turtips

noen turtips i laos for aa friste til besoek:

1. rafting/ kajakk/ gummikajakk ekspedisjoner.

http://wildside-asia.com/laos/expedition_intro.htm
manageren for wildsida laos, newzeelender, virket som en kjekk kar, forteller at de er foreloebig de eneste som arrangerer slike ting. de kunne ordne hva som helst i laos, ekspedisjoner, trekkeing, skreddersoem, heli-rafting eller hva det skulle vaere. men da er det lurt aa planlegge i litt tid.

2. uttesting av uproevde konsepter

chiang kong/houayxay
KART

der thailand/ burma og laos moetes, midt i det gyldne triangel er det en fyr som planlegger aa starte turist trekking oppen dal oestover. ikke er noe turisme der idag og "ingen hvit mannhar satt sin fot". han trenger frivillige til aa bli med paa en tur for aa trene guider og teste hele opplegget. man maa komme seg oppdit paa egenhaand, men det er jo abre aa foelge mkong elva oppover. man gaarpaa tur, overnatter i landsbyer og oppvartningen er er basic, no air-con.

3. tur til phongsaly

KART

nordoest laos mot vietnam. dette er det mest remote omraadet i laos. veien opp dit er en blindvei, man kommer ikke videre over grensa dersom man ikke er lokal. derfor finnes det ikke saa mange som turister som drar hit. en tysker som jeg nettopp har blitt kjent med, reiser oppdit om en uke. han skal vaere der ett aar. det er ikke veldig ekstremt aa bo i vientiane ett aar, men der han skal er det ganske etnisk. dette er et omraade ikke noen myndigheter i noen land har kontroll paa. ettersom det er saa utilgjengelig. her lever man derfor fortsatt usivilisert, samlere og jegere uten fast bosted, personnummer som du ikke finner i skattelistene. her putter de ringer rundt nakken for aa beskytte seg mot tigre. en tur opp hit for aa besoeke henning hadde vaert interessant. det tar 15 timer med buss fra naermeste flyplass, inkludert elvekryssing med ferge.

4. bestige nam phou, laos hoeyeste fjell paa 2819.

denne planen er ikke helt ferdigspikket enna, omraadet er sperret av de miltaere ettersom det er geriljavirkomshet. men ngd (jobben min) driver av og til oppmaaling her inne og faar da spesiell dispensasjon. i forbindelse med en slik tur er det godt mulig aa faa komme seg opp paa toppen ogsaa, det er ikke saa langt og slitsomt, saa kan sikkert gjoeres paa noen faa timer.

5. motorsykkeltur. det er ikke mulig aa leie ordentlige mtb-sykler her. skal man sykle maa man ha med seg egen sykkel. motorsykler biler og mopeder er det derimot enkelt aa faa laane. med motorbike er det uendelige muligheter.

prutting

de jo veldig hyggelige disse laoterne og vil gjerne hjelpe meg med ting. idag skulle jeg shoppe litt ting til huset og da var det en fyr som jeg kjenner paa jobben, som mente jeg ville vaere sjanseloes paa markedet dersom jeg gikk alene. you get foreigner price. saa han skulle vaere med aa ordne gode priser for meg. gikk selv foerst inni en butikk aa fant ut at et thailandsk strykejern kostet 15$ foer prutting. saa moette jeg anusone (eller anderson) som jeg kaller han, han fant etter litt fram og tilbake en strykejernsbutikk. planen var at jeg holdt meg i bakgrunnen, mens han ordnet en deal. da han ropte paa meg kunne han belyse meg med at et strykejern kostet 17$. javel, sa jeg , men der borte kostet det samme 15. butikkdama skjoente sapass engelsk, og svarte kjapt at 15$ skulle jeg faa det for. - ja, du skal kjoepe det da? spurte anderson.
han virket som han aldri hadde pruttet paa en ting foer i sitt liv. det endte med at jeg selv prutta strykejernet paa det foerste stedet ned til 10$. resten av tingene klarte jeg fint aa forhandle paa egenhaand. anderson insisterte paa aa baere handleposen, saa slik ble arbeidfordelingen.

