skal naa sette meg paa motorsykkelen og kjoere nordover til vi finner et fjell som lyser av gull. ingen har ennaa klart aa komme til toppen ifoelge legenden, men titusenvis har doedd mens de har proevd aa klatre opp for inne gullet. har besoek av av noen tea, einar og angie, fredskorpsere fra hanoi paa vei hjem til norge. saa det er deilig aa snakke litt norsk. selv om det blir tirst aa ikke faa sett nyttaarshopprennet naar det endelig er en norsk favoritt. artig med sigurd.
sabay bimai. godt nytt aar.

i gaar kveld i parken, saa jeg noe nytt, et par som holdt rundt hverandre. det er vanskelig aa se hvem som er sammen med hvem her, ettersom fysisk beroering er ekstremt sjeldent.

jeg kan forestille meg et glimrende naturprogram med hans chr. alsvik, han ligger musestille i et kamuflert telt i parken og taalmodig venter paa det store scoopet, et bilde av to laotere, en hann og en hunn beroere hverandres hud det essensielle men uhyre sjeldne parringsrituale - og kanskje - dersom han har hellet med seg kan han faa det sensasjonelt oppsiktsvekkende bilde av to som kysser, in real life. men ikke tunge. det er nok kun aa faa sett paa film.

den tradisjonelle laotiske dansen gjenspeiler dette, den er saa uvulgaer at selv kaare kristiansen ville kunne akseptert den. den minner meg om skolediskoen paa ungdomskolen. to sjenerte fjortenaaringer som tar sine foerste usikre dansetrinn, livredde for aa vekke for mye oppmerksomhet, vugger lett fra side til side paa passe avstand fra hverandre, blikket festet paa skoene sine eller ut til siden et sted.

men det er armbevegelsene som er det essensielle. fingrene og haandleddene ska beveges med grasioesie innoevde moenstre. ganske yndig aa lekkert egentlig.


ellers..
jo - min paastand er at et samfunn faar de bikkjene og smaaungene det fortjener.

jeg elsker begge deler her. bikkjene her kan man ikke klage paa, riktignok uler de paa kvelden, men kun til fastsatte tider. de er ellers hoeflige, opperksomme og aktpaagivende. ungene likesaa. de er soete, klager aldri, skriker sjelden og er alltid blide og fornoeyde. hverken unger og bikkjer gaar i baand, leker langs veikantene men ser seg alltid godt til siden foer de gaar over veien.

hmong

for en som sliter og strever med aa laere seg noen fraser laotisk er det lett demomotiverende aa laere at det finnes over 60 forskjellige etniske minoriteter med sine egne spraak. de forstaar ikke laotisk.

hmongene er kanskje den mest kjente av disse gruppene. igaar fikk jeg vaere med paa en tradsisjonell og ekte hmong-seremoni i en fjelllandsby 80 km nordfor byen.

hmongene har vaert og er i opposisjon til myndighetene. "they backed the wrong horse" under vietnam krigen. ble trenet av CIA som geriljasoldater. de kom pprinnelig nordfra, det er ikke lett aa skille dem ut utseendemessig, men de ser kanskje litt mer kinesiske ut. de er kristne og trives med aa bo oppi fjellene. de er spredt utover et stoerrelandomraade kina, thai, vietnam, myanmar og laos. det staar bak noe av terrorismen som foregaar i laos, men for saken de kjemper for - en selstendig stat - er det en lang vei aa gaa.

det sies at de er driftige og tiltrekkes av solbriller, mobiltelefion og raske biler. de er den av folkegruppene som klarer seg best. ifoelge krikens noedhjelp er det hmongene som lager den beste opiumen gjoer mest penger utav den, men har faerrest avhengige. soeppel og dass systemet er ikke like imponerende, de har ingen av delene, men istedet lausgriser som fortaerer det meste bortsett fra plastposene.

det var artig aa faa se disse folka, har hoert saa mye om dem. fine drakter og et flott landskap ikke minst. og spesielt artig var det at det ikke var noen andre turister der. det setter vi alltid pris paa.

ting som irritererer meg i laos:

-den ene myggen som surrer om natta
-musikk utvalget
-thai tv
-bottomsup drikking av vin
-problemloesnings holdningen


det siste maa utdypes med et eksempel paa mine jobbmessige bidrag. de har en feiende flott produksjonslinje for aa trykke papirkart paa jobben. stroemlinje formet og hel digital. alt sammen fundet og installert av noen kineresere for et aar siden. eneste skaaret i gleden er at en viktig ledd i kjeden ikke virker og de maa derfor gjoere produksjon av filmen eksternt. dette har ikke virket siden kineseren dro. da jeg ble presentert for denne produksjosnlinjen, ble dette problemet nevnt i en bisetning med litt svak hoderysting. det er jo veldig synd, men det virker altsaa ikke.

