Solnedgangsdynen

Jericoacoara er navnet på en nasjonalpark og fiskelandsby som ligger mellom dynene her. Driveren hadde bodd her i 18 år, de første 10 som hippie med rasta og joint, de siste 8 har han drevet med restaurant og hotell. 300 overnattingssteder har dukka opp men man kan fortsatt ikke komme hit uten å kjøpe 4wd på stranda. Ikke noe asfalt eller brostein. Alle veier er av sand. Vi bør i tillegg 30 min utenfor sentrum, ganske tranquilo og egen strand på 10km. Men igår dro vi til sentrum for solnedgang og strandfest. Etter solnedgang går folk flest hjem og sover. Festen startet ikke for 01. Først 2 t med bål og capoeira. Capoeira er en dans som ser ut som slossing eller motsatt. ble funnet opp av de afroetniske for å kunne sloss uten at de hvite herrefolket skulle bli redde for at de planla opprør. I brasil har det aldri vært krig forresten. Men idag er capoeira en unnskyldning for femi gutter i et macho land for å kle seg i tettsittende hvite benklær. Men bålet var bra. Og etter 2t var de endelig ferdige og et reaggy liveband kom på scenen. Skikkelig hardcore rastafari. Fin stemning. En nordmann til fant vi til og med. Benjamin fra arendal mente at det hadde ikke gått og samle på mange på fest i arendal uten på det ble slosskamp