maid og greier

no har eg faatt meg hushjelp, to dager i uka. alternativene var 2 eller 5 ganger i uka. provde aa argumentere med at aa vaske en gang i uka sikkert var nok, men de skjoente ikke helt hva jeg mente med det. saa da valgte jeg 2. hun skal ogsaa stryke mine klaer og det burde jo ogsaa holde med to ganger i uka. jeg hoeres vel ut som den kolonialistiske drittsekken. foreleobig har jeg 6 navn i telefonlista mi og ingen av de er vestlige. jeg menges ikke de, jeg lever paa grasrota. mannen i gata er min venn.

naa har jeg faatt meg en fast telefon ogsaa. er i ferd med aa bli mer etablert her enn jeg noensinne har klart i norge. leiligheten min er fin den, ingen unnskyldning for aa ikke komme paa besoek hvertfall. like ved jobben og ikke langt fra sentrum. ikke utsikt til elva, men der er det saa mye mygg.

saa da var det maalet naadd. ettersom jeg har gaatt skole hos herr haakonsen, har jeg selvsagt satt opp noen personlige maal, kortsiktige og mer eller mindre langsiktige. jevnlig foerer jeg saa ros (resultat oppnaaelse-samtaler) med meg selv der jeg evaluerer maaloppnaaelse.

blant de langsiktige maal finner man aa laere aa snakke lao, kjoepe motorsykkel (samt aa laere aa kjoere), samt aa begynne med bush hashing. kjenner ikke helt til den aktiviteten i detalj, men det jeg har hoert er at man drar ut til nye steder hver loerdag, loeper 15-20 km gjennom bush, utenfor stier og allfarvei og deretter drikker seg full. for meg hoeres det ut som et velkjent og uslaaelig bra konsept som jeg mener jeg skal kunne hevde meg i. egentlig selve droemmeidretten for meg.

men tilbake til det foerste, nemlig aa laere spraaket. det har ikke loesnet ennaa. har begynt aa laere meg alfabetet, som altsaa ikke er bokstaver slik vi er vant til - men kruseduller. en av disse krusedullene uttales akkurat som en norsk s. det er greit nok, men det er to andre bokstaver som ogsaa uttales s. en vokal kan skrives foran, under, over, bak eller en kombinasjon av disse. hver setning skrives sammenhengende uten mellomrom. jeg kjoepte en avis i gaar. foreloebig har jeg tydet meg fram til at avisa heter "folket".

idag da jeg spiste middag med 3 jenter som inviterte meg ut (som altsaa nevnes i en bisetning) spiste jeg nudelsuppe for n'te gang. jeg er dritt lei av suppe, men uansett hva jeg proever aa bestille saa faar jeg servert mer eller mindre det samme. alt sammen heter kao tao fao sao hao eller lao.

min teori basert paa dette er at 1. det finnes mange ulike typer nudelsupper, og 2. (og det er dette som er viktig) at det er mange ord som ligner veldig paa hverandre og hvert ord betyr mange forskjellige ting. naar det foerst loesner med spraaket, vil det antagelig loesne skikkelig. plutselig vil jeg klare aa skille lydene fra hverandre, gjenkjenne ord, sette dem sammen paa nye maater. og naar jeg foerst kan ett ord, kan jeg 6.

phop kan mai - see you later.

naa har jeg faatt meg telefon, 856 20 7719800. skal du ringe meg fra laos erstatter du de tre foersre tallene med 0. dersom det ikke er en mobil. da kutter du ut alle de 5 foerste. tror jeg. ogsaa har jeg faatt den 7975te postboksen i Vientiane.

liste over ting som ikke finnes i laos:

-vanlige adresser
-kloakkrenseanlegg
-minibanker
-ringetone tjenester paa sms.

det var kanskje ikke saa mye likevel det. kommer sikkert paa mer etterhvert. det er trafikken og mopedkulturen som har gjort mest inntrykk saalangt. men det er jo paa det omraadet jeg har kommet lengst i integreringen.

