Angkor Wat - Kambodsja
Etter 10 uforglemmelige dager i Laos og et tårevått farvel med broder og superguide Knut i Vientiane, dro Falang Travels bortsett fra Katrine videre til Siem Reap, Kambodsja. Her ligger Angkor Wat, tempelruiner bygd i år 900- 1100, under Khmer ? Dynastiets storhetstid. Et område på mange kilometer med imponerende byggverk i stein, blant verdens underverk på linje med den kinesiske mur og pyramidene i Egypt.
En ganske stor turistfelle med japanere og amerikanske pakketurister i 60-åra, og til tider overfylt på de mest berømte ruinene. Men man kunne også finne noen mer tilbaketrukne perler, der man kjente at tempelmystikken fortsatt levde; der store trær hadde begynt å vokse over ruinene, eller en mektig solnedgang over tempel og rismarker.
For 10 år siden var det nesten ikke turister her, pga krig, strengt Pol Pot regime og fare for landminer. Nå har de åpnet seg mot den vestlige verden og det kryr av fancy hoteller med neonlys og Las Vegas stemning.
Utenfor templene yrer det av barn som snakker flytende engelsk og 5 andre språk og selger postkort og silkeskjerf. De har selgertalent og sjarm, lærte for eks å si Ingeborg med perfekt uttale på første forsøk, noe ingen annen utlending hittil har klart. De er skitne og barbeinte og desperate etter å selge. Men ikke så rart kanskje når man tenker på at dette er verdens fattigste land, og det kryr av feite turister med tjukke seddelbunker som ikke merker det engang om en 20dollarseddel ramler på bakken, noe som er ca en månedslønn for dem.
På gatene er det også mange landmine-offer som humper rundt på krykker, og som ser på oss turister med store triste øyne og rekker frem hånden etter penger der vi sitter på fortausrestaurant og koser oss med god mat og drikke og prøver å late som om vi ikke ser dem.
Noen av oss var også på foredrag og cellokonsert med en sveitsisk barnelege som driver 3 barnesykehus i Kambodsja. Tuberkulose og skarlagensfeber, som er så godt som utryddet i den vestlige verden, rammer nesten 50 % av befolkningen, og barna er de svakeste. Falske medisiner, billige antibiotika som gir barna bivirkninger og dårlig labutstyr som ikke kan oppdage om blod til blodoverføring er HIV-infisert, er noe av det denne sveitsiske legen prøver å jobbe i mot. Her fikk vi da i hvert fall gjort en god gjerning; nemlig å gi 350 ml av vårt friske blod til dette sykehuset. Så fikk vi da gjort noe for dette fattige landet foruten å legge igjen noen dollar på silkeskjerf, billig mat og sprit.
En ganske stor turistfelle med japanere og amerikanske pakketurister i 60-åra, og til tider overfylt på de mest berømte ruinene. Men man kunne også finne noen mer tilbaketrukne perler, der man kjente at tempelmystikken fortsatt levde; der store trær hadde begynt å vokse over ruinene, eller en mektig solnedgang over tempel og rismarker.
For 10 år siden var det nesten ikke turister her, pga krig, strengt Pol Pot regime og fare for landminer. Nå har de åpnet seg mot den vestlige verden og det kryr av fancy hoteller med neonlys og Las Vegas stemning.
Utenfor templene yrer det av barn som snakker flytende engelsk og 5 andre språk og selger postkort og silkeskjerf. De har selgertalent og sjarm, lærte for eks å si Ingeborg med perfekt uttale på første forsøk, noe ingen annen utlending hittil har klart. De er skitne og barbeinte og desperate etter å selge. Men ikke så rart kanskje når man tenker på at dette er verdens fattigste land, og det kryr av feite turister med tjukke seddelbunker som ikke merker det engang om en 20dollarseddel ramler på bakken, noe som er ca en månedslønn for dem.
På gatene er det også mange landmine-offer som humper rundt på krykker, og som ser på oss turister med store triste øyne og rekker frem hånden etter penger der vi sitter på fortausrestaurant og koser oss med god mat og drikke og prøver å late som om vi ikke ser dem.
Noen av oss var også på foredrag og cellokonsert med en sveitsisk barnelege som driver 3 barnesykehus i Kambodsja. Tuberkulose og skarlagensfeber, som er så godt som utryddet i den vestlige verden, rammer nesten 50 % av befolkningen, og barna er de svakeste. Falske medisiner, billige antibiotika som gir barna bivirkninger og dårlig labutstyr som ikke kan oppdage om blod til blodoverføring er HIV-infisert, er noe av det denne sveitsiske legen prøver å jobbe i mot. Her fikk vi da i hvert fall gjort en god gjerning; nemlig å gi 350 ml av vårt friske blod til dette sykehuset. Så fikk vi da gjort noe for dette fattige landet foruten å legge igjen noen dollar på silkeskjerf, billig mat og sprit.
posted by Ingeborg Landstad at 16:08
<< Home