Den Store Styrkeprøven
Jeg står herved fram. Jeg skal tilbringe en helg i juni på et sykkelsete, følge den hvite stripa langs veien i regn og motvind, mellom sinte trailere og busser til låra stivner til betongklosser, rævva blir sår og nakken stiv og jeg hverkan klarer å sitte, løfte hodet eller trå rundt pedalene.
Jeg bruker ellers å være den første som ler av 35 åringer som driver med sånnt. Spesielt de som sykler birken har jeg ledd mye av. Makan til latterlig arrangement. Lite jeg finner mer patetisk. Substitutt for desperate menn uten innhold i livet. Se jeg er ikke gammel! Jeg har livet foran meg! Jeg er attraktiv for 10 år yngre damer! Sånn tenker de. Også tror de at det er noen damer som bryr seg. De tror det ikke selv engang. Det er nok mest for å få annet å tenke på enn regninger, rushtrafikk og kjøkken som burde pusses opp. Grussykling i kø er dessuten en tåpelig idrettsform. Birken er dårlig arrangert og organisasjonen bak har som eneste mål å tjene penger.
Til tross for at jeg distanserer meg fra Birken har jeg i mange år vært iltrukket av den store styrkeprøven. Dette er tradisjonsrikt og en institusjon i idrettsnorge. Endel av den norske folkesjela. Mellom Trondheim og Oslo, de to største byene i Norge. Den viktigste ferdselsåra i vårt land. Over Dovrefjell. Jeg ønsker å ta del i dette.
«En sunn sjel i et sunt legeme» er et velkjent ordtak som klinger godt i våre ører. Men for mange er det nok bare pene ord uten noen særlig ettertanke og oppfølging. For meg henger sjel og legeme tett sammen. Det ene avhenger av det andre. Sjelen fylles av velvære når kroppen er i form. Kroppen er pigg når sjela har det bra.
Det er kun en dag meg konkurranse, det er alle dagene på forhånd med naturopplevelser og fysisk velvære som er viktig. Veien er målet.
Jeg er av de som er avhengig av å sette meg mål for å få trent så mye som sjela fortjener. Å sette seg veloverveide, ambisiøse og konkrete mål å jobbe mot, se mot, og motivere seg mot også tilslutt oppnå disse er av det meste tilfredstillende et menneske kan gjøre og gir en god følelse. Idrettsutøvelse er av det mest konkrete og målbare som finnes og derfor en fin mulighet til å oppnå denne følelsen. Målet er middelet for å nå målet med andre ord.
Denne posten er altså ikke ironisk. Jeg har satt med som mål og sykle styrkeprøven på under 20 timer 21 juni 2007 sammen Team Egeland.
Jeg bruker ellers å være den første som ler av 35 åringer som driver med sånnt. Spesielt de som sykler birken har jeg ledd mye av. Makan til latterlig arrangement. Lite jeg finner mer patetisk. Substitutt for desperate menn uten innhold i livet. Se jeg er ikke gammel! Jeg har livet foran meg! Jeg er attraktiv for 10 år yngre damer! Sånn tenker de. Også tror de at det er noen damer som bryr seg. De tror det ikke selv engang. Det er nok mest for å få annet å tenke på enn regninger, rushtrafikk og kjøkken som burde pusses opp. Grussykling i kø er dessuten en tåpelig idrettsform. Birken er dårlig arrangert og organisasjonen bak har som eneste mål å tjene penger.
Til tross for at jeg distanserer meg fra Birken har jeg i mange år vært iltrukket av den store styrkeprøven. Dette er tradisjonsrikt og en institusjon i idrettsnorge. Endel av den norske folkesjela. Mellom Trondheim og Oslo, de to største byene i Norge. Den viktigste ferdselsåra i vårt land. Over Dovrefjell. Jeg ønsker å ta del i dette.
«En sunn sjel i et sunt legeme» er et velkjent ordtak som klinger godt i våre ører. Men for mange er det nok bare pene ord uten noen særlig ettertanke og oppfølging. For meg henger sjel og legeme tett sammen. Det ene avhenger av det andre. Sjelen fylles av velvære når kroppen er i form. Kroppen er pigg når sjela har det bra.
Det er kun en dag meg konkurranse, det er alle dagene på forhånd med naturopplevelser og fysisk velvære som er viktig. Veien er målet.
Jeg er av de som er avhengig av å sette meg mål for å få trent så mye som sjela fortjener. Å sette seg veloverveide, ambisiøse og konkrete mål å jobbe mot, se mot, og motivere seg mot også tilslutt oppnå disse er av det meste tilfredstillende et menneske kan gjøre og gir en god følelse. Idrettsutøvelse er av det mest konkrete og målbare som finnes og derfor en fin mulighet til å oppnå denne følelsen. Målet er middelet for å nå målet med andre ord.
Denne posten er altså ikke ironisk. Jeg har satt med som mål og sykle styrkeprøven på under 20 timer 21 juni 2007 sammen Team Egeland.
posted by lanzetudor at 18:09
<< Home