Landlov

Allright. 2 uker siden forrige fot på fastmark ankom skuta i går kveld Kristiansund. Da jeg stod opp i gårkveld var det ikke det sedvanlige svarte havet jeg så gjennom de små runde gluggene i kabinen men blinkende neonlys fra bensinstasjoner og MIX kiosker i det vi gled vi gjennom Vågen og inn til kaia, midt i sentrum av Kristiansund. Forventingene steg. Alle har hørt om hvordan det går for seg når sjømenn er på landlov og endelig skulle jeg få oppleve det også.

En deilig følelse var det å snøre på seg finskoa, ta på seg ytterjakka og tasse ut på landgangen. Holde seg fast i tauverket mens man snuser inn lukta fra en ny by. Kristiansund by night en søndagskveld i februar er nok ikke akkurat Shanghai eller Rio de Janeiro. Men en ekte kleppfeskby er det. Langs vågen ligger båtene tett på ene sida og trehusa på den andre. Det lukter råtten fisk. På Mørekanten er det lukten av penger. Men vi fikk da satt utelivet på en prøve. Du verden så godt det smakte med en pils og du verden så mye pene jenter det er i Kristiansund.

Vi har tilgang til internett og TV så vi har jo ikke akkurat vært isolert fra omverdenen. Man kan jo forestille seg følelsen Ola fra Sandefjord hadde i kroppen da han stabba i land i Rio, etter å ikke ha sett annet enn hav på 2 måneder.

Nå er det kun 2 uker igjen av oppdraget mitt. Dagene flyr, den ene er lik den andre. Derfor er det deilig med et lite avbrekk. Om ikke annet for å bli minnet på hvilken ukedag og tid på døgnet det er.

Vi har hatt våre ting å stri med med utstyr som ikke har fungert som det skulle. Det meste blir fiksa underveis, men dersom det er kritisk utstyr står det ikke på ressursene. Forrige dagen ble det hentet ut 2 karer for å fikse en kritisk reservedel. Først ble de sendt med helikopter som måtte snu, dagen etterpå kom de med båt. To dager etterpå er vi altså i land likevel.

Men i den store sammenhengenblir jo alle kostnader neglisjerbare, det kommer 700 milliarder inn.