det er ikke noe som helst initiativ til aa proeve aa faa det til aa virke. jeg spoer litt mer og finner ut at det er en programvare som ikke gjoer har kontakt med imagesetteren (som altsaa tilsvarer en stor printer). jeg sper etter usermanual og da ristern trist paa hodet og sier: "nei, det har vi ikke"

saa da regner han med at jeg skal gi opp ogsaa, saa slipper vi aa snakke mer om dette ubehagelige emnet. menjeg som er saa smart, jeg gikk paa internett kafe og fikk der lastet ned en usermanual. naa staar saken der at vi har funnet ut av vi maa rinnstallere, installasjonen funker ikke. det kommer noen feilmeldinger ved oppstart. det er muligens en evalueringsversjon de har. vi venter naa paa svar fra technical support. artig aa kunne bidra med smuler fra min enorme kunnskapsbase.

holdningen er altsaa: alle problemer er vanskelige, alt som er vanskelig er slitsomt og alt som er slitsomt vil vi unngaa.

det minner meg om mine egne tanker, hvorfor i det hele tatt dra hit naar det er saa mye enklere aa la vaer? det er jo tanker som dukker opp jevnlig spesielt rett foer jeg dro og saa etter noen uker her. kjenner ingen, vet ingenting, alt er vanskelig alt er slitsomt. jeg blir troett og utslitt. svaret paa det er jo enkelt. aa unngaa alt som er vanskelig er veldig trygt og behagelig, men blir kjedelig. skal man faa noe tilfredstillelse saa maa man bevege seg oppover stigen, ikke staa stille. det kan vaere litt slitsomt i det man tar skrittene, men bekymringe paa forhaand er mye mer slitsomme enn det man faktisk bekymrer seg for. men uansett saa er det etterpaa den store gleden kommer. naar man har gjort det "vanskelige", og finner ut at man behersker det.

et bilde paa denne balansegangen er at det foerste man gjoer naar har reist fra den trygge og kjedelige hverdagen i norge, er aa proeve aa opparbeide seg en ny egen liten trygghet paa den nye stedet. et lite nettverk, noen faste rutiner og et hjem som er sitt eget. saa snart blir vel dette for kjedelig og jeg maa videre, inn i bushen. inn til hmongene.

jajajaja, littegrann filofosisk visvas maa man kunne faa komme med.

god jul to all of you from all of me.

julaften ble tilbrakt med jobb fram til 4, spraaktime fra 5-6. julemiddagen var kjoett med saus og sticky rice fra markedet.

ja ogsaa var jeg aa kjoepte cd-spiller ogsaa med mp3 og VCD. dro ogsaa innnom platesjappa og spurte meg fram til utenlandsk avdelingen (ikke thai). utvalget bestod av ca 15 plater deriblant britney spears, shakira, robbie williams, lene mariln, grethe svendsen, rita eriksen, kings of convinience og 2 plater av kari bremnes. det var ikke daarlig. jeg skal dra tilbake dit, generelt er musikk utvalget svakt og spesielt innenfor kategorien "bra". mens linkin park, som jeg hater, er av en eller annen grunn enorm populaert.

men 1 juledag var det fest i leilieghten min. 15-20 stykker. 3 nordmenn, 1 danske, 1 tysker, 1 japaner og resten laotere. det ble servert eggeroere og laks og risengrynsgroet som var knallgod og gjorde at hvertfall to av de norske fikk taarer i oeynene og julestemning. hele partyet med mat og drikke til hele boensjen kom paa 500 kroner. og da utgjorde 300 gr laks 100 kr.

det skal sies at det ikke var meg som stod for stoerstedelen av det organitoriske. jeg har nemlig faatt en slags storesoester her som heter solinsay. det var hun som foreslo at "jeg" skulle ha fest. og det var hun som organiserte alle innkjoepene og matlaging og opprydding. ettersom jeg har 3 glass og 4 tallerkner tok hun med seg det meste av kjoekkenet sitt. hun jobber paa kartsalg avdelingen og er et organisatorisk talent. hun har ogsaa organisert guida turer til alle severdighetene for meg i omraadet de foregaande helgene. hun er en god venn, og dessuten gift og har en unge. saa slipper jeg aa bekymre meg for den siden av saken.

det er noe sugete med datologikken paa blogene naa. gaa paa asrchive og desmeber for aa finne pre-jul blogger.

