paa ekspedisjon til bortenfor huttiheita
paa ekspedisjon til bortenfor huttiheita
- ein biletespesialserie i 3 deler
(det er forfattaren sjoel som skriv)
del I
------
det begynte med en 16 seters propellfly-tur opp til en by i en provins med samme navn, nemlig phongsaly. phongsaly er lao's svar paa gokk. byen er flott beliggende paa et hoeydedrag, men virker unaturlig og malplassert, fordi den ligger in the middle of nowhere. for lao er det strategisk viktig aa ha en by her, i en provins omkranset av kina og vietnam. tidligere var phongsaly en del av yunnan.
fra gokk var det buss (22 km/ 1 time) oestover mot boatlanding. elva er fortsatt viktigste fremkomstmiddel mellom byene her oppe, av aapenbare aarsaker. humpetittenteia.
bussen gikk 8 sa dem. saa vi var rutinerte og kjoepte billett allerede 0730 for aa vaere sikret plass.
- da rekker vi vel en kopp kaffe, var det en luring som sa.
klokka 0752 rusla vi ned til bussen som naa braatt var fyllt til randen av mennesker gitt. hmmmmm, hvor skal vi sitte? det vrket ikke som noen hadde lyst til aa gaa av for at vi skulle faa plass.
- overbooket bussen sier du? joess gaar det an.
veldig lite rutinert av "guiden", jeg tar hele og fulle skylda.
men som den foerste leveregelen i lao sier, "det blir alltid en ordnings".
og det ordnet seg med minibuss til trippel pris.
klar for tur
det var det hvertfall en til som var glad for, han fikk nemlig heller ikke plass paa bussen til hverken seg selv eller sin syke far. han skulle ha med seg faren sin hjem igjen til landsbyen. faren var det ikke mye igjen av, tynn og inntoerka.
etter kun en stopp pga at styreakselen(?) falt av, var vi framme ved boatlanding.
her ble vi moett av en gammel luring som snakket fransk. da kunne runar ta seg av dealinga. vi er i slutten av toerketiden saa elva er helt paa grensen til at det gaar an aa kjoere speedbaat sa de. men vi trengte spare tid, vi hadde en lang dag foran oss.
med speedbaat gikk det unna med hoey fart og hoey lyd gjennom et uroert jungellandskap og en og annen idyllisk beliggede landsby i ny og ne. en kontrastfylt opplevelse. heldigvis kjente han bukselommen sin meget godt denne baatmannen og navigerte med centimeters presisjon mellom steinene.
speedbaat utsikt forover - romantisk ja.
speedbaat utsikt bakover, aekstremt ja.
foerste adrealinkick unnagjort.
etter to timers jungelrace kom vi fram til et elvekryss. her hadde vi tenkt aa ta av til venstre, men sideelven var for liten til at det var mulig. det betydde litt brattere foerste etappe med stigning fra 400 meter opp til 1400.
herfra var alt ukjent. fra landsby til landsby trekking er vanlig i andre deler av landet, men med guide. naa skulle vi inn i et svart omraade, der ikke engang hjelpeorganisjonene hadde vaert ennaa. som "turoperatoer" var det derfor endel potensielle farer og ta hensyn til.
overfor elise og runar latet jeg som jeg var 100% trygg iforhold til security, men inni meg kriblet det naa ganske saa bra i magen.
det er kjent at det dyrkes endel opium der oppe. vi oensket absolutt ikke aa bli tatt for aa vaere paa offisielt kartleggings oppdrag. proevde derfor aa se mest mulig ut som turister (hvor er lygre naar man trenger ham), samt ikke flagge kartene for mye.
ueksplodert materiell (UXO) er en annen fare overalt naar man ferdes i naturen i laos. en streng forhaandsregel var derfor aa aldri forlate stien og ikke sparke paa eller loefte opp noe fra bakken.
en annen potensiell risiko er ville dyr, giftige slanger og insekter. paa basis av tynn research og sunn fornuft ansaa jeg det for aa vaere lite sannsynlig aa bli plaget av.
den stoerste risken trodde jeg var derfor at vi skulle gaa oss vill. med daarlig sikt og daarlige kart og langt i mellom folk kunne det fort skje. i vaerste fall maatte vi sove ute, men detskulle vi naa da klare aa overleve.
kor ska vi hen?
oppi deeer ska vi ja
saa begynte vi aa gaa da...
bratt ja.
men fin utsikt
etter en times klatring moette vi disse karene.
to be continued...
