mai 22, 2006

Oman

Hva vet man vel om Oman? Jeg visste at Oman er det første landet i alfabetet på "O" og siden Norge er det siste på "N" er det derfor raskest å taste "O" og piltast opp når skal velge Norge i nedtrekksmenyer. Itillegg visste jeg at de hadde endel olje og holdt til nede ved den persiske gulf, eller arabiske gulf som araberne kaller den. For å finne ut litt mer om dette landet tok jeg en stopover i tre dager på vei hjem.

Førtseinntrykket, sisteinntrykket og hovedinntrykket er at det er varmt. På kvelden etter at solen har gått ned kan temperaturen synke til under 40, og da er det absolutt levelig. Da kommer de stakkars svartkledde damene ut også. Men midt på dagen, eller mellom 9 og 18 er det ganske slitsomt å være utendørs og de aller fleste prøver å unngå det. HVis man må prøver man å bevege seg fra skyggeflekk til skyggeflekk. Men det er det og vet du, at det er ikke så lett å finne skygge når solen står midt på himmelen. Landets natur er brun og svartsvidde berg, minner litt om et eneste stort grustak. Å måtte tilbringe en dag utendørs i fjellene her må være ganske likt helvete.




Alle nordmenn ville hatt godt av 3 dager i dette klimaet - da vil man aldri mer klage over kalde somre. I Oman har en nordmann våte drømmer om kaldt regnvær.



Geiter som har funnet en skyggestripe


I dette landskapet og klimaet er det selvsagt ikke meningen at noen skal bo. Men så er det denne oljen da, som ligger og skvulper under den arabiske halvøya som derfor er oversvømmet av penger. Og med penger er alt mulig.

Og de har bygd opp et ganske imponerende samfunn. De gode gamle omanske arabiske tradisjonelle verdiene ligger absolutt i bunn, med broderhood, enorme familieverdier og religionen. De har fokusert på infrastruktur, utdanning og helse. Den regjerende sultanen sies å være en kjernekar. Av en eller annen unevnelig grunn har han ingen arvinger.

Gjennom det brunsvidde månelandskapet er det lagt et nettverk av motorveier. Mange av disse ender i enorme hotellkompleks bygd langs kysten, sprengt ut i fjellet med nyrakete sandstrender og plantete palmer. For å bo på et slikt sted betaler man snaue 3000 kroner natta.




Man kan lære mye av et lands pengeseddel motiver. Det har jeg alltid ment. I Norge hadde vi i gode gamle dager bilde av Nidarosdomen, Skipsfart, turbiner, fiskevær i Lofoten, stavkirke, fyrtårn og nordlys. Ja vi er blitt litt mer abstrakte og kustneriske med åra, men det er erke-norske ting som går igjen. Ting nordmenn er stolte av.

I Oman har de motiv av gamle fort, oaser, kniver og motorveikryss.

Men det mest fantastiske med Oman er omanerne. De er så like. De har alle likedanne hvite kjortler, alle har samme religion, alle går i moskéen paa fredagsbønn. De er brødre. Et enormt fellesskap er det, tror jeg.




Og damene, de ser man ikke mye til. Er ikke godt å vite hvordan de har det. Men dersom de har en bra ektemann tror jeg det er godt mulig å ha et ganske ålreit liv.

Andre positive ting å si om Oman er at det er

-mindre uutholdelig temperatur på vinteren
-minibanker overalt
-oversiktlig trafikkbilde
-det finnes ikke mygg
-løshunder finner du kun i bakgatene
-det er veldig rent
-ingen tiggere eller plagsomme selgere
-god kefir