Ting du ikke visste om Madeira

Det er en vane jeg har lagt til meg det siste året å ikke rekke fly. Men denne gangen var det sjebnebestemt og jeg kan ikke annet enn å takke Gud eller hvem det er som skriver sjebnen. Det har vel hendt noen hver av oss at vi har fantasert over at ting er bestemt og bare man er en snill kar og gjør godt til alt og alle så vil det gå deg godt i det lange løp. Herren lønner sine tro tjenere brukte en psykopat jeg jobbet med tidligere å si.



Uka etter at jeg kom hjem trykte Aftenposten en reisereportasje fra Madeira. Og da slo det meg når jeg leste den, det som alltid slår meg når jeg leser reisereportasjer i Aftenposten fra steder jeg tilfeldigvis har vært, hvor utrolig banale reisereportasjer i Aftenposten er. Noen fine bilder, copy paste fra reisekatalogen og en uttalelse fra altvitende Jens A Riisnæs. Så er du i mål. Jens A er reiseguru og det betyr at han vet alt om alle steder selv der han ikke har vært.



Det stod i reportasjen at mange tror at Madeira kun er et sted for gamle gubber og kjerringer. Og det er forsåvidt riktig. Jeg er jo en gubbe. Og det er deilig å være ferdig med den tida da billig sprit og neonlys var det som tiltrakk oppmerksomheten. Men at det er fint for gamlinger betyr ikke at det er dårlig for andre. Det stod ingenting om de uendelige terrengsykkel mulighetene, orientering, tindeklatring og surfing. Eller svømming i saltvannsbassengene som er bygd helt nede i dønningene så vannsøylen står 20 meter opp og slår deg over ende, men det er ikke farlig altså. Du visste kanskje heller ikke at Christiano Ronaldo var fra Madeira.


Og det går an å gå ut på byen også. Ikke bare for å se på juledekorasjonene
men for å høre på fado - en portugisisk nasjonalsyngestil. Det anbefales å ta det litt rolig førstekvelden når man ikke er vant til å høre på det, for man for mye kan man komme til å begå selvmord. Det er ganske triste saker. Handler om mislykket kjærlighet eller sønner som dør i krigen. Plassen har beholdt sitt særpreg, byen er bebodd av vanlige folk, Madeiranere er glade i ta en piknikk, en pust i bakken når det passer sånn.