fortsettelsesstory:
...bortenfor huttiheita.....en serie i ikke saa altfor mange flere deler.

jauda..det var en ekte opimumsaaker vi gikk oss paa. en ordentig pen og fin en og.

det gaar an aa skrive lenge og lengre enn langt om opium og laos. kortversjonen er at planten kommer fra kina, den ble innfoert av engelskmennene, kultivert av franskmennene og industrialisert av amerikanerne. det dyrkes foerst og fremst for salg, men roeykes ogsaa som medisin og rusmiddel av de lokale. opiumsavhengighet blant boender er et problem i noen landsbyer, mens andre steder klarer de seg bra.

det er offisielt ikke lov aa dyrke dette, men i dette stroeket har ikke loven kommet fram ennaa.

men....for aa ikke aa gjoere denne historien for lang...
rett etter aakeren kom vi fram til en landsby som het njanjung. landsbyen ligger paa ca 1400 meter paa en fin rygg med utsikt over hele dalfoeret. her ble vi tatt imot av landsbyhoevdingen som gode venner og behandlet med respekt og omsorg.

vi ble innlosjert i hans toetasjers bambushytte sammen med kone og 5 barn. i foerste etasje jobber man med bomullspinning, veving og malaging. i andre etasje sover og spiser man. hoevdingen var 38 aar, sprudlende smilende men med stor autoritet. han var en av to som kunne snakke laotisk.
landsbyhoevdingen

ungene hadde aldri sett hvite mennesker foer. det ble saaledes mye oppmerksomhet paa oss. det hele var en ganske absurd opplevelse, som naar snekker andersen kom til julenissefamilien. han trodde det var han som var normal og de som var rare, men for de er det jo helt omvendt.

landsbyhoevdingens far
landsbyhoevdingens datter

alle vaare handlinger og den minste bevegelse ble studert, kommentert og heftig debattert. det hadde vaert saa vanvittig morsomt og visst hva de snakket om. feks da vi dro fram dasspapir. det hadde de aldri sett foer. eller en sovepose eller kontaktlinser eller..ja - hver enkelt ting vi hadde i sekken kunne underholdt dem en hel kveld.

det var vanskelig aa ta bilde - spesielt av unger og kvinner var redde.

paa omvisning1
(legg merke til ungene paa flukt fra kameravinkelen.)

elise viser frem kameraet sitt uten aa la det peke paa dem - en avledningsmanoever

middag med marsboere (i moerkt og roeykfyllt lokale).

mennene benytter vanlige klaer, mens kvinner gaar i tradisjonelle klaer.

vevende kvinne
flere kvinner

vi var ganske slitne etter en lang marsj og klokka ni kroep vi ned i soveposen og lukket oeynene. da reiste hoevdingen seg, sa et par ord og tilskuerne paa ca 30 i tallet maatte saa gaa hjem til aa legge seg. showet over for idag.

men da startet gammelkaras aften. mens vi laa aa sov eller proevde aa sove, satt kara og roeykte opium ved sengekanten vaar fram til klokka 3 paa natta. ventilasjonen var ikke all verden, saa enten vi ville eller ikke fikk vi alle vaar dose med narkotika denne natta.

klokka 4 gol den foerste hanen..
det var fantastisk hyggelig stede aa vaere. men er temmelig intenst. etter aa ha styrtet 4 kopper med risbrennevin til frokost var det derfor deilig aa begynne aa vandre neste morgen.


elise - glad og smaafull paa morrakvisten - med en liten opiumsblomst som et minne fra natten. landsbyen paa ryggen i bakgrunnen.

saa bars det vidare mot neste landsby. vi var alle veldig mette paa opplevelser

-denne landsbyen ligger feil!
veivalgsdiskusjon paa vei til muangmai.

i muangmai var det vi skulle moete henning, en tysker som jobber her et aar som skogbruksekspert. dette stedet er det vi utlendingene kaller huttiheita, lenger enn innhit er det ingen prosjekter som har kommet. kroettersiten inn til muangmai fortsetter inn til vietnam. (veien ble bygd av vietnam av krigsfanger under krigen). demme grensa er ikke aapen for utlendinger. det gjoer at det er en blindvei for turister og derfor heller ingen som drar hit.

selv etter kun ett og et halvt doegn i oedemarka var huttiheita for oss som aa komme til en oase, her var det groennt og varmt, guesthouse med senger og kiosker med cola og potetgull. det foeltes som vi hadde vaert paa ekspedisjon en uke.

saa slo den andre grunnregelen i laos til igjen - det er alltid en fest. henning inviterte oss paa bryllupp.


i neste episode fullfoerer deltagerne ekspedisjonen helt inntil bortenfor huttiheita. og knut faar endelig vist fram det offisielle brevet sitt.