i hanoi er det godt og varmt men ikke saa ille trafikk som jeg hadde trodd.

idag skal jeg besoeke ho chi minh, alle vietnameseres elskede sovende bestefar. men igaar var det en som sa han hatet han. men det kunne han ikke si hoeyt. jeg blir tatt godt vare paa her. poenget med at jeg er her er aa intervjue vietnamesiske kandidater til neste aars utveksling til norge og laos. sjekke feks engelskkunnskaper og om de er gravide i 8'nde maaned.

i morgen tur til ha loy bay, havet har jeg ikke sett paa 7 maaneder og skal visst vaere veldig fint der nede.

vietmasere er annerledes enn laotere. de smiler litt mindre, smaaungene paa mopedstyret vinker ikke tilbake, naar jeg bestiller pannekake spoer de om jeg skal ha 2 eller 3.

igaar endte vi opp paa kaaokebar selvsagt, denne farsotten som har bredt seg gjennom hele oest-asia. av en eller annen grunn synes alle asiatere at toppen av moro er aa faa synge med mikrofon. han ene vietnamsern syntes ogsaa det var litt rart. karaoke fantes nesten ikke for 5 aar siden sa han, naa er det overalt.

men de fleste synger veldig bra skal det sies. nivaaet er hoeyere enn paa boersen paa sofienberg. jeg knallet til som vanlig med det som er blitt min karaoke spesial, nothings gonna change mylove for you.