Intressant ny bok som er kommet ut om expat og bistandsmiljoeer.

http://www.klassekampen.no/Arkivsamling/Arkiv/2004/Oktober/16/245283

Jeg kjenner igjen masse av de tingene som nevnes i denne artikelen.

Utenlandsarbeider eliten er de med de feteste jobbene og mest penger. De jobber for UN, ambassadene eller er konsulenter. De er liksom de aller aller kuleste. Veldig sjelden man ser disse folkene, de holder seg paa steder der ikke vanlig folk har tilgang. Jeg har en gang vaert paa et saannt arrangement der jeg fikk se noen av disse. Ble invitert paa mottakelse hos den tyske ambassadoeren som foelge til hushjelpen min (hun har studert i Oest-Tyskland paa 80-tallet). Haandhilste paa ambassadoerfruen som sa Guten Aben til meg.

Her var det mye fint folk og slitsom stemning men det var gratis Weiss bier og Bratwurst.

Saa har vi de grodd faste-expatene. De kjennetegnes ved daarlig hud, oelmager og laotiske fruer. De har ikke alltid saa mye penger, men mer enn nok selvfoelgelig. De er veldig avslappede (eller slappe) og lette aa prate med, men har nok mistet litt av virkelighets oppfattelsen. De vil slite med aa fungere i hjemlandet for de har vennet seg til et helt annet liv uten forpliktelser, bekymringer. De er grove i kjeften og umoralske men er innerst inne godhjerta fyrer som ikke vil noen vondt.

Jeg har tenkt litt paa om jeg ogsaa ville endt opp slik?