infrastruktur er viktig

heisann. fascinerende med infrastruktur, eller mangel paa saadan. etter aa ha vaert noen uker i discorunden i himalaya blir man lurt til aa tro at nepal er et rimelig utviklet land. der oppe har de internetcafer, 5-stjernes restauranter, apotek, sykehus, sportsbutikker og alt man trenger, til tross for at man befinner seg 5-10 dagsmarsjer fra naermeste bilvei.

men saa drar man til landets 4 stoerste by, et steinkast fra india og finner ut at der er det ikke et sted som tar visa. det er en bank som kjenner valutaen euro. vanskelig aa skaffe skaffe hard cash altsaa.

ogsaa skal man kjoere buss tilbake og oppdager at bilveien paa kartet fortsatt ikke er bygd og turen blir 10 timer, selv om det ikke er mer enn 100 km i luftlinje. etter aa ha levd paa et paatvunget stramt budsjett en ukes tid er det ufattelig deilig aa treffe en minibank som bare spytter ut penger etter et par tastetrykk. det er kommet langt flere turister hit ila de siste tre ukene og turist getthoen thamel i kathmandu er i siget igjen. vi befinner oss naa i baktapur, en liten taxitur bortenfor ktm. en lun og fin by, med saerpreget helhetlig arkitektur, templer og fin atmosfaere. i solnedgangen sitter de gamle mennene utenfor templene, barfott med luene sine og spiller trommer og synger.


en herlig middag med ferskpresset mangojuice koster 8 kroner. det var 4 kroner for mango-juicen.

men infrastruktur ja - det finnes jo nesten ikke bilveier i dette landet. men det bor folk overalt. og det gjoer trekking mulighetene fantastiske. man skal ikke kjoere langt nordover fra millionbyen kathmandu foer veiene stopper. derfra maa man begynne aa gaa inni himalayas forgaard. og det er landsbyer og byer overalt. det ska jeg gjoere neste gang. skaffe meg et kart aa bare begynne aa gaa. eller sykle.

av politiske begivenheter i landet maa nevnes at 5 menn som var ministre for 2 uker siden naa er arrestert og siktet for misbruk av maktmidler. blant annet utenriksminister og informasjonminister. det nylig gjeninnsatte parlamentet sover ikke. store spoersmaalet er om maoistene og de andre politiske partiene klarer aa prate sammen for aa skape en grobunn for et fredelig og demokratisk valg. maoistene krever at alle fengslete maoister skal settes fri. den andre parten krever at maoistene foerst skal desarmeres. det er mye usikkerhet rundt hvor mye stoette maoistene reellt har i befolkningen. de har de senere aara faatt mye sympati ene som den mest tydelige motstander av kongen og hans styre.

samtidig ettersoekes kronprinsen for mord, korrupsjon og hallikvirksomhet. det er litt mer spennende aa foelge med paa politikk her enn i norge, men det spoers om nepaleserne er sa glad for det.