Jo det var dette med landsbyer i utlandet. Jeg synes det er noe av det fineste man kan oppleve når man er på tur å komme til en fremmed plass som ikke står i noen lonelyplanet, hvertfall ikke som jeg har lest. En liten landsby som har noen fine kirker (eller moskéer eller templer) kanskje en bymur fra 1200 tallet og inni her da er det masser av gamle hus med bakerier og skomakere og ekte butikker og gamlinger med hatter som sitter på torvet. Torvet ja. Alle byer eller landsbyer skal jo ha et torg som har vært der fra gammelt av. Så blir jeg litt misunnelig fordi vi ikke har sånnt i Norge. Vi har noen små byer som er ganske brukbare da, Røros, Risør, Kristiansund ogsånn. Det har vi, men kommer du ut på landet i Norge er det jo ingenting. I Norge var det sånn at når Ola fra oppidalen, sønn av Per Oppidalen hadde gifta seg og måtte finne seg en ny jordflekk og slå seg ned på, da lette han opp den bergrabben som var lengst unna andre folk i dalen. Da slapp han å se folk selv når han var ytterst på jordene sine. I andre land, så samla folk seg i landsbyer og så lå åkerne rundt. Slik oppstod det urbanitet. I Norge derimot vokste tilsvarende småplasser først fram de siste 50-100 åra. Og se på noen av Norges største turistsmåplasser Hemsedal og Oppdal da, du skal lete langt for å finne steder i verden som er arkitektonisk styggere. Arkitekturen har ingen plan. betongklosser fra 50 tallet, blikkblokser fra 60 og 70 tallet, sveitservillaer fra 80-tallet, og nyromantiske tømmerlafta hytter med gress på taket ligger om hverandre hulter til bulter. Ingen helhetlig stil. I andre land stilles det krav til byggeskikk. I Norge virker det som plan- og bygningsetatens formål er å gjøre det vanskelig for folk, ikke å styre utviklingen mot et ønsket mål. Vel vel. Men vi har fin natur da.