snart ferdig

naa er det skremmende lite tid igjen for meg her.

hver dag er det noen som spoer meg om hvor lenge jeg har igjen - hver gang faar jeg et lite stikk i magen.

jeg har faatt mange venner her og det kommer til aa bli forfredelig trist aa si farvel (fysj for en klisje). det er allerede trist. jeg skal bare bli borte aa aldri se de igjen. det er jo omtrent som aa doe.
- men du kommer tilbake ? spoer de meg.
jeg tror jeg kommer tilbake engang, men om framtiden er det ikke saa lett aa spaa.

proever meg paa en kort oppsummering av dette aaret:

fase I
nov-april. toert og fint vaer. kjoelige netter.
alt er nytt og spennende. ingen store problemer, men tusen nye inntrykk hverdag og man har ikke kontroll paa hverdagen. vet aldri hva som skal skje eller hvordan man skal oppfoere seg. foele seg fram
vaeret er ok. nok av venner. nok av aktiviteter. tenker at her kan jeg godt tenke meg aa vaere mer enn ett aar.

fase II
mai-august
regntid, varm og klamt. valget staar mellom konstant saar hals pga air condition eller klamme svette netter og daarlig soevn. lei av alt som er "nytt og spennende". lite aa gjoere paa jobb. mange venner er opptatt paa fieldsurvey.
oppsoeker nye miljoer med blandet resultat. innser at jeg aldri kommer til aa bosette meg i et slikt land. droemmer om norske fjell og regnvaer.

fase III
september - desember
vaeret er igjen kjoeligere og toerrere men jeg er varm i troeya og toerr bak oerene. har funnet ut hva jeg liker og hvem jeg liker. spennende arbeidsoppgaver paa jobben. finner mine egne rutiner paa jobb og fritid som til forveksling minner om de jeg hadde i norge.


konklusjon naa er at jeg trives veldig godt og foeler at livet jeg lever ikke er saa annerledes enn det jeg hadde i norge. men blir hver eneste dag slaatt i bakken av forundring over det jeg ser og opplever som er saa annerledes. dette er foerst og fremst mellom menneskelige ting. hvordan deres priotitering av hva som er viktig er saa annerledes fra hos oss.

jeg oppfoerer meg ganske laotisk, men tenker fortsatt norsk.