Tallinn

Jeg skulle egentlig til Frankrike sist helg, men ettersom det var så billig å fly til Estland kunne jeg likeså godt reise den veien. Jeg har aldri vært der før og tenkte at det var dumt å komme sent på kvelden og reise videre tidlig neste morgen. Det er ikke min måte og reise på. Jeg dro derfor en dag tidligere slik at jeg fikk to netter og en hel dag i Tallinn. Gamlebyen var mye vakrere enn jeg hadde forestilt meg. Hadde jeg kommet hit for 10 år siden ville jeg ha blitt lamslått av begeistring. På den tiden fobandt man Estland fortsatt med Sovjet. Nå visste jeg bedre, men at gamlebyen skulle være en middelalder perle som vi ikke har maken til i hele Norden hadde jeg ikke trodd. Jeg er fanatisk tilhenger av å ikke være en turist når jeg er turist. Elsker å gjøre det andre turister ikke gjør. Slik havnet jeg på en såkalt 'funky bike ride' sammen med Heikko student fra Tallinn og Genny hostellarbeider fra New Zeeland. Tilbudet går ut på at en Tallinsk student tar deg med på en sykkeltur på plasser i og rundt sentrum som turistbrosjyrene ikke viser, mens han forteller morsomme historier.

Når man bare følger litt med er det en påfallende forskjell mellom estere og russere i Estland. Estere er et folkeslag på noen få millioner som har overlevd på et bittelite område med stormakter rundt seg på alle kanter i tusenvis av år. Språket er totalt forskjelig fra russisk, latvisk, litauisk, tysk, polsk og svensk. Men det ligner veldig på finsk. Landet ble ikke selvstendig før i mellomkrigstida og klarte igjen og bli fritt etter Perestrojkan til Gorbatsjov etter 45 år med undertrykkelse av det kommunistiske Sovjet. Det første stedet Heikko tok oss med til var havna. Her kommer det idag inn lassevis av finske og svenske turister hver dag. I Sovjettida var en stripe fra havet og 150 meter inn sperret område dekt med finkornet sand som ble rakt hver morgen for å avsløre fotspor. Dette var en av Sovjetsamveldets grenser mot vesten og ble behandlet deretter. Offisielt for å holde spioner ute, men i virkeligheten for å holde innbyggerne inne. Vi snakker om nær historie til et av våre naboland. Inntil for 15 år sida var havet Estlendernes låste port mot en fri verden. Et hav de ikke fikk slippe nære nok til å se, hvertfall ikke lukte. Idag har derfor etlenderne et spesielt forhold til havet, masse folk kommer ut hit for å se og ta på det. Bare for å være sikker liksom. Heikko tok oss videre med til et av KGB's fengsler. Bygd i betong som så mye annet av den tidens byggverk. Mikrobetong ble det kalt blant estlenderne. Halvparten betong og halvparten mikrofoner. Heikkos far hadde selv revet endel slike bygg og det var komisk hvor mye ledninger og mikrofoner de fant. Alt og alle ble overvåket.

Vi hadde blit lovet en russisk ghetto og som en fin oppfølging fra havet syklet vi videre inni byen, gjennom en park som var kirkegård før den ble bulldosert, gjennom en bydel med gammel trehusbebyggelse før vi havnet i Kopli. Kopli, med en fantastisk beliggenhet på en odde ut mot havet består av nedslitte halvhøye betonggårder, rekker av skur med rustne blikktak med gjengrodde grøntarealer imellom. Her lusket diffuse skikkelser rundt skulende mot oss eller bare med blikket i bakken. Noen med flaske i hånda, andre bare fulle.
- This is a spooky place sa Heikko. You would never go here after dark. But it has become much betterm, not even the ambulances went here a couple of years ago.

I våre dager utgjør russerne en low society gruppe i Estland. Har de dårligste jobbene, drikker mest og bor på de stusseligste stedene. En årsak til dette kan være at det var lavere utdannete mennesker som ble tvangssendt hit av Stalin for å utvanne den Estiske nasjonen. En annen grunn kan være at estlenderne har vært harde til å estifisere landet sitt etter de ble selvstendige. Etter hva de var gjennom, can you blame them.

Resten av kvelden ble morsom, men kostet meg noen tusenlapper mer enn budsjettert men det kommer vi tilbake til.