fakta om albania:

- albania har vært fullstendig isolert fra 1945 - 1992. ingen har kommet ut og ingen har kommet inn.
- det var forbudt for andre enn partipamper å ha bil før 1992
- etter at sovjet invaderte tsjekkia, bygde myndighetene 750 000 bunkerser rundt omkring over hele landet
- albanerne kjenner seg godt igjen i george orwells 'animal farm'
- skenderbeg er en albansk krigshelt, visstnok høy blond kriger som frigjorde albania fra tyrkerne fra 1433 - 1468. ikke engang to mann klarer å løfte det som vistnok var hans sverd
- skenderbeg var også navnet på tyskernes værste SS-tropp på 9000 albanske soldater som utførte noen fæle oppdrag på balkan. noen mener de fortsatte litt på egenhånd etter nazi-tysklands fall
- det fasjonable villa strøket midt i tirana sentrum var brukt som bolig område i for pampene og stengt for resten av befolkningen. idag er "block area" ground zero for utelivet
- mor teresa kom fra albania
- den albanske mafian regnes som verdens 5´te største
- coolio hadde konsert i tirana for et par uker siden
- under anarkiet i 1997 forsvant det 400 000 håndvåpen og granater
- tirana har antakalig verdensrekord i mercedes tetthet, det er ikke sikkert alle er legalt importert
- når de nikker mener de nei, når de risterpå hodet mener de ja.

veldig forvirrende til tider, når man skal prutte feks.

Jeg: 800?
han: nikker bestemt.
jeg: holder fram pengene
han: nikker enda mer bestemt og sier så 1000!
Jeg spør: 1000?
han: ser forsiktig i bakken og rister sakte på hodet, holder fram hånden for å ta pengene.

Oppsummering av sommerens biltur fra norge, sverige, danmark, tyslkand, oesterrike, lichenstein, sveits, frankrike, italia, slovenia, kroatia, bosnia herzegovinia, montenegro (serbia og montenegro), albania, makedonia (FYROM) og hellas. fly hjem



Før Albania

tyskland er alt for langt, men for et fantastisk motorveinett.
lichentstein er et uvesentlig lite land der man få kjøpt sykkelbukser på salg
frankrike og italia: her er det dyrt og arrogante mennesker. men det er morsomt å se på tour de france.
slovenia er veldig vennlig, fredfullt, rent og pent. anbefales for alle. ljublana er en kjempe deilig by.
kroatia: vakkert land og et stolt folk på grensen til det selvgode. i turiststedene er mye reparert og livet er på rekordtid tilbake til det gamle. men sporene fra krigen er tydelige andre steder. mange hus står urørt etter bombinga - noe som tyder på at det var serbere som bodde der. ingen gidder å bygge opp huset til en serber. mange utenlandske turister, alt bortsett fra serbere.
bosnia: stakkars folk. mostar var fullstendig oedelagt. her virket krigen å ha satt sterke spor også på menneskene. landet mangler en felles nasjonal drivkraft i gjennomoppbygginga slik de andre landene har. landet er delt i to, men hele forfatningen virker skjør og det er fortsatt spenning mellom folkegruppene. de holder seg mest for seg selv.
montenegro: fin natur, men moekkete og fattig. daarlig kart.


Albania
folk i kroatia rister de på hodet og skjønner ikke hva vi mener når vi sier vi skal til albania. hvorfor skal dere dit?



for å komme til albania fra montenegro kjørte vi gjennom shkøder i nord albania, et område som ikke er under kontroll av myndighetene i tirana. her verserer det en viss form for lovløshet og ikke mange albanere heller drar hit uten en spesielt god grunn. veien inn mot grensa til albania er en krøttersti, dette kan da ikke våre riktig vei? men joda, der dukker grensa opp.

grenseovergangen gikk veldig fint. albanske grensevakter er kule. sjekka at bilen ikke var stjålet det gjorde de.

veiene derfra og inn var riktig ille, det må være lov å si at det var krevende kjøreforhold som krevde at man fulgte litt med.

hull/ krater i asfalten, bilister uten lys, kyr uten lys, hest og vogn uten lys, uvørne sjåfører og i tillegg var det vanskelig å finne fram med kart og skilting som kun innimellom var riktig. kompasskurs og orientering på elver og fjell.
dette krever sin mann av både sjåfør og co-pilot og mannen i baksetet.

albania er en rart land. det er noe av det mest spesielle jeg har opplevd. albania kalles europas ville vesten, forsåvidt med god grunn, fordi landet er uorganisert og ikke slik vi er vant til. det brøt ut anarki etter kommunismens fall i 92' og etter pyramidespillene i 97'. men selv om myndighetene bare har delvis kontroll, betyr ikke det at alle går rundt og skyter på hverandre. ting går seg til. albanerne er vennlige, fleksible folk som prøver å gjøre det beste utav den håpløse situasjon styresmaktene har satt de i. du får tak i det du vil ha, folk spiser og driter som her. de fester og morer seg, forelsker seg og griner og blir lei seg når noe er trist.

sovjet under stalin var ille, men albania under hoxha fram til 1992 var helt for jævlig. som han sa han ene vi snakket med, lillebroren min tror meg ikke når jeg forteller historier fra før 1992. derfor støttet den vanlige albaner krigen mot saddam, de visste godt hvordan det er å leve under en despot. de hadde også stått på gaten og hyllet sin "farao", ropt vi elsker deg, mens de egentlig hatet ham. de kunne levende forestille seg hvordan den vanlige iraker hadde det.

