Laos i vekst?

Som nyfrelst blåruss må jeg skrive litt om de økonomiske fremtidsutsiktene i Laos. Laos er et fattig land. ikke fattig nok til TV2-nyhetene, det er få som sulter og sjelden store naturkatastrofer. Men i store deler av landet mangler de mye basis innen medisiner, utdanning, infrastruktur osv. Barnedødelighet er høy og gjsn levealder lav.

Makro-økonomiske teorier sier at det er tre hovedkriterier for å skape økonomisk vekst: fri handel, eiendomsrett og ytringsfrihet. Laos kan vel neppe sies å oppfylle noen av disse i særlig grad - likevel tror jeg hovedårsaken til stagnasjon er noe annet. Økonomene tar nemlig en ting for gitt - initiativ.

Laoterne virker generelt å være ganske fornøyd med status quo. De er fornøyd med å bo i landsbyen sin, ha jobben eller jordlappen sin, få lønna/maten sin og nyte tiden sammen med familie og venner. Selv feriefalanger med feite lommebøker kunne ikke rokke ved det. Når selgere er mer fornøyd med å ikke selge enn å diskutere pris, eller når en sykkelutleier lar folk sove på jobb så de går glipp av en halv månedslønn fordi syklene ikke er klare - da bryter økonomiske teorier sammen. Drivkraften om å få mer er grunnprinsippet alt bygger på. Nå skal jeg ikke si at den drivkraften ikke finnes i Laos, men den virker betydelig mindre enn andre steder. Noen vil sikkert forklare dette med kommunistisk styre osv - jeg tror det går dypere enn det. Kontrasten til Kambodsja og Vietnam er stor, og de har like lang kommunistisk fartstid som Laos. Jeg tror forklaringen er så vag som kultur. For å bruke et hjemlig eksempel: Laotere er som nordtrøndere, kambodsjanere som sunnmøringer.

Spørsmålet er hvordan man skal drive bærekraftig utviklingshjelp i Laos. Nå virker det som om mye av prosjektene er konsentrert rundt kompetanse og infrastruktur, tradisjonelle virkemidler for å skape vekst i utviklingsland. Men vil dette hjelpe i Laos om ikke de grunnleggende drivkreftene fungerer? Er det nødvendig å utvikle kulturen først? Er det i tilfelle bra? Laoterne er kanskje ikke de mest iniativrike menneskene jeg har møtt, men du verden så hyggelige og sjarmerende.

Ok, nok om det og tilbake til denne sidens hovedtema - horer. Etter 10 dager i Kambodsja har jeg enda ikke blitt spurt om jeg vil være med å sove. Til gjengjeld har dialogen med praiende tuktuk-sjåfører (minst 1 i minuttet når man går gatelangs) et relativt fast forløp. Etter at vi har blitt enige om at jeg a) ikke vil bli kjørt til Killing Fields og b) trives ganske godt med å gå akkurat nå, kommer det gjerne: "You look lady". I starten gjorde jo dette meg litt usikker, men etter å ha dobbelsjekket fremtoningen flere ganger kom jeg til at det må være den andre betydningen.

Ellers er Kambodsja også et flott land å reise i, en tur nedom Phnom Penh og Angkor Wat anbefales om man først er i området.