Spoekelses hotellene langs Suoi Nuoc

igaar syklet jeg utav byen retning vekkover, tenkte at det var vel en minst like fin strand rundt neste odde der jeg kunne leke meg med minidragen min ifred for folk. og jeg hadde rett, etter foerste odde dukket det opp en minst like fin strand. her laa det et par "vietnameiske resorter". videre tenkte jeg, saa dro jeg rundt enda en odde og da aapenbarte det seg en enda vakrere og enda lengre strand. snart bygger de vel luksus resorter her ogsaa tenkte jeg.

 

men det hadde de allerede gjort gitt. langs denne stranden laa den ene etter den andre luksus resorten. med fancye skilt om hotel, swimming pool, spa and massage. alle saa omtrent 2-3 aar gamle. men det saa ikke ut som noen av dem hadde hatt en eneste gjest siden aapningen.

 

de fleste var delvis avstengte, jeg dristet meg likevel inn paa en av de. her var det gjengrodde steinganger over uttoerkete kanaler fra toerre fontener. en gjengrodd palmehave og et moerkegronnt svoemmebasseng. en 10-20 bungalower med falmet maling og skitne vinduer laa paa rekke helt ned mot strandkanten. 

 

midt i komplekset var en svaer aapen hovedbygning, med en stor sal og hoeyt under taket. der inne stod det en dame som vinket paa meg. kom kom. hun plasserte meg paa det eneste bordet i det store aapne rommet og boerstet fram en meny.

 

da jeg hadde bestilt ba hun meg ta plass i hagen for der var det mye vakrere sa hun. jeg fikk et oppdekkket bord paa en svaer terrasse mot stranden. ikke et menneske aa se.

 

her satt jeg og foelte meg som i en david lynch film. ventet paa at en sminket dverg skulle komme fram aa mime en roy orbison sang.

 

saanne steder laa paa rekke og rad. akkurat som om denne stranda hadde bommet to aar paa boomen. 

---

Be a better friend, newshound, and know-it-all with Yahoo! Mobile. Try it now.