krigen
er ikke helt ferdig med vietnam ennaa, det som gjorde sterkest inntrykk var krigsmuseumet fra "amerika krigen" som det heter her. alle har vi sett tusen filmer fra vietnam krigen og man skulle kanskje tro at vi var lei av aa hoere om dette.
men det blir noe helt annet aa se dette naar du er i vietnam - naar du kan koble bildene og historiene fra krigen til de ferske bildene og inntrykkene du har i hodet. folka du har moett, de smilende ansiktene du har sett hver dag, jentene paa mopedene sine, de soete smaaungene som leker i gata.
saa ser du bildene som ble tatt i My Lai foer og etter massakren. de samme ansiktene - men naa forknytte og skrikende ventende paa aa bli skutt. de samme smaa ungene, naa som doede kropper i veikanten. guttene hadde kommet gaande langs veikanten da soldaten skjoet mot de. den eldste av de 7-8 aar gammel falt over den yngste som for aa beskytte ham. soldaten fortsatte aa skyte til begge var doede.
ja det ble faktisk veldig sterkt. jeg maatte ut et par ganger for aa ta meg inn. graaten satt langt oppe i halsen.
museumet var lagt opp som en slags tribute til journalister og forografer som mistet livet under krigen. det var bildene deres som hang paa veggen, akkopagnert av historiene deres og hvordan de doede. det var jo nettopp arbeidet deres som gjorde at holdningene blant amerikanerne omsider snudde, som igjen foerte til at USA trakk seg ut.
museumet var stappa av folk. men alle var helt stille. ingen sa ett ord, vi gikk rundt i taushet, saa paa bildene, leste historiene. alle politikere, alle som styrer ett land boer ta seg en tur innom her.
Photo: Ronald Haeberle
"Guys were about to shoot these people. I yelled, 'hold it', and shot my picture. As I walked away, I heard M16s open up. From the corner of my eye I saw bodies falling, but I didn't turn to look."
men det blir noe helt annet aa se dette naar du er i vietnam - naar du kan koble bildene og historiene fra krigen til de ferske bildene og inntrykkene du har i hodet. folka du har moett, de smilende ansiktene du har sett hver dag, jentene paa mopedene sine, de soete smaaungene som leker i gata.
saa ser du bildene som ble tatt i My Lai foer og etter massakren. de samme ansiktene - men naa forknytte og skrikende ventende paa aa bli skutt. de samme smaa ungene, naa som doede kropper i veikanten. guttene hadde kommet gaande langs veikanten da soldaten skjoet mot de. den eldste av de 7-8 aar gammel falt over den yngste som for aa beskytte ham. soldaten fortsatte aa skyte til begge var doede.
ja det ble faktisk veldig sterkt. jeg maatte ut et par ganger for aa ta meg inn. graaten satt langt oppe i halsen.
museumet var lagt opp som en slags tribute til journalister og forografer som mistet livet under krigen. det var bildene deres som hang paa veggen, akkopagnert av historiene deres og hvordan de doede. det var jo nettopp arbeidet deres som gjorde at holdningene blant amerikanerne omsider snudde, som igjen foerte til at USA trakk seg ut.
museumet var stappa av folk. men alle var helt stille. ingen sa ett ord, vi gikk rundt i taushet, saa paa bildene, leste historiene. alle politikere, alle som styrer ett land boer ta seg en tur innom her.
Photo: Ronald Haeberle
"Guys were about to shoot these people. I yelled, 'hold it', and shot my picture. As I walked away, I heard M16s open up. From the corner of my eye I saw bodies falling, but I didn't turn to look."
posted by lanzetudor at 07:59
<< Home