karaoke og luftforurensning
hovedoppslaget i vientiane times idag: undersoekelse viser at 95% av laotiske husholdninger tlibreder mat over aapen ild. dvs opptenning vhj av treverk eller kull innendoers uten ventilasjon. halvparten av kvinner mellom 20-30 aar tilbringer 1-3 timer hver dag i kokeomraadet. 3/4 av barn mellom 1-2 aar tilbringer mer enn 4 timer i omraadet.
halvparten av verdens befolkning koker maten sin over aapen ild og luftforurensning paa kjoekkenet er den 5 stoerste doeds og sykdomsaarsaken i fattige land etter
lav kroppsvekt, usikker sex, urent drikkevann og daarlig hygiene. konklusjonen i artikkelen er at "dessverre kommer dette til aa fortsette i laos i mange aar", men doktoren oppfordrer folk til aa holde munnen lukket mens de er paa kjoekkenet.
jeg har alltid hatt problemer med aa forstaa hvorfor karaoke er saa intenst populaert her i asia. kanskje denne stoerste komersielle suksessen i asia nest etter mobiltelefonen og det har spredd seg i laos fra aa vaere ikkeeksisterende til aa vaere overalt paa mindre enn ti aar. baade karaoke og mobiltelefon har tilsynelatende truffet den asiatiske folkesjelen midt i innertiern. mobiltelefonen har jeg skjoennt, selvom jeg som mest benytter sms og kamera ved siden av aa ringe er en junior sammenlignet med den gjennomsnittlige asiatiske brukeren. men karaoke har jeg til naa aldri fattet. jeg har blitt invitert paa vip karaoke i vietnam, der vi sitter 4 unge menn og tilbringer en loerdagskveld paa et lite rom med en stor tv-skjerm 4 mikrofoner og oel. jeg har vaert paa karaoker i laos der voksne menn og unge jenter synger inderlige kjaerlighetsanger foran kolleger, forretningspartnere og familie saa de faar taarer i oeynene. jeg har ogsaa vaert paa karaoke i norge der fulle folk som har tapt et veddemaal staar og klovner til jahn teigen mens kameratgjengen vrir seg i latter. og det er den siste approachen jeg selv har proevd de gangene jeg har blitt lurt til aa synge, proevd aa vaere morsom. og her ligger hele feilen. dette fikk jeg endelig forklart paa en forstaaelig maate av Mr Art , en 55 aar gammel amerikaner og restaurant eier i Vientiane.
-Du skal ikke synge for andre, du skal synge for deg selv. du skal lukke oeynene aa synge den sangen som betyr noe for deg. du skal synge fordi du er glad, du skal synge fordi du er trist.
Sa han, etter aa ha framfoert en falsk, men aerlig og ekte versjon av new york new york. . Aha tenkte jeg. for det er saann det er. det er ingen som dummer seg ut her. ingen bajaserier. de er inderlig serioese naar de synger enten de er gamle menn eller unge jenter. kanskje det er dette med at man ikke kan vise foelelser til daglig - man faar jo ikke lov hverken aa klemme hverandre eller heve stemmen. paa en eller annen maate maa ting faa utloep. enten man er glad eller sint.
saann var verden sett herfra idag.
halvparten av verdens befolkning koker maten sin over aapen ild og luftforurensning paa kjoekkenet er den 5 stoerste doeds og sykdomsaarsaken i fattige land etter
lav kroppsvekt, usikker sex, urent drikkevann og daarlig hygiene. konklusjonen i artikkelen er at "dessverre kommer dette til aa fortsette i laos i mange aar", men doktoren oppfordrer folk til aa holde munnen lukket mens de er paa kjoekkenet.
jeg har alltid hatt problemer med aa forstaa hvorfor karaoke er saa intenst populaert her i asia. kanskje denne stoerste komersielle suksessen i asia nest etter mobiltelefonen og det har spredd seg i laos fra aa vaere ikkeeksisterende til aa vaere overalt paa mindre enn ti aar. baade karaoke og mobiltelefon har tilsynelatende truffet den asiatiske folkesjelen midt i innertiern. mobiltelefonen har jeg skjoennt, selvom jeg som mest benytter sms og kamera ved siden av aa ringe er en junior sammenlignet med den gjennomsnittlige asiatiske brukeren. men karaoke har jeg til naa aldri fattet. jeg har blitt invitert paa vip karaoke i vietnam, der vi sitter 4 unge menn og tilbringer en loerdagskveld paa et lite rom med en stor tv-skjerm 4 mikrofoner og oel. jeg har vaert paa karaoker i laos der voksne menn og unge jenter synger inderlige kjaerlighetsanger foran kolleger, forretningspartnere og familie saa de faar taarer i oeynene. jeg har ogsaa vaert paa karaoke i norge der fulle folk som har tapt et veddemaal staar og klovner til jahn teigen mens kameratgjengen vrir seg i latter. og det er den siste approachen jeg selv har proevd de gangene jeg har blitt lurt til aa synge, proevd aa vaere morsom. og her ligger hele feilen. dette fikk jeg endelig forklart paa en forstaaelig maate av Mr Art , en 55 aar gammel amerikaner og restaurant eier i Vientiane.
-Du skal ikke synge for andre, du skal synge for deg selv. du skal lukke oeynene aa synge den sangen som betyr noe for deg. du skal synge fordi du er glad, du skal synge fordi du er trist.
Sa han, etter aa ha framfoert en falsk, men aerlig og ekte versjon av new york new york. . Aha tenkte jeg. for det er saann det er. det er ingen som dummer seg ut her. ingen bajaserier. de er inderlig serioese naar de synger enten de er gamle menn eller unge jenter. kanskje det er dette med at man ikke kan vise foelelser til daglig - man faar jo ikke lov hverken aa klemme hverandre eller heve stemmen. paa en eller annen maate maa ting faa utloep. enten man er glad eller sint.
saann var verden sett herfra idag.
posted by lanzetudor at 03:41
<< Home