaakrene og safirroede solnedgangene er det mye lukt som dominerer sansinntrykkene. det lukter brent, de brenner alt mulig hele tiden og det er kanskje derfor det er saa disig. i tillegg lukter litt dritt innimellom, litt kloakk og saa lukter det mye mat. av og til lukter det begge deler av de to siste. spesielt paa de store trange markedene der det er mye soeppel og saann og lite dreneringsystem hender det jo at det ikke er saa man har saa mye matlyst. jeg kjoeper maten heller i de ensomme vindfylte markedene.

om to uker faar jeg besoek av to nordmenn fra norge. det skal bli litt av et kultursjokk tenker jeg. dersom vi er heldige har de med seg fotoapparat saann at vi kan lagt ut noen bilder her ogsaa.

naa skal jeg finne ut hvem assistenten til blodstrupmoen var igjen.