rapport fra jungelen del I
her er en reisereportasje fra ingeborg som jeg fant som jeg synes at var saa fin (spesielt det om guiden) at jeg legger den inn uten hennes tillatelse , skrevet ca midtveis paa turen:
Et lite livstegn fra oss i Laos, hvor vi saa langt har hatt noen
fantastiske dager. Foerst to dager hos Knut i hovedstaden Vientiane, deretter 4
dager i bushen. Vi tok fly til Xam Neua, og deretter elvebaat og buss gjennom
ensomme smaa landsbyer.Og naa er vi nettopp ankommet Louang Prabang,
hvor kongen bodde foer, og hvor det er masse fine hus og templer. Og en del
turister.
Men de siste fire dagene har vi vaert de desidert eneste turistene.
Alle barna kom loepende henrykt hvert eneste sted vi var. En liten landsby
vi besoekte i gaar, dit kom vi med baat, og det gikk ingen bilvei dit.
Sist de hadde sett en falang (hvit mann) var for over ett aar siden. Og naa var
vi plutselig aatte falanger. Vi fikk se skolen deres, hvor alle barna sang
for oss, og saa sang vi for dem, ja vi elsker og hanen stend paa
stabburshella, og saa laerte vi dem bro bro brille. Og saa fikk de postkort fra Norge, som de flokket seg rundt, boeker og bilder er ikke noe de ser saa ofte. Og
en liten gutt fikk et postkort med bilde av troll av meg, noe som var
veldig populaert, alle barna llo og pekte og flokket seg rundt ham, selv
passet han veldig godt paa saa ingen tok kortet fra ham, etterpaa satt han lenge
stille for seg selv og bare saa og saa paa trolltegningene.
Katrine, den eneste blant oss som har barn, hadde med bilde av sin 3
aar gamle soenn, og hun fikk veldig god kontakt med de andre moedrene, selv
om de ikke snakket samme spraak.
Kort sagt, helt utrolig aa se folk som lever saa enkelt og fatigslig,
likevel er de alltid vennlige og bilde og vil snakke med oss og servere
risbrennevin og tilby oss overnatting inne i straahytta si.
Knut er vaar droemmeguide, som er kjent i omraadet og snakker veldig
godt laotisk. Det er veldig stor hjelp, for ingen ute i bushen snakker
engelsk.
Naa er vi altsaa i en ganske turistby, har faatt tatt vaar foerste
ordentlige dusj paa 4 dager og skal naa sove i ordentlig seng med
sengetoy, istedet for paa gulvet med harde madrasser. Men det er utrolig hvor
fort man blir vant til litt kummerlige forhold.
Om noen dager drar vi til Vang Viang, hvor vi skal paa rafting i to
dager, deretter skal vi proeve aa komme oss til Kambodsja og Angkor Wat.
Et lite livstegn fra oss i Laos, hvor vi saa langt har hatt noen
fantastiske dager. Foerst to dager hos Knut i hovedstaden Vientiane, deretter 4
dager i bushen. Vi tok fly til Xam Neua, og deretter elvebaat og buss gjennom
ensomme smaa landsbyer.Og naa er vi nettopp ankommet Louang Prabang,
hvor kongen bodde foer, og hvor det er masse fine hus og templer. Og en del
turister.
Men de siste fire dagene har vi vaert de desidert eneste turistene.
Alle barna kom loepende henrykt hvert eneste sted vi var. En liten landsby
vi besoekte i gaar, dit kom vi med baat, og det gikk ingen bilvei dit.
Sist de hadde sett en falang (hvit mann) var for over ett aar siden. Og naa var
vi plutselig aatte falanger. Vi fikk se skolen deres, hvor alle barna sang
for oss, og saa sang vi for dem, ja vi elsker og hanen stend paa
stabburshella, og saa laerte vi dem bro bro brille. Og saa fikk de postkort fra Norge, som de flokket seg rundt, boeker og bilder er ikke noe de ser saa ofte. Og
en liten gutt fikk et postkort med bilde av troll av meg, noe som var
veldig populaert, alle barna llo og pekte og flokket seg rundt ham, selv
passet han veldig godt paa saa ingen tok kortet fra ham, etterpaa satt han lenge
stille for seg selv og bare saa og saa paa trolltegningene.
Katrine, den eneste blant oss som har barn, hadde med bilde av sin 3
aar gamle soenn, og hun fikk veldig god kontakt med de andre moedrene, selv
om de ikke snakket samme spraak.
Kort sagt, helt utrolig aa se folk som lever saa enkelt og fatigslig,
likevel er de alltid vennlige og bilde og vil snakke med oss og servere
risbrennevin og tilby oss overnatting inne i straahytta si.
Knut er vaar droemmeguide, som er kjent i omraadet og snakker veldig
godt laotisk. Det er veldig stor hjelp, for ingen ute i bushen snakker
engelsk.
Naa er vi altsaa i en ganske turistby, har faatt tatt vaar foerste
ordentlige dusj paa 4 dager og skal naa sove i ordentlig seng med
sengetoy, istedet for paa gulvet med harde madrasser. Men det er utrolig hvor
fort man blir vant til litt kummerlige forhold.
Om noen dager drar vi til Vang Viang, hvor vi skal paa rafting i to
dager, deretter skal vi proeve aa komme oss til Kambodsja og Angkor Wat.

<< Home