job is done

nå har vi fått passene våre, etter å ha jobbet her i 3 uker uten
hverken pass eller arbeidstillatesle har passene vært på rundtur via
rio de janeiro med fly og småfly til en sted på grensa til paraguay,
så med bil over til paraguay der de har blitt påklistret med ett stort
fett arbeidstillatelse og visummerke. så sendt med dhl tilbake hit og
vi fikk de igår. så imorgen, den dagen vi egentlig er ferdig og skule
dratt hjem, må vi til immigrasjon for å fornye til 6 måneders
multipass arbeidsvisum. har inntrykk av at visumagenten vår tjener
greie penger.

idag var det farvel til gutta på båten, tårevått vil jeg ikke kalle
det, men litt vemodig stemning var det. vi har jo vært i samme båt en
stund. blitt ett arbeidslag. de satt og kosa seg på utecaféen ikveld
mens vi rydda containern vår. de har noen tromler med stoler rundt der
de tar en kaffe. ellers er stemningen ellers best når vi ikke ligger
til kai. på kaia er det litt mye stress for dem. forsyninger som
kommer, agenter, tollere og immigrasjon som alle har en drøss med
papirer. etter å ha rydda båten donerte vi skruene og mutterne vi
hadde til overs til store-sergej og han brummet i skjegget av
begeistring. gutta jobber 10 ukers skift og er akkurat halvveis. de
har ikke mange bekymringer der ute. men man skal være en egen type for
å trives med å leve sånn. man lurer jo på hva de gjør på land, om de
er noen trivelige familie fedre som følger dattern og sønnen sin til
skolen hver dag, snekrer litt i huset og rydder i verktøyhyllene i
garasjen. eller om de henger på sjømannsbaren på sevastopol i og
skåler i vodka og synger balalaika. vi har nå fått noen dager med litt
fritid igjen i helga. på fredager er det et sinnsykt liv inne den
historiske gamlebyen. kreolsk spontan danse og trommeopplegg. det er
en blanding av en sedat trankil søvnighet og voldsom energi som
kjennetegner atmosfæren her. nord brasil er veldig mye fattigere enn
sør brasil. det er en majoritet av mørke i huden brasilianere her i
nord, de er veldig bevisste på hudfargen sin her. de sier sjøl at de
ikke er så populære som de hvite. kulturen gjenspeiler det afrikanske
blodet, reggae er stort. alle barene spiller reggae. vi er jo ikke så
langt fra karribien så det er ikke så rart. nå skal det vist være
endel olje i traktene så da kanskje ting endrer seg litt. til det
bedre eller kanskje ikke. rio folkene vi har møtt iforbindelse med
jobb er litt ovebærende ovenfor sao luiserne/ maranhaoenserne. - jaja.
det er jo hyggelige folk, og så stille og fredelig her. men jeg kunne
aldri bodd her oppe.

imorgen bærer det på adventure safari gjennom lencois maranhenses, en
helt vanvittig fantastisk eksepsjonellt vakker sanddyne nasjonalpark,
den vi har skuet mot fra båten. vi har leid jeep med sjåffør. vi skal
flashe de feite hvite ølmagene våre, kaste pengesedler rundt oss og
leve kakselivet. også blir det surfing. yeahbo.