Båtliv2
det er en fin og ny båt, men på grunn av plassmangel må jeg dele lugar med en på samme skift. Vi sover altså begge om natta og jobber om dagen. Vanligvis slipper man det. han jeg deler lugar med har hestehale, skjegg og røyker rullings. trivelig kar for all del, men kanskje litt rare stå opp vaner.
dagene tilbringer han inne i containeren sin og kjører ROV (remote operated underwater vehicle) med joystick. så da ser vi ikke så mye til han. det er ikke alltid han kjører riktig retning, for det er ikke så lett å se den røde linja under vann. igår kjørte han nesten inn i propellen.
larmklokka til Eric som han heter ringer første gang klokka 0630. Han orker ikke stå opp da. Etter noen oppgitte trøtte grynt slår han den av igjen, snur seg i dyna og sov er videre. så ringerden igjen 0645. da ringer den litt kortere før han slår den av. så er det helt stille til 0700 da klokka ringer atter engang. han
blir nok littegranne våknere for hver gang for det går kortere og kortere tid mellom den begynner å ringe til han slår den av. helt til han på femte ringina omsider tar tak i situasjonen, deiser pailabbene i gulvet gjesper høyt og gjør seg klar for en ny dag i containern. Den samme rutina har gjentatt seg nøyaktig slik 3 morgener på
rad. Samtidig med at dette skjer har jeg da ligget i underkøya og hørt på. Jeg våkner den første gangen selvsagt, men hadde jo ikke tenkt å stå opp så tidlig, så jeg holder for ørene og håper det skal gå over snart. Men det gjør det jo ikke.
For etterhvert som klokka fortsetter å ringe blir jeg ganske våken og tenker at nå er jeg så våken at jeg kan likesågodt ståopp. Men, ifrykt for å stå opp samtidig med han bli jeg heller liggende litt til og litt til og håpe at han skal stå opp først. Det er nå engang slik, selv på en båt, at man gjerne vil ta morgenstellet sitt ifred. Og ikke i en trang lugar med fremmede halvnakne menn rundt seg. Det blir litt beklemt - godt innenfor intimsonen. Det er ikke tid eller anledning for smalltalk.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor noen piner seg på denne måten. HVis du skal stå opp klokka 0730 hvorfor setter du ikke alarmklokka på 0730? Stå opp og bli ferdig med det. Skal man hugge av seg selv foten gjør man det i ett hugg og ikke 2 cm om gangen.
Sånnt skjønner ikke jeg da. Men nå har jeg lært ritualet og satt min egen alarmklokka samtidig med hans første. Det burde altså ikke være til noe plage for ham. Og jeg står opp med engang, som et godt eksempel kanskje. Så klarer vi likevel å unngå hverandre på morgenen. Så må jeg bare håpe at han ikke lærer av mitt eksempel og begynner å gjøre det samme.
Så det er mye å tenke på her ute på fjorden, en fin lørdag i oktober.
Nå tror jeg forresten vi er på vei inn Flekkefjorden......pauseitid... En pils ikveld da kanskje og landskamp. Det hadde vært noe det. Jaggumæ ligger vi ikke til kais i Flekkefjord. Her har jeg aldri vært før. At jeg skulle pfå være med på dette. Det er det som er så fint med en båtliv, man lærer seg å sette pris på de enkle ting.
dagene tilbringer han inne i containeren sin og kjører ROV (remote operated underwater vehicle) med joystick. så da ser vi ikke så mye til han. det er ikke alltid han kjører riktig retning, for det er ikke så lett å se den røde linja under vann. igår kjørte han nesten inn i propellen.
larmklokka til Eric som han heter ringer første gang klokka 0630. Han orker ikke stå opp da. Etter noen oppgitte trøtte grynt slår han den av igjen, snur seg i dyna og sov er videre. så ringerden igjen 0645. da ringer den litt kortere før han slår den av. så er det helt stille til 0700 da klokka ringer atter engang. han
blir nok littegranne våknere for hver gang for det går kortere og kortere tid mellom den begynner å ringe til han slår den av. helt til han på femte ringina omsider tar tak i situasjonen, deiser pailabbene i gulvet gjesper høyt og gjør seg klar for en ny dag i containern. Den samme rutina har gjentatt seg nøyaktig slik 3 morgener på
rad. Samtidig med at dette skjer har jeg da ligget i underkøya og hørt på. Jeg våkner den første gangen selvsagt, men hadde jo ikke tenkt å stå opp så tidlig, så jeg holder for ørene og håper det skal gå over snart. Men det gjør det jo ikke.
For etterhvert som klokka fortsetter å ringe blir jeg ganske våken og tenker at nå er jeg så våken at jeg kan likesågodt ståopp. Men, ifrykt for å stå opp samtidig med han bli jeg heller liggende litt til og litt til og håpe at han skal stå opp først. Det er nå engang slik, selv på en båt, at man gjerne vil ta morgenstellet sitt ifred. Og ikke i en trang lugar med fremmede halvnakne menn rundt seg. Det blir litt beklemt - godt innenfor intimsonen. Det er ikke tid eller anledning for smalltalk.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor noen piner seg på denne måten. HVis du skal stå opp klokka 0730 hvorfor setter du ikke alarmklokka på 0730? Stå opp og bli ferdig med det. Skal man hugge av seg selv foten gjør man det i ett hugg og ikke 2 cm om gangen.
Sånnt skjønner ikke jeg da. Men nå har jeg lært ritualet og satt min egen alarmklokka samtidig med hans første. Det burde altså ikke være til noe plage for ham. Og jeg står opp med engang, som et godt eksempel kanskje. Så klarer vi likevel å unngå hverandre på morgenen. Så må jeg bare håpe at han ikke lærer av mitt eksempel og begynner å gjøre det samme.
Så det er mye å tenke på her ute på fjorden, en fin lørdag i oktober.
Nå tror jeg forresten vi er på vei inn Flekkefjorden......pauseitid... En pils ikveld da kanskje og landskamp. Det hadde vært noe det. Jaggumæ ligger vi ikke til kais i Flekkefjord. Her har jeg aldri vært før. At jeg skulle pfå være med på dette. Det er det som er så fint med en båtliv, man lærer seg å sette pris på de enkle ting.
posted by lanzetudor at 14:14
<< Home