dette ble etter fulgt av pyramidespillene, der staten oppfordret folket til å investere i "investeringsfond". naive i sin tiltro til kapitalsimens fortreffelighet og vant til å adlyde investerte de aller fleste albanerne sine hardt tjente penger i fondene som viste seg å være pyramidespill og plutselig en dag var alle pengene borte. deretter brøt anarkiet løs, butikker ble plyndret våpenlagre tømt og opp i alt det andre brøt kosovokrigen ut. Kosovo som består i hovedsak av etniske albanere er et ømt punkt. Det var krigshandlinger på grensen til Montenegro og Albania var på dette tidspunkt svært nære krig med Serbia. Albanske albanere som tidligere hatt sett med en viss mistro på sine bortskjemte brødre i nord, samlet seg å bidro sterkt til å styrke UCKs geriljavirksomhet. Mange av våpnene fra de tømte våpenlagrene havnet etterhvert i Kosovo

albania må jo være et interessant nasjonantrolopogisk forskningscase. først 50 år med terror så de nye lederne pengene fra sine egne innbyggere, statslederne har rømt landet med penga, landet er konkurs, innbyggerne er utslitt og forbannede, det var krig (albanerne anser kosovoalbanerne for sin egne) . hva skjer da? det er det som kan oppleves i albania idag. for man kan ikke bare legge ned et land. det går ikke an. så ting må gå sin gang og det er da man bli imponert over hvor tilpasningsdyktige og overlevelsesdyktige menneskerasen er.

tirana er det soleklare midtpunkt på alle måter - en passe laidback by med ca 1 mill innb.
her kan absolutt alt skaffes ila en time, og for en bilpark! aldri sett så mange mercer etter hverandre på en vei, selv ikke i taxikø i oslo kan måle seg.

paa historisk museum i tirana har de en egen etasje viet det de kaller perioden under kommunistisk terror fra 1945- 1992. her er det listet opp en hel vegg med navn på albanere som ble drept under denne perioden. det skremmende er at formannen i det kommunistiske partiet i 1992 er statsminister for det sosialistiske parti idag. ikke mange liker ham.

men albania har faktisk hatt perioder der de baade var uavhengige og demokratiske. både fra 1924-1925 og dessuten fra 1443-1468. Sistnevnte under nasjonal helten skanderbeg. den eneste personen alle albanere er enige om er en helt. hovedplassen i sentrum er oppkalt etter ham. bortsett fra dette har det vaert mye okkupasjon og terror. folka virker litt slitne, men man er jo tilpasningsdyktig og livet gaar sin gang.

palasset som ble bygd til minne om enver hoxha, den kommunistiske despoten/ faraoen som styrte landet i isolasjonstiden, ble tegnet av hans datter og er albanias dyreste byggeprosjekt. idag er det gjort om til disco. det sier litt om utviklingen.

Makedonia
reisen fra albania inn mot makedonia foregikk i dagslys og var således mer komfertabel enn reisen inn til tirana. problemet her ble grenseovergangen til makedonia. 8 biler i timen klarte 4-5 grensevakter å få unna, noe som betydde 4 timers venting. hva i huleste de brukte tiden til aner jeg ikke, vi kom gjennom på 2 minutter.

makedonia er et land med sør-europas dypeste innsjø (ohrid 294m), et stilig flagg, mange ortodokse kloster og mye gammel og stolt historie. vi var short på lokale grunker og måtte finne en restaurant som aksepterte kort. det gjorde vi, trodde vi. men så viste det seg at mastercard apparatet ikke virket likevel da middagen var fortært. da bar det inn i en ekstremt sliten sastrava (bil) for å finne byens eneste bankomat. betalinga tok en time ekstra.

på grensa til hellas var det en helt forjævlig sigøynerleir, med mange hundre sigøynere som levde under plastikkduker i mildt sagt kummerlige forhold. vi kjente faktisk lukten fra leiren mange kilometer inne i grensa til hellas. det er helt utrolig at det finnes folk som lever sånn. hva som er årsaken, hvem som har skylda aner jeg ikke, men det er jo helt forferdelige greier.

Hellas
i hellas koblet konsentrasjonen ut, endelig var vi inne i EU igjen. nå er vi trygge hva kan gå galt her?
vel bensinstasjoner er ikke som i norge, eller i makedonia for den saks skyld. vi lette og lette men klokka 0230 begynte vi å bli desperate, 5 liter igjen. vi spurte taxi sjåfører om å låne jerrykanna deres. men de kjørte diesel. de fortalte oss at bensinstasjonene åpnet klokka 0600, vi var pent nødt å vente, vi hadde ikke mye valg.
men klokka 7 var fortsatt ingen stasjoner åpne, vel det var ikke sikkert de åpnet før 11 fikk vi vite nå, kom an på hvor lenge eieren hadde vært ute kvelden før. så da så, africa time hadde vi ikke tid til, måtte rekke flyet hjem.

troppet derfor opp på den lokale politistasjonen, så de dypt inn i øynene og forklarte: We must have petrol - now! politidama viste seg å være handlekraftig. det ble politieskorte til bensinstasjonen med blålys og greier. ankommet der setter hun på sirena og etter noen minutter kommer en søvnig bensinstasjonseier i underbuksa snublende ut.
Foill tank ja!

Ellers er det å si om Grækenland at skiltinga der er på U-landsnivå. Det samme er veiplanlegginga. Alle hovedveier går gjennom byene, merking er det kun på landsbygda.