ja det var det ja....

skremmende hvor fort sivilisasjonen og hverdagen innhenter meg, her sitter jeg igjen dag etter dag i et kontorlandskap på lysaker og prøver å jobbe meg nedover i mailbunken og aksjoner som hoper seg opp..... og det bekymringsløse, stressløse, alt-ordner-seg livet vi fikk en smakebit av på vår tur i Laos er så altfor langt unna.... men helt borte er det ikke, for vi kunne ikke unngå å ta lærdom av kulturen i knut sitt nye hjemland, å leve uten ordet stress i sin ordbok det er en kunst.

så om noen få strakser, når jeg blir ennå litt bedre på denne kunsten, så kommer mitt bidrag til reiseskildringen og hvordan det var å være på tur med to så fantastisk flotte karer som runar og knut i verden bortenfor huttiheita.

yosaielise