systemet

jeg leste om en fin fyr i avisa idag. en som ikke vil tvinges inn i systemet.
Sjekk her

her et inervju av mannen


når jeg sammenligner livet mitt på bjølsen og i laos, bortsett fra jobb og soving så er det nok noen forskjeller.

her i norge bruker jeg mesteparten av fritida me på ting som risbonden i luangnamtha og sikkert 90% av befolkningen i laos ikke har noe forhold til.

ekesmpel på mine fritidsaktiviteter siste tida:

- skrive søknad med bilag om refiansiering av boliglån
- anskaffelse av nytt telefonabbonnement
- bestilling av ny fastlegeordning
- sende søknad om refusjon av tannlegeregning hos folketrygda
- avbestilling og bestilling av ny strømleverandør
- melde inn tilbakeflytting til folkeregisteret
- linseprøving og ny linseavtale
- bestilling og installasjon av internettkobling hjemme
- bestille å søke om endring av skattekort
- reinnmelding i pensjonsforsikring
- opprettelse av ny innbo forsikring
- infobrev til HV om tilbakekomst
- krav til HV om tilbakebetaling av overfakturering av marsjstøvler fra ifjor
- skrive søknad og skaffe bilag til forsikringselskapet etter frastjålet mobiltelefon
- søknad om rentefritak studielån for ifjor
- å betale regninger selvsagt

og da har jeg ikke nevnt at jeg planlegger å kjøpe bil og pusse opp kjøkkenet.
alle disse punkter må følges opp, det er ikke gjort på engang. det er oppfølginga som er slitsom og tar tid.

feks å ringe ligningskontoret..
når du først får svar må du første lytte og taste deg gjennom en imponerende labyrint av valg, tilsammen ca 10-15 tastetrykk der jeg selvsagt gjør feil noen ganger og må starte på nytt før jeg endelig skjønner poenget å lykkes med å komme fram til den tjensten jeg var ute etter, nemlig å prate med en konsulent. da er det bare å vente å la det ringe i 30 minutter til, til jeg får svar, eller ring igjen i morra.

vel - alt dette fikk meg til å innse at jeg bruker meste parten av fritiden min til ting jeg hater å holde på med. jeg vil jo gjerne ha en bil, men jeg hater å kjøpe en, bestille forsikring på en, og ordne billån for en.

også tenkte jeg at det er sånn de vil ha det, "systemet". de vil at folk skal puttes inn et sånnt fengselliv som jeg har nå. studielån, boliglån, billån, jobb 8-5, selvangivelse, forsikringer og alt som hører til et normalt liv. når man sitter i den klypa der så har man så mye trivialiteter å styre med at man ikke har tid til å gjøre noe annet.

da er vi styrt, si er ufarlige. vi slutter å tenke og har ikke tid til å gjøre noe galt. også ser vi på sånne som Ingar Aasen som en freak, en stakkar som faller utenfor. ler litt da. jaja. han er en skrulling. men så får han en klekkelig bot og gjeld han må betale ned så har vi taket på han og. eller gjør vi det. misunner vi kan kanskje litt for at han tør å gi faen. driter i å innordne seg. om alle var som han hadde det ikke blitt noe holocaust eller killing fields i kambodsja.

tilbake til laos. han risbonden som bor oppe i luang namtha og dyrker ris han slipper jo å tenke på dette. der går det i naturalhusholdning og forsikring har man ikke funnet opp ennå. vi har klart å bygge opp et helt nytt sjikt på toppen av livene våre som tar all tida vår. et sjikt bonden i luang namtha ikke bruker noe tid på. og da er det klart han får litt tid til overs som han kan bruke på

- se på naturen
- høre på naturen
- kose seg

og det er kanskje de tingene som er de aller viktigste.