vanen her er at det er greit om man kjoerer mot enveiskjoering bare man kjoerer sakte og tett inntil kanten av veien. trodde jeg, men det var regler her likevel gitt.
igaar ble jeg stoppet av politi, og som i de fleste andre land er ogsaa politimennene her korrupte. men litt mer tafatt i utoevelsen og saa ser de saa barnslige ut.
ettersom jeg hadde kjoert feil vei mente han at jeg skulle miste foererkortet mitt (som man uansett ikke trenger for aa kjoere her). etter masse fnising og tullball fram og tilbake mellom smaa guttene (som jeg lett overbaerende velger aa kalle de) hevet jeg stemmen, hevdet jeg jobbet for The Government, som jo er sant. Jeg visste fram visittkortet til sjefen og pekte der det sto "Prime Ministers Office". mens jeg saa veldig alvorlig inni i oeynene sa jeg "i take my licence, this is no problem for me, no problem for you". saa tok jeg foerekortet mitt og alt var fint. han ble nok ertet av politikameratene sine etterpaa.

de er jo saa smaa og soete alle sammen her, morsomt aa studere sine med- mopedister. klokka 5 naar skolen slutter yngler det av skoleuniformerte mopedister oppover veiene, jentene med skjoert sitter sidelengs bakpaa og hvisker i oeret paa han foran. og saa er det alle familiene paa handletur. mor kjoerer, lillesoester eller bestemor sitter bak og den bitte illle mikroskopiske lillebroren sitter helt forrest paa setet og klamrer seg fast i styret. de laerer vel aa holde seg godt fast. ingen har hjelm, hvertfall ikke ungene for de finnes jo ikke i deres stoerrelse.

i dagens trafikkmagasin skal vi avslutte med aa fortelle at fotgjengerovergang-skiltene er sponset med reklame. ting forandrer seg i den gamle kommunist- staten.

i gaar var det vm finale i rugby og stor staahei med stor skjerm og greier paa expat baren i sentrum. det koster ca 1 dollar for en stor lao beer. alt stenger klokka halv tolv her, saa etterpaa havnet jeg som eneste "farang" (tilsvarer gringo) paa nachspiel med noen lokale vientjangere. jeg er jo en av de lokale gutta ikkesant. her var det kun ett glass, men det gkk heldigvis paa rundgang, men man maatte alltid drikke opp hele innholdet. ogsaa var det karaoke. det var jo artig aa faa bli med paa nachspiel men som nachspiel ofte er saa var dette ogsa egentlig ganske daarlig.

ellers er det full fokus paa aa finne meg et sted aa bo. akkurat naa staar det vel mellom en 1 roms leilighet paa vientiane (uttales vintjang, forkortes vt) svar paa akerbrygge, eller en liten tre roms paa vt's svar paa sandaker. dessuten er det fortsatt mulig med en 2 villa paa snaroeya, men det blir litt for langt rett og slett. alt dette ligger rundt 250-300 $ i mnd.

skal se paa mer i morra. ha deeet.

nope, scandinavian bakery var nok mer vintjangs svar paa larsens konditori. mye gringos der da. turistene, som jeg selvsagt distanserer meg kraftig fra, er veldig konsenstrert i det omraade, rundt fontenen i sentrum og langs elva. alle ser helt likedanne ut.

jeg er paa husjakt, vintjangs svar paa bjoelsenslottet kan man kanskje si. men levestandarden min vil nok oeke litt paa en fronten ser det ut til. jeg maa jo hvertfall ha tre roms saa jeg har plass til litt besoek. mye ny bygde leilighets kompleks og hus. de som har raad bygger og leier ut. en voldsom fortetting av byomraade er paa gang. vaert paa 5 visninger til naa, det staar foreloebig mellom en 2 etasjers villa med utsikt over mekong elva, utenfor byen eller en 3 roms naere jobben. alt er nytt begge steder.

ellers blir det spraakurs start paa mandag. det er ett av mine store maal - aa laere sproget. spesial laerer og intensiv kurs i starten.

