Kultursjokk ved Lago Atitlan
lett oppsta litt uenigheter underveis. noen som vil hit noen som vil
dit. jeg har selv personlige erfaringer med at smaa forskjeller i
lyster og verdier let kan utvikle seg til konflikter iloepet av reiser
naar man oppholder seg saa tet paa hverandre.
det har ikke skjedd paa denne turen. vi har til naa vaert sammen hele
tiden alle sammen. det er en usedvanlig samling av fleksible og
avslappete folk. det er heller ikke saann at vi bare virrer rundt uten
maal og mening. planen blir lagt underveis og er veldig bevisst og
intelligent. fin blanding av aktivitet, laering stedet, landet og
folket og festing. som regel er det minst en som har en gjennomtenkt
argumentasjon for hvor vi skal dra neste gang og naar og da blir som
regel resten med paa det.
naa befinner vi oss ved innsjoen attitlan i guatemala. her snakkes 3
forskjellige indianske spraak i tillegg til spansk avhengig av hvilken
side av sjoeen man er paa. sjoeen er omkranset av vulkanske fjell med
karakteristisk pyramide form. i 2005 herjet orkanen "Stan" omraadet
med kraftig nedboer. en av landsbyene ble begravd og alle 1500 omkom.
landsbyen ligger der idag som en grav. iogmed at stan var katrina som
hadde skiftet kjoenn druknet tragedien i alt styret i new orelans.
paa grunn av naturen og atmosfaeren har omraadet trukket til seg endel
europeere, deriblandt nordmenn.
det stoerste kultursjokket vi har faatt til naa paa turen fikk vi av
en av dem. la oss kalle ham karl. han bor her 4 maaneder i aaret,
resten av tiden litt "her og der" og vi traff ham tilfeldig igaar
kveld paa en restaurant. karl valgte riktige besteforeldre som han
selv sa og arvet "jaevlig mye penger". karl er en parodi paa seg selv
og trond kirkvaags montebello-fyr er som en sindig og traust bonde i
sammenligning.
om naboer:
"jeg har da ingen naboer. faen heller, jeg eier hele aasen"
om fottur til vulkanen:
"glem det! vulkaner skal men se ovenfra naar man flakser over med helikopter."
ogsaavidere. fin kontrast til de smaa guatemalaungene.

<< Home