kultursjokk
nå er det ca tre uker siden jeg kom hjem og jeg har ikke vært istand til å skrive noe fornuftig siden. det var nå alt det smarte skulle komme, selve fasiten. jeg skulle banke i bordet med alt som er galt med det norske samfunnet. de triste avstumpede menneskene som klamrer seg til sine kameratelefoner, firhjulstrekkere og oppussete kjøkken i mangel på den medmenneskelig varme.
men det smarte kom ikke som jeg trodde. det som kom istedet var trøtthet og et hue som føltes som det skulle sprenges.
men det skjedde noe før det også. avskjeden i laos var flott og verdig. 12 stykker tok turen den 5 timers bilturen fram og tilbake over grensa for å følge meg på flyet. oppstyr litt i meste laget. men da jeg kom til gardermoen slapp jeg unna det. mange hadde tenkt å komme, men symptomatisk at det ikke passet, eller klaffet for noen. det var egentlig deilig å kjøre flybussen mutters alene å la inntrykkene sige inn. titte på landskapene og folkene, så velkjente men likevel så merkelige.
det første jeg gjorde da jeg kom inn istua var å ringe "hjem". til laos altså. måtte bare sjekke at jeg virkelig hadde vært der. joda - de husket meg.
de neste to ukene var ganske slitsomme. vet ikke helt hvorfor, men tror alt ble litt fort, stort og mye på engang. gikk i butikken og alle var så høye - køa gikk så alt for fort. plutselig var det min tur og der sto jeg og husket ikke koden på minibankkortet mitt (hadde jo ikke brukt den på et år).
fikk bare lyst til å sette meg langt borti en krok.
det som gjorde meg sliten var kanskje følelsen av å være på etterskudd, ikke ha oversikten. jeg gikk på feil buss, glemte igjen jakka. hang ikke med.
men det har kommet seg. kommerfort tilbake til det gamle vetdu. etter to-tre uker føler jeg at pulsen min slår omtrent i samme tempo som omgivelsene igjen. nå er jeg på gang. faktisk føler jeg meg etter tre uker sterkere enn noensinne. sterkere enn jeg noengang gjorde i laos. for i laos hadde jeg aldri følelsen av full kontroll over omgivelsene mine. det kunne hele tiden dukke opp en ny ukjent situasjon.
nå har jeg full kontroll, nesten hvertfall. må bare komme meg opp på telefon og pc, kjøpe ny bil og pusse opp kjøkkenet.
det skal dere ha folkens, dere er utrolig driftige folk. har mye på gang liksom. får sikkert utrettet 3-4 ganger så mye som en laoter iløpet av et liv. og det er vel bra? men en laoter gjør det han gjør ferdig før han begynner på noe nytt. det er noe jeg har lært. det bør vi gjøre her også. altså gjøre ting ferdig, kan godt gjøre flere ting om gangen, men gjør deg ordentlig ferdig med prosjektene dine. hvis ikkeblir du stresset.
godt nyttår.
men det smarte kom ikke som jeg trodde. det som kom istedet var trøtthet og et hue som føltes som det skulle sprenges.
men det skjedde noe før det også. avskjeden i laos var flott og verdig. 12 stykker tok turen den 5 timers bilturen fram og tilbake over grensa for å følge meg på flyet. oppstyr litt i meste laget. men da jeg kom til gardermoen slapp jeg unna det. mange hadde tenkt å komme, men symptomatisk at det ikke passet, eller klaffet for noen. det var egentlig deilig å kjøre flybussen mutters alene å la inntrykkene sige inn. titte på landskapene og folkene, så velkjente men likevel så merkelige.
det første jeg gjorde da jeg kom inn istua var å ringe "hjem". til laos altså. måtte bare sjekke at jeg virkelig hadde vært der. joda - de husket meg.
de neste to ukene var ganske slitsomme. vet ikke helt hvorfor, men tror alt ble litt fort, stort og mye på engang. gikk i butikken og alle var så høye - køa gikk så alt for fort. plutselig var det min tur og der sto jeg og husket ikke koden på minibankkortet mitt (hadde jo ikke brukt den på et år).
fikk bare lyst til å sette meg langt borti en krok.
det som gjorde meg sliten var kanskje følelsen av å være på etterskudd, ikke ha oversikten. jeg gikk på feil buss, glemte igjen jakka. hang ikke med.
men det har kommet seg. kommerfort tilbake til det gamle vetdu. etter to-tre uker føler jeg at pulsen min slår omtrent i samme tempo som omgivelsene igjen. nå er jeg på gang. faktisk føler jeg meg etter tre uker sterkere enn noensinne. sterkere enn jeg noengang gjorde i laos. for i laos hadde jeg aldri følelsen av full kontroll over omgivelsene mine. det kunne hele tiden dukke opp en ny ukjent situasjon.
nå har jeg full kontroll, nesten hvertfall. må bare komme meg opp på telefon og pc, kjøpe ny bil og pusse opp kjøkkenet.
det skal dere ha folkens, dere er utrolig driftige folk. har mye på gang liksom. får sikkert utrettet 3-4 ganger så mye som en laoter iløpet av et liv. og det er vel bra? men en laoter gjør det han gjør ferdig før han begynner på noe nytt. det er noe jeg har lært. det bør vi gjøre her også. altså gjøre ting ferdig, kan godt gjøre flere ting om gangen, men gjør deg ordentlig ferdig med prosjektene dine. hvis ikkeblir du stresset.
godt nyttår.

<< Home