jeg kjoerer ikke moped i fylla, og har hjerm, det er nemlig ikke saa lurt aa bli skadet i trafikken. og hvis du blir skadet boer du hvertfall ikke bli bevisstloes slik at du kan soerge for aa bli sendt til utlandet. det er ikke saa mye penger til behandling nemlig. saa dersom man er dum nok til aa stoppe ved et ulykkessted er det garantert at du faar skylda, da har de nemlig en som kan betale for sykehus. hvis man kommer oppi en slik situasjon skal man bare nekte for alt, og dersom de fortsatt ikke snakker sant, tar du dem med til det lokale buddhist templet og spoer engang til, mens buddha hoerer paa. da vil 90% bryte sammen og tilstaa alt. de resterende er vanlige kjeltringer.

snakkes.

varnttja!

foersteinnstrykket av hovedstaden i laos er at det er ganske varmt her. og latterlig goey aa kjoere moped. men fra starten av:
flyreisa gikk straalende, lurte meg unna 2400 i overvekt ved hjelp av en frekk manoever, fikk deretter 3 seter for meg selv paa thai air, fine filmer, godt lesestoff og god mat gjorde at vi kunne tatt en ekstra runde rundt jorda for min del. alt gikk veldig glatt.

saa plutselig var jeg her - i hjembyen min for ett aar, vaere her i laos liksom, tenkte det skulle foeles litt uvirkkelig og psaiko, men naa som jeg er her foeles det som det mest naturlige sted i verden aa vaere.

jeg skjoente kjapt at det var moped som gjaldt her i byen. som sagt saa gjort. jeg har trossalt kjoert en gang foer, da var jeg 16 riktignok, og riktignok brukte jeg bare foerste giret dengangen. litt vinglete i starten kanskje, dere hadde nok ledd litt, saa plutselig havnet jeg i rushtida midt i markedet. "skal vi se bremsen, hvor var den igjen?" "oisannn, der gira jeg visst".
men det var jo sinnsykt goey da. har testa ut halvparten av laos sine lyskryss allerede. 300 dollar koster det for en kinesisk kvalitesmoped, det maa jeg ha.

ellers er jeg blitt litt solbrent paa haka og litt daarlig i magen. men det er sikkert bare flymage. skal naa putre opp aa sjekke ut scandinavian bakery - vintjangs svar paa cafe con bar.

okei, snakkes da eller?

buuuaaah

posten har funnet igjen passet mitt, nå drar jeg i overimorgen! buaaahhhh - akkurat nå er alt bare et helvetes mas av tusen ting som må ordnes. man skjønner for et stalinistisk land man lever i når man må sende søknad med attest til den statlige rikskringkastningen for å slippe å betale lisens mens man er i utlandet. dersom det ivvilges er oppsigelses tiden på 4 måneder. herrregud for noen rasstapper. siden jeg nå betaler lisens fram til mars uten å se på tv, kan en av dere se nrk uten lisens med god samvittighet.

ellers kjørte jeg en visningsrunde som endte med at alt gikk i vasken takket være en psaikobitch som plutselig gikk under jorda rett før kontraksignering. nå har jeg innsett at det er mye syke folk der ute. like greit å la utleiemegleren handle leieforholdet.

reiserute: oslo - københavn - bangkok - vientiane. framme torsdag morgen 0925 lokal tid som er ca 3-tida her? jeg har ikke undersøkt tidsforskjellen.

reisebrev vil bli skrevet her, de mer offisielle på engelsk kommer på fredskorpset siden.
de intime betroelsene får man kun på mail. send en mail til meg på knut [at] landstad [dot] com om du være på den mailingslista.

bye bye

Bilder fra Peak Lenin

Endelig, etter 1,5 år har vi klart å scanne og laste opp bildene fra Peak Lenin turen i fjor sommer. Dette er de offisielle bildene som ble vist på Horseparty'et 16 mai. Sjå

3'dje billigst i verden

Laos er det tredje billigste landet i verden å reise i.

Detaljerte reiseopplegg i Laos kommer her etterhvert. Først må posten finne igjen visumsøknaden min sånn at jeg kan få kommet meg avgårde.