4000 kr fra kirgis-festen 16 mai er gitt i julegave til frelsesarmeen.

Og her er dagens nyheter fra Norge.

hadde en utsoekt middag paa en koreansk restaurant i gaar kveld, glad og lystig var jeg syklende paa vei hjemover, idet jeg svinger inn i kvartalet der jeg bor ser jeg at det ligger en doed mann paa fortauet. jeg har ikke sett saa mange doede menn i mitt liv, men det er noe med maaten de ligger paa, som gjoer at man ser det med engang, selv paa avstand. mopeden hans laa ved siden av, og det var slaatt hull i hodet hans. det hadde nok ikke skjedd saa lenge foer jeg kom, blodet var fortsatt flytende og ildroedt, men det hadde allerede samlet seg en liten forsamling rundt ham, ikke for tett innti, men paa en passe aerboedig avstand stod de, pratet stille med hverandre og skottet innimellom bort paa liket. et par munker stod der ogsaa i sine orange kjortler.

utvikling paa godt og ondt i laos, de siste aarene har "alle" kjoept seg moped og byen er ikke saa fredelig som den pleide aa vaere. de fleste kjoerer pent og rolig, men spesielt paa kvelden maa man passe seg, noen kjoerer veldig fort og noen av disse er ogsaa veldig fulle. det er derfor ikke uvanlig at saannt skjer her. jeg dro hjem og la meg, og tenkte paa hvordan det hadde skjedd. hvem han var for en fyr, hvor han var paa vei hen og hvem han etterlater seg. kanskje han var en fyllikk, en kjeltring som ikke hadde noen venner. eller kanskje han var en familiefar, en kjernekar som hadde jobbet hele uka i byen og var paa vei hjem til familien for helgehvile. ikke vet jeg, men naa er han uansett doed.

haaper lutefisklaget var bra i gaar gutter, jeg planlegger en 1 juledagsfest med norsk middag. skal ned paa marekdet naa aa kjoepe noe lutefisk, evt pinnekjoett. risgroet boer det vaere mulig aa faa til hvertfall.

helt fantastiske solnedganger her, himmelen staar i brann. saa snart jeg faar skaffet meg et dig kamera skal jeg ta vakre bilder. men saanne ting er mye billligere i thailand, og jeg venter fortsatt paa de siste papirene som forteller at jeg er en foreign expert, spesielt invitert av ministeren. disse papirene vilgjoere at jeg slipper aa betale noe paa grensa. men ting tar tid, og jeg kan ikke mase for mye heller. jeg bare ymter frampaa naa og sa om hvor artig det hadde vaerrt aa dra til thailand, men nei det kan jeg ikke for jeg har ikke faatt det brevet ennaa nei.

han ambassade sekretaeren mente at en nordmann som vil laere seg et asiatisk spraak maa regne ca 3 aar, med heltidsstudier. og det er sikkert sant, for profesjonelt bruk.

og det foeles veldig vanskelig i starten med. det er ikke mulig aa skille ut enkelt ord fra en ordflom, og alle ord hoeres likedan ut.

man maa laere seg alfabetet, det er 40 symboler, mange har samme lyd men forskjellig tone. feks saa finnes det tre k'er, en lav, en hoey og en stigende (de med lav lyd kalles hoeye, de med stigende lave og de lave kalles midtre konsonanter). og saa finnes det to symboler for hver vokal, lang og kort. det er forsaavidt greit, det som er vanskelig er at disse bokstavene endrer form avhengig av hvor i ordet de staar. og en bokstav, bestaar av 3 forskjellige symboler, foer oppaa og etter konsonanten. disse symbolene er felles fo andre bokstaver ogsaa. saa det er kombinasjonen av de som avgjoer.
diftonger (ao) er i tillegg egne symboler.

men uansett om du laerer aa lese disse symbolene er du fortsatt sjanseloes til aaa bli forstatt dersom du ikke har riktig tone. og det er da 4 faktorer som avgjoer hvilken av de 8 tone artene en stavelse har. saa dette blir matematikk, naar man ikke har de i kroppen maa man regne seg fram til uttalen. etter aa ha stavet deg fram til et ord, maa du tenke etter om du vet hva det betyr, noe du sannsynligvis ikke gjoer saa da maa du slaa det opp. og derfor tar det litt lang tid aa lