Hanoi-Nah Trang-Saigon-Vientiane-The Bush-Vientiane-Bangkok
Prolog
Jeg hadde opprinnelig tenkt å bruke største delen av ferien i Vietnam, men fant etterhvert ut at det var dumt å ikke benytte seg av Knuts lokalkunnskaper om Laos. Heldigvis fikk jeg overtalt Knut til å møte meg i Vietnam før vi tok turen til Laos.
Hanoi
Etter en ganske vellykket flyreise med Aeroflot ankom jeg Hanoi ca. 24 timer etter at jeg forlot Norge. Jeg skjønte jeg hadde kommet til rett verdensdel da det hadde samlet seg et dusin arbeidere under flyvingen for å beskytte seg mot regnet i karakteristisk sittestilling. Fra denne stillingen gjør de alt spiser, hviler og gjør sitt fornødende. I taxien inn til byen kunne jeg se unge kjærestepar sitte på parkerte scootere to og to og kose, ikke noe klining kun klem. Kysse er noe du ikke gjør offentlig, som Knut sier; de liker å kysse, hjemme.
I Hanoi bør man egentlig sitte i noen timer på cafe og nyte trafikken. Scooterne svever inn i krysset, filtrerer seg sammen og kommer ut igjen like hele på mystisk vis. Som gnuer på flukt fra en løve. Jentene kjører ofte i tradisjonelle drakter, med tildekt ansikt mot solen og silkehansker. Trafikken i Hanoi er en estetisk nytelse.
Midt i trafikken Hanoi
Hvis man liker øl og det gjør de fleste nordmenn bør man finne en lokal bia hoi plass. Bia hoi betyr fatøl og det er mange resturanter som har sin egenproduserte øl. Ølet er lyst og smaker helt ok, prisen er mer enn ok, det er nesten gratis. Jeg husker ikke i farten om jeg betalt 2 eller 5 kroner for to liter øl, men det spiller egentlig ingen rolle. Bia Hoi er m.a.o. bra, men det er stort sett menn som tilbringer tiden på disse resturantene. En kvinnelig Vietnameser fortalte meg at mennene unnskyldte seg med at de mått tilbringe mye tid der for å skaffe seg et nettverk, sånn sett var det en del av jobben å sitte der og drikke. Hun fortalte meg at hun ikke helt kjøpte det argumentet og jeg måtte si at jeg heller ikke gjorde det. Jentene i Vietnam drikker stort sett ikke alkohol og ikke røyker de heller. Med så mange og populære bia hoi plasser skulle man tro at alkholisme er et stort problem i Vietnam og det er det muligens, det eneste jeg kan si er at jeg knapt så en synlig full person på disse stedene.
Ho Chi Minh er fortsatt populær i Vietnam og spesielt i nord. Derfor måtte jeg ha med meg Mausoleet der han ligger og hviler. Balsamert i god kommunistisk ånd. Han døde mot slutten av Vietnam krigen og de fikk en russisk ekspert til å utføre jobben, mye av jobben ble visst gjort i jordhuler for å beskytte seg mot bomber. Når det er sagt fikk jeg ikke med meg den ene tingen jeg skulle gjøre i Hanoi, det stengte klokka 12 for ikke å åpne igjen før neste dag og jeg som skulle ta toget ellve samme kveld. Ja, ja det værste er ikke å måtte dra til Hanoi en gang til i livet. Nå er ihvertfall dere advart.
Jeg fikk meg isteden en tur i en vakker park rett ved.
Ja etter to dager i Hanoi, skulle jeg videre med toget sørover, på dette toget skulle jeg møte Knut neste morgen i Dong hoi.
Togene i Vietnam er de beste jeg har reist med noensinne og jeg reiste ikke på øverste klasse engang. Toget gikk ikke før 23 så det var bare å finne riktig seng, ta ut det rene lakenet som lå klart og sove. Tidlig neste morgen kom Knut på toget.
På toget fikk vi servert lunj og middag i tillegg kunne vi slå ihjel tida i resturant vogna med en øl eller to. Selvfølgelig til veldig overkommelige priser. Toget gikk presist og ankom Nah Trang som var vårt mål kanskje ti minutter forsinket og da snakker jeg om en 24 timers tur. Hvis dere skal reise rundt i Vietnam glem buss, hvis dere da ikke på død og liv skal reise på billigste måte.
Vietnamesere har sovehjerte, damen i bakgrunnen lå og sov mesteparten av den tiden vi var på toget. Ungene måtte finne på moroa selv
Nha Trang
Vi ville til en strand, valget stod mellom Nha Trang og Mui Ne. Vi valgte Nah Trang, men skulle valgt Mui Ne. Det positive med Nha Trang er at det er en ganske stor by, ca. 300 000 innbyggere. Bakdelen er at den er tatt av masseturismen. Jeg har ikke noe imot å være masseturist i Hellas, men i Vietnam var jeg ikke helt forberedt på det. Vi var på disko hvor de festet til klokka 06.00, lenge etter at Vietnameserne hadde stått opp. Det var gutter der i rosa dress og drita fulle Irske jenter. Folk drev med nakenbading på stranda når Vietnameserne tok morgenturen sin. Det er lite fintfølende.
Generelt tror jeg ryggsekkturister har bedre evne til å sette seg inn i kulturen i landene de kommer til enn folk som blir fraktet inn i fly til ferdigbestillt hotell. På den annen side så har ryggsekkturister en tendens til å tro at de vanvittig smarte, miljøvennlige og kule fordi de greier å reise rundt i verden med en ryggsekk.
Vietnam S-S-Saigon
Jeg husker ikke om Knut har omtalt dette, men jeg fikk høre flere steder at det er stor forskjell mellom nord og sør Vietnam. Jeg skal ikke gi meg ut for å ha inngående kjennskap til hverken Hanoi eller Saigon etter to-tre dager i hver by, men jeg tror kanskje forskjellene er i ferd med å bli mindre. Det var flere ungdommer i t-skjorter i sør, færre i tradisjonelle kostymer, men folket er stort sett det samme. Bia Hoi er populært i begge byene. De er ganske glade i Ho Chi Minh.
Det som ga størst inntrykk i Saigon var museet som en gang het "Museum of Chinese and American War Crimes" og som nå heter "War Remnants Museum". Akkurat det navneskiftet sier ganske mye. Det var tungt å komme seg gjennom dette museet. Det var hovedsaklig bilder med tekst under, jeg har jo sett noen av bildene før, men å se dem etter å ha vært i landet en uke og møtt menneskene gjorde sterkt inntrykk. I siste del av utstillingen har de et sitat av Robert S.McNamara som jeg tror var amerikanernes øverstkommanderende i Vietnam "Yet we were wrong, terribly wrong. We owe it to future generations to explain why". Det at de fremhever dette viser etter min mening deres evne til å tilgi og legge ting bak seg. Akkurat som de godtok unnskyldningen. En nesten komisk situasjon var guiden for vitnamesiske besøkende som hadde t-skjorte med teksten "America". Jeg syns jeg ser guidene på hjemmefrontmuseet i Oslo på 60 tallet med tysk flagg på skjorta. Ikke særlig sannsynlig nei.
Jeg hadde opprinnelig tenkt å bruke største delen av ferien i Vietnam, men fant etterhvert ut at det var dumt å ikke benytte seg av Knuts lokalkunnskaper om Laos. Heldigvis fikk jeg overtalt Knut til å møte meg i Vietnam før vi tok turen til Laos.
Hanoi
Etter en ganske vellykket flyreise med Aeroflot ankom jeg Hanoi ca. 24 timer etter at jeg forlot Norge. Jeg skjønte jeg hadde kommet til rett verdensdel da det hadde samlet seg et dusin arbeidere under flyvingen for å beskytte seg mot regnet i karakteristisk sittestilling. Fra denne stillingen gjør de alt spiser, hviler og gjør sitt fornødende. I taxien inn til byen kunne jeg se unge kjærestepar sitte på parkerte scootere to og to og kose, ikke noe klining kun klem. Kysse er noe du ikke gjør offentlig, som Knut sier; de liker å kysse, hjemme.
I Hanoi bør man egentlig sitte i noen timer på cafe og nyte trafikken. Scooterne svever inn i krysset, filtrerer seg sammen og kommer ut igjen like hele på mystisk vis. Som gnuer på flukt fra en løve. Jentene kjører ofte i tradisjonelle drakter, med tildekt ansikt mot solen og silkehansker. Trafikken i Hanoi er en estetisk nytelse.
Midt i trafikken Hanoi
Hvis man liker øl og det gjør de fleste nordmenn bør man finne en lokal bia hoi plass. Bia hoi betyr fatøl og det er mange resturanter som har sin egenproduserte øl. Ølet er lyst og smaker helt ok, prisen er mer enn ok, det er nesten gratis. Jeg husker ikke i farten om jeg betalt 2 eller 5 kroner for to liter øl, men det spiller egentlig ingen rolle. Bia Hoi er m.a.o. bra, men det er stort sett menn som tilbringer tiden på disse resturantene. En kvinnelig Vietnameser fortalte meg at mennene unnskyldte seg med at de mått tilbringe mye tid der for å skaffe seg et nettverk, sånn sett var det en del av jobben å sitte der og drikke. Hun fortalte meg at hun ikke helt kjøpte det argumentet og jeg måtte si at jeg heller ikke gjorde det. Jentene i Vietnam drikker stort sett ikke alkohol og ikke røyker de heller. Med så mange og populære bia hoi plasser skulle man tro at alkholisme er et stort problem i Vietnam og det er det muligens, det eneste jeg kan si er at jeg knapt så en synlig full person på disse stedene.
Ho Chi Minh er fortsatt populær i Vietnam og spesielt i nord. Derfor måtte jeg ha med meg Mausoleet der han ligger og hviler. Balsamert i god kommunistisk ånd. Han døde mot slutten av Vietnam krigen og de fikk en russisk ekspert til å utføre jobben, mye av jobben ble visst gjort i jordhuler for å beskytte seg mot bomber. Når det er sagt fikk jeg ikke med meg den ene tingen jeg skulle gjøre i Hanoi, det stengte klokka 12 for ikke å åpne igjen før neste dag og jeg som skulle ta toget ellve samme kveld. Ja, ja det værste er ikke å måtte dra til Hanoi en gang til i livet. Nå er ihvertfall dere advart.
Jeg fikk meg isteden en tur i en vakker park rett ved.
Ja etter to dager i Hanoi, skulle jeg videre med toget sørover, på dette toget skulle jeg møte Knut neste morgen i Dong hoi.
Togene i Vietnam er de beste jeg har reist med noensinne og jeg reiste ikke på øverste klasse engang. Toget gikk ikke før 23 så det var bare å finne riktig seng, ta ut det rene lakenet som lå klart og sove. Tidlig neste morgen kom Knut på toget.
På toget fikk vi servert lunj og middag i tillegg kunne vi slå ihjel tida i resturant vogna med en øl eller to. Selvfølgelig til veldig overkommelige priser. Toget gikk presist og ankom Nah Trang som var vårt mål kanskje ti minutter forsinket og da snakker jeg om en 24 timers tur. Hvis dere skal reise rundt i Vietnam glem buss, hvis dere da ikke på død og liv skal reise på billigste måte.
Vietnamesere har sovehjerte, damen i bakgrunnen lå og sov mesteparten av den tiden vi var på toget. Ungene måtte finne på moroa selv
Nha Trang
Vi ville til en strand, valget stod mellom Nha Trang og Mui Ne. Vi valgte Nah Trang, men skulle valgt Mui Ne. Det positive med Nha Trang er at det er en ganske stor by, ca. 300 000 innbyggere. Bakdelen er at den er tatt av masseturismen. Jeg har ikke noe imot å være masseturist i Hellas, men i Vietnam var jeg ikke helt forberedt på det. Vi var på disko hvor de festet til klokka 06.00, lenge etter at Vietnameserne hadde stått opp. Det var gutter der i rosa dress og drita fulle Irske jenter. Folk drev med nakenbading på stranda når Vietnameserne tok morgenturen sin. Det er lite fintfølende.
Generelt tror jeg ryggsekkturister har bedre evne til å sette seg inn i kulturen i landene de kommer til enn folk som blir fraktet inn i fly til ferdigbestillt hotell. På den annen side så har ryggsekkturister en tendens til å tro at de vanvittig smarte, miljøvennlige og kule fordi de greier å reise rundt i verden med en ryggsekk.
Vietnam S-S-Saigon
Jeg husker ikke om Knut har omtalt dette, men jeg fikk høre flere steder at det er stor forskjell mellom nord og sør Vietnam. Jeg skal ikke gi meg ut for å ha inngående kjennskap til hverken Hanoi eller Saigon etter to-tre dager i hver by, men jeg tror kanskje forskjellene er i ferd med å bli mindre. Det var flere ungdommer i t-skjorter i sør, færre i tradisjonelle kostymer, men folket er stort sett det samme. Bia Hoi er populært i begge byene. De er ganske glade i Ho Chi Minh.
Det som ga størst inntrykk i Saigon var museet som en gang het "Museum of Chinese and American War Crimes" og som nå heter "War Remnants Museum". Akkurat det navneskiftet sier ganske mye. Det var tungt å komme seg gjennom dette museet. Det var hovedsaklig bilder med tekst under, jeg har jo sett noen av bildene før, men å se dem etter å ha vært i landet en uke og møtt menneskene gjorde sterkt inntrykk. I siste del av utstillingen har de et sitat av Robert S.McNamara som jeg tror var amerikanernes øverstkommanderende i Vietnam "Yet we were wrong, terribly wrong. We owe it to future generations to explain why". Det at de fremhever dette viser etter min mening deres evne til å tilgi og legge ting bak seg. Akkurat som de godtok unnskyldningen. En nesten komisk situasjon var guiden for vitnamesiske besøkende som hadde t-skjorte med teksten "America". Jeg syns jeg ser guidene på hjemmefrontmuseet i Oslo på 60 tallet med tysk flagg på skjorta. Ikke særlig sannsynlig nei.
posted by Harald at 20:22
<< Home