Garifuna & Kreol

Belize er et ganske annet sted enn Guatemala enn Mexico. det var deilig aa komme ned til havlufta etter mange dager i
hoeyden og innlandet med kalde netter, varme dager, vulkanstoev og
toerr luft. Belize er et land jeg visste mindre om paa forhaand og det
er en av gledene med slike turer aa ikke vaere forberedt paa alt som
moeter deg. Belize er det eneste landet i soer- og mellom-amerika der
britene holdt koloniherredoemme helt inntil selvstandighet i 1981. Det
betyr at de forstaar engelsk her og snakker godt selvom de ikke
snakker det seg imellom. Utseendemessig ser de fleste eldre menn ut som Morgan Freeman, de fleste yngre ut som Bob Marley. ogsaa mye blandings med europeere, maya og hispanics. Det er en av verdens minst tett
befolkede land, 12 pers pr sqkm mot Norges 12,3. Det er ogsaa eneste
landet som ikke er med i de multilaterale organisasjonene i omraadet.
Sentral-Amerikas svar paa norge mao.

Denne siden av sandbanken er preget av turistene, men det dominerer
ikke fullstendig heldigvis. Folk flest lever av fiske og turisme. Det
er smaa familiedrevete hoteller og litt halvfrikete turister som kan
sette pris paa en Reagge-smoke. Denne oeya har ogsaa sin
orkanhistorie, i 2001 ble alt jevnet med jorden. Men som en lokal
fisker fortalte
-jeg har en mye finere baat naa enn det jeg hadde da, saa dette ble
ogsaa en mulighet til aa faa en ny og bedre start.

Men det skjuler seg ennaa mer interessante ting bakenfor strandbarene
med amerikanske slappoffturister og rastaman-gutter. Leide en
reaggae-sykkel (der man sitter lavt og bakoverlent og sykler veldg
sakte) for aa krysse oeya igaar. Det er to landsbyer her, Plalencia og
Seine Bight. Tilsammen noen tusen mennesker. I den stoerste der vi bor
snakkes det Kreol. En Reaggae-engelsk, dialekt av det de prater paa
Jamaica. "Ikke kast soeppel" skrives "Keep da scene clean man".

Paa andre siden av oeya viste det seg at det var litt annerledes, selv
om det ser likt ut paa overflaten. Seine Bight er en Garifuna-landsby
(Garifuna kommer av Caribbean). Garifuna er en egen folkegruppe her
nede som har sitt eget spraak, kultur og reiligion. Spraaket er helt
annerledes enn Kreol eller engelsk eller spansk for den sakens skyld.

Garifuna landsbyer finnes mot den Karibiske kysten i Honduras,
Guatemala og Belize. Garifunerne har egen historie tilbake til
1635-tallet da slaver fra to slaveskip drepte all mannskapet og klarte
aa roemme til oeya Saint Vincent. De mikset seg raskt med den
eksisterende karibiske befolkning og ble etterhvert kjent som the
Black Carribs. De allierte seg med franskmennene aa inkorporerte endel
fransk kultur og spraak og klarte aa beholde seg uavhengige av britene
fram til 1796. Da ble hele den svarte delen ansett som fiender av
britene og deportert, ca 5000 stk, til oeya Roatan i Honduras. Herfra
har de saa spredt seg oppover langs kysten.
Mer info: http://www.belizeanjourneys.com/features/seine_bight/newsletter.html

Spesiell historie. De jeg spilte domino med paa den lokale puben igaar
var veldig bevisst sin egen kultur hvertfall og fortalte det var
svaert sjelden det var giftemaal paa tvers av folkegruppene. Da
Garifuna musikk ble satt paa ble det danset og sunget og god stemning.
Idag det er nyttarsaften og da skal det visst vaere fest igjen med
konserter og dans.

Dette var litt funfacts om Belize. De tar dagene en om gangen her.
Svaert langsomt. Og det gjoer vi ogsaa. Tenker paa aa utnytte det
fantastiske kortbaneflynettverket her etterhvert. Men vaermeldinga
viser lite vind hele kysten saa vi blir her til over nyttaar.

Godt nyttaar til kjente og kjaere.