det er en uke siden jeg kom tilbake fra LuangNamtha paa tur med even&kari, birgit&anette. de kom tilfeldigvis paa besoek samtidig saa da dro vi paa trekking tur alle 5. haaper noen av disse flotte menneskene vil bidra med litt reiseskildinger etterhvert - "korleis dei foelte det".
jeg skal imellomtiden belyse leserne med bakgrunnsinformasjon.

LuangNamtha (LNT) bestaar 80% av etniske ikke buddhistiske animistiske stammer, hver med sitt spraak, sin kultur og sin klesdrakt. innenfor et 20 km2 stort omraade kan man finne 5 landsbyer med mennesker som ikke forstaar hva folkene i de andre 4 landsbyene sier. men de snakker ikke sammen heller, saa det har ikke noe aa si. hver landsby er som en egen planet.

LNT ligger helt oppe i nord-vest i det som kalles golden triangle. tidligere aartier har det vaert mye opiumdyrking her. kanskje det er derfor denne provinsen er populaerest for uhjelps prosjekter. det er ogsaa relativt populaert sted for backpackere ettersom lokasjonen er konvenient for de som kommer fra eller skal til nord-thailand eller yunnan.

forskjellen mellom phongsalyl, der jeg var forrige gang, og LNT er derfor meget synlig paa overflaten, mytji falanga ja. men for folk flest er livet mer eller mindre det samme. u-hjelpsprosjektene analyserer folket og levemaaten opp og ned, og man har kommet veldig langt i aa definere hva som er problemet med svibruk.

luftforurensningen opp i dalene er i svisesongen er direkte helsefarlig, mye vaerre enn i sentrum av vientiane, alt ifoelge dr biofysikk soon to be even angell-petersen.

problemet er foruten luftforurensing foerst og fremst at denne metoden er lite sustainable over tid. ettersom vegetasjonen boer gro 10-15 aar mellom hver gang man brenner saa kreves store landomraader. selv med en folketetthet som er bare litt stoerre enn norges, er det ikke landomraader nok.

saa hva kan man gjoere da? de forslagene jeg har hoert om er
- dyrke alternative corps (sukker, groennsaker, kaffe)
- produsere og selge non-timber products (frukt, krydder, kvae,..etc.. produkter som ikke forutsetter kutting av traer)
- drive med lifestocks, de vanligste er idag ku, gris, hoene og hund.
- gaa tilbake til opium
det siste er ikke et politisk korrekt forslag, men opium er iforhold til baerekraftig jordbruk et genialt produkt.

vi fikk sjoel oppleve problemene med egne oeyne. utenfor nasjonalparken er ikkje mykje korkje primaer eller sekundaer skog igjen.

turistene (slike som oss) derimot kommer for aa se ekte, ville mennesker. helst skal vi oppleve samfunn totalt uberoert av moderne sivilasjon, moete mennesker i tradisjonelle klesdrakter som hopper og danser mens de dyrker ris og smiler soett to; de fremmede saa vi faar tatt noen fine bilder. alt skal helst gjoeres paa en dagstur med tuk-tuk taxi fram og tilbake til hotellet.

noen blir nok litt skuffet. ettersom alle drar til de samme tre landsbyene er folkene blitt godt vant til turister. de har faktisk laert seg at de kan selge armbaand til 2 kroner stykket. dessuten har de faatt vestlige klaer (overalt i nord-laos, uansett hvor langt uti bushen man kommer har ungene likedanne "sweethart" t-skjorter. historien bak dette vil jeg gjerne finne utav).

men bortsett fra disse tingene er det faktisk ikke saa mye utvikling som har skjedd etter bronsealderen. man faar derfor oppleve en fremmed og annerledes kultur paa naert hold. de tror paa onde aander (og noen gode), skjaerer traer med kniver, gaar til bekken etter vann. de bygger husene sine selv og de dyrker maten sin selv, de har ikke pipe eller vinduer i husene sine (her oppe kan det vaere frost om vinteren), og kloakk og avfallsystemet er i sin helhet basert paa gris og hund, som de saa selv spiser etterpaa. naturalhusholdning og resirkulering.

en fransk lege som reiste her oppe paa 50-tallet ble forbloeffet over aa oppdage at sykdomsbilde var ulikt i nabolandsbyer ikke mer noen timers baattur fra hverandre. det forekom ikke handel, kommunikasjon eller samkvem mellom nabolandsbyer. han konkluderte med at tiltross for at dette var en katastrofe utviklingsmedssig for en sivilisasjon var det meget effektivt medisin mot utbredelse av smittsomme sykdommer.

menneskene beveger seg ikke utenfor landsbyens omraade om de ikke maa. hvorfor er det saann? det maa jo bety at de har det bra? eller er de bare fryktelig late?

vi fikk oppleve denne holdningen en kveld nede i sentrum av LNM (hovedstaden i provinsen). guesthouset vaart laa 7 km utenfor sentrum, da vi skulle tilbake klokka 9 paa kvelden var det ikke mulig aa oppdrive en eneste en av de uttalige tuktukene som i dagslys finnes overalt. vi proevde saa og haike med/stoppe biler som kjoerte riktig vei. deretter begynte vi aa spoerre alle menneksen vi saa, banket paa doera der det stod en bil utenfor for aa preve aa faa noen til aa kjoere oss. det ble ikke lagt skjul paa at vi var villige til aa betale for aa slippe aa gaa 1,5 t. det fantastiske var at ingen, ikke en eneste person var interessert, ikke engang interessert i aa diskutere pris. men ikke her, de er av den oppfatning at aa ha nok er bra nok.


selv om dette var ektremt irriterende der og da var det ganske herlig aa tenke paa i ettertid. vi kunne jo betalt dem en maanedsloenn for 20 minutters arbeid, men neida, de hadde annet aa gjoere. se paa tv, eller spille kort, eller drikke oel med kompisene sine. i norge skulle jeg klart aa skaffe meg 20 miutters haik for en maanedsloenn rimelig kjapt.

det ligger noe her som forklarer hvorfor landet er slik det er: lite utviklet, men et fantastisk hyggelig og avslappende sted aa vaere.