- ein biletespesialserie i 3 deler
(det er forfattaren sjoel som skriv)
del I
------
det begynte med en 16 seters propellfly-tur opp til en by i en provins med samme navn, nemlig phongsaly. phongsaly er lao's svar paa gokk. byen er flott beliggende paa et hoeydedrag, men virker unaturlig og malplassert, fordi den ligger in the middle of nowhere. for lao er det strategisk viktig aa ha en by her, i en provins omkranset av kina og vietnam. tidligere var phongsaly en del av yunnan.
fra gokk var det buss (22 km/ 1 time) oestover mot boatlanding. elva er fortsatt viktigste fremkomstmiddel mellom byene her oppe, av aapenbare aarsaker. humpetittenteia.
bussen gikk 8 sa dem. saa vi var rutinerte og kjoepte billett allerede 0730 for aa vaere sikret plass.
- da rekker vi vel en kopp kaffe, var det en luring som sa.
klokka 0752 rusla vi ned til bussen som naa braatt var fyllt til randen av mennesker gitt. hmmmmm, hvor skal vi sitte? det vrket ikke som noen hadde lyst til aa gaa av for at vi skulle faa plass.
- overbooket bussen sier du? joess gaar det an.
veldig lite rutinert av "guiden", jeg tar hele og fulle skylda.
men som den foerste leveregelen i lao sier, "det blir alltid en ordnings".
og det ordnet seg med minibuss til trippel pris.
klar for tur
det var det hvertfall en til som var glad for, han fikk nemlig heller ikke plass paa bussen til hverken seg selv eller sin syke far. han skulle ha med seg faren sin hjem igjen til landsbyen. faren var det ikke mye igjen av, tynn og inntoerka.
etter kun en stopp pga at styreakselen(?) falt av, var vi framme ved boatlanding.
her ble vi moett av en gammel luring som snakket fransk. da kunne runar ta seg av dealinga. vi er i slutten av toerketiden saa elva er helt paa grensen til at det gaar an aa kjoere speedbaat sa de. men vi trengte spare tid, vi hadde en lang dag foran oss.
med speedbaat gikk det unna med hoey fart og hoey lyd gjennom et uroert jungellandskap og en og annen idyllisk beliggede landsby i ny og ne. en kontrastfylt opplevelse. heldigvis kjente han bukselommen sin meget godt denne baatmannen og navigerte med centimeters presisjon mellom steinene.
speedbaat utsikt forover - romantisk ja.
speedbaat utsikt bakover, aekstremt ja.
foerste adrealinkick unnagjort.
etter to timers jungelrace kom vi fram til et elvekryss. her hadde vi tenkt aa ta av til venstre, men sideelven var for liten til at det var mulig. det betydde litt brattere foerste etappe med stigning fra 400 meter opp til 1400.
herfra var alt ukjent. fra landsby til landsby trekking er vanlig i andre deler av landet, men med guide. naa skulle vi inn i et svart omraade, der ikke engang hjelpeorganisjonene hadde vaert ennaa. som "turoperatoer" var det derfor endel potensielle farer og ta hensyn til.
overfor elise og runar latet jeg som jeg var 100% trygg iforhold til security, men inni meg kriblet det naa ganske saa bra i magen.
det er kjent at det dyrkes endel opium der oppe. vi oensket absolutt ikke aa bli tatt for aa vaere paa offisielt kartleggings oppdrag. proevde derfor aa se mest mulig ut som turister (hvor er lygre naar man trenger ham), samt ikke flagge kartene for mye.
ueksplodert materiell (UXO) er en annen fare overalt naar man ferdes i naturen i laos. en streng forhaandsregel var derfor aa aldri forlate stien og ikke sparke paa eller loefte opp noe fra bakken.
en annen potensiell risiko er ville dyr, giftige slanger og insekter. paa basis av tynn research og sunn fornuft ansaa jeg det for aa vaere lite sannsynlig aa bli plaget av.
den stoerste risken trodde jeg var derfor at vi skulle gaa oss vill. med daarlig sikt og daarlige kart og langt i mellom folk kunne det fort skje. i vaerste fall maatte vi sove ute, men detskulle vi naa da klare aa overleve.
kor ska vi hen?
oppi deeer ska vi ja
saa begynte vi aa gaa da...
bratt ja.
men fin utsikt
etter en times klatring moette vi disse karene.
to be continued...
posted by lanzetudor at 10:26
<< Home