buddha

i mangel av noe fornuftig å melde vil jeg henvise til Nouts hjemmeside der hun skriver mye rart om hvordan det er å være i Norge.
så kan jeg legge til at thai templet på Kløfta var fint og at jeg vurderer å melde meg inn i buddhist foreningen. mellom flott bølgende jordbrukslandskap lå det et hus som ser ut som gårdsbygning men som er et buddhist tempel. inni der satt det en ekte munk og bød på te. vi satt der på gulvet, så på naturen, spiste småkaker, små pratet og jeg sank inn roen noe så usigelig.

Som nordmann så har man en kristen kultur, tradisjon og en tilhørighet som gjør at man føler seg litt kristen selv om man ikke er personlig religiøs. Spesielt når man er i utlandet. Savner jula og påske tradisjonene. Synes at norske kirkebryllupp er veldig vakre og at prester stort sett er utrolig trivelige folk.

Så tenker jeg over hva den øverste lederen for Oslo kirka og ikke minst biskopen i Roma står for av meninger og da slår det meg hvor langt unna mitt eget verdisyn dette er. Det er ikke bare litt langt, men veldig langt. De kriste lederne fokuserer på alt som er galt og alt som er synd. Det er jo helt irrasjonelt for vi blir jo tilgitt uansett. Så skal vi bare gå rundt med konstant dårlig samvittighet da, er det det som er poenget?

Dalai lama og buddhist munkene derimot. De er jeg grunnleggende enige med i det meste. Medmenneskelighet, antimaterialisme, leve i pakt med seg selv osv. Sitter du på golvet i templet på kløfta og drikker te en times tid så skjønner du poenget.

Men å ta skrittet å melde meg inn i en ny religion har jeg ikke gjort ennå, må tenke litt mer på det. Religionsvalg må trossalt være gjennomtenkt.