rotter del II
..continued..
det er nemlig slik at rotter ikke bare er kapable til aa gnage hull i staalnetting, de kan ogsaa klatre oppover vertikale vegger av staalnetting forsaa aa gnage hull der.
det var ikke tilstrekkelig aa mure igjen groundlevel iforhold til
vinduskarmen. rotta hadde laget et nytt hull lenger opp.
for aa demonsterere sin overlegenhet over den dumme falangen hadde de boltret seg ekstra denne natten. lort og drit over hele gulvet og inni alle kjoekkenskapene og tiogmed rett utenfor soverommet mitt hadde de lagt igjen visittkort.
- bare pass deg, vi veit hvor du bor
ikke nok med det, dramatikken toppet seg da jeg skulle steke meg et ostesmoerbroed samme ettermiddag
- idet jeg skrur paa gassen hoerer jeg lyder inni ovnen.
gassen tenner ikke ved foerste forsoek, heller ikke andre, men paa tredje forsoek tennes gassen og da ble det liv og leven i ovnen skal jeg si deg.
foer jeg har rukket aa tenke over hva som skjer er det to rotter som fyker opp langs veggen bak gassovenen og stanger mot hullet i nettingen 20 centimeter fra oeret mitt. men de bommer og detter ned oppaa kaffekjelen for saa aa treffe selve gassflammen derunder.
hvem som var reddest og hvem skrek hoeyest?
jeg hylte som en smaajente, spurtet ut av kjoekkenet, lukket og laaste kjoekkendoeren og holdt for oerene. det tok noen minutter foer jeg var rede for aa gaa innigjen.
men jeg gnagde i meg ostisene, hardt ytenkende paa alt annet enn muligheten for at det var en viss eim av svidd rottehale i lufta.
episoden foerte til at forholdet oss i mellom ble enda mer spent.
rottene kom oftere og oftere paa besoek, naa ikke bare om natten men
i fullt dagslys og tom mens jeg var paa kjoekkenet. de var ikke redde for meg lenger.
noe maatte gjoeres.
jeg innsaa at det var kun en loesning paa dette problemet - aa anskaffe katt.
jeg har aldri hatt en katt, jeg er tilogmed allergisk mot katter. men dette var mindre probelemer i denne sammenhengen. a man gotta do what a mans gotta do.
idag skriver vi dag 3 og katten er virkelig i ferd med aa bli husvarm. dette etter ett doegn med fullstendig paralyse, ingen matlyst og ingen interesse for rotter.
den har fortsatt ikke drept noen rotter, men har begynt aa vise interesse for arten.
hvertfall naar det ikke er noe annet aa gjoere som er mer spennende, som spurte
konkurranser med meg over stuegulvet, klatre oppoever bena mine eller ligge i senga aa se paa tv.
Paa laotisk heter alle katter Mjeo, men min katt har faatt navnet Bartolomeus i kraft av sin lille soete Hitler bart.
For meg er hele episoden utrolig laererik og det er spennende aa feolge den daglige jakten. jeg har sverget doed over rottene og det vil skje, kun et spoersmall om tid.
we gonna stand the line till the job is done
det er ogsaa interessant aa foelge kattens sosialiseringskurve, hvordan oppfoerselen
forandrer seg etter hvert som den blir varm i troeya. kjenner igjen mye av meg selv.
vanvittig hva man laere gjennom et utvekslingsprogram i et fremmed land.
Bartolomeus med sin tidligere eier.
det er nemlig slik at rotter ikke bare er kapable til aa gnage hull i staalnetting, de kan ogsaa klatre oppover vertikale vegger av staalnetting forsaa aa gnage hull der.
det var ikke tilstrekkelig aa mure igjen groundlevel iforhold til
vinduskarmen. rotta hadde laget et nytt hull lenger opp.
for aa demonsterere sin overlegenhet over den dumme falangen hadde de boltret seg ekstra denne natten. lort og drit over hele gulvet og inni alle kjoekkenskapene og tiogmed rett utenfor soverommet mitt hadde de lagt igjen visittkort.
- bare pass deg, vi veit hvor du bor
ikke nok med det, dramatikken toppet seg da jeg skulle steke meg et ostesmoerbroed samme ettermiddag
- idet jeg skrur paa gassen hoerer jeg lyder inni ovnen.
gassen tenner ikke ved foerste forsoek, heller ikke andre, men paa tredje forsoek tennes gassen og da ble det liv og leven i ovnen skal jeg si deg.
foer jeg har rukket aa tenke over hva som skjer er det to rotter som fyker opp langs veggen bak gassovenen og stanger mot hullet i nettingen 20 centimeter fra oeret mitt. men de bommer og detter ned oppaa kaffekjelen for saa aa treffe selve gassflammen derunder.
hvem som var reddest og hvem skrek hoeyest?
jeg hylte som en smaajente, spurtet ut av kjoekkenet, lukket og laaste kjoekkendoeren og holdt for oerene. det tok noen minutter foer jeg var rede for aa gaa innigjen.
men jeg gnagde i meg ostisene, hardt ytenkende paa alt annet enn muligheten for at det var en viss eim av svidd rottehale i lufta.
episoden foerte til at forholdet oss i mellom ble enda mer spent.
rottene kom oftere og oftere paa besoek, naa ikke bare om natten men
i fullt dagslys og tom mens jeg var paa kjoekkenet. de var ikke redde for meg lenger.
noe maatte gjoeres.
jeg innsaa at det var kun en loesning paa dette problemet - aa anskaffe katt.
jeg har aldri hatt en katt, jeg er tilogmed allergisk mot katter. men dette var mindre probelemer i denne sammenhengen. a man gotta do what a mans gotta do.
idag skriver vi dag 3 og katten er virkelig i ferd med aa bli husvarm. dette etter ett doegn med fullstendig paralyse, ingen matlyst og ingen interesse for rotter.
den har fortsatt ikke drept noen rotter, men har begynt aa vise interesse for arten.
hvertfall naar det ikke er noe annet aa gjoere som er mer spennende, som spurte
konkurranser med meg over stuegulvet, klatre oppoever bena mine eller ligge i senga aa se paa tv.
Paa laotisk heter alle katter Mjeo, men min katt har faatt navnet Bartolomeus i kraft av sin lille soete Hitler bart.
For meg er hele episoden utrolig laererik og det er spennende aa feolge den daglige jakten. jeg har sverget doed over rottene og det vil skje, kun et spoersmall om tid.
we gonna stand the line till the job is done
det er ogsaa interessant aa foelge kattens sosialiseringskurve, hvordan oppfoerselen
forandrer seg etter hvert som den blir varm i troeya. kjenner igjen mye av meg selv.
vanvittig hva man laere gjennom et utvekslingsprogram i et fremmed land.
Bartolomeus med sin tidligere eier.
posted by lanzetudor at 08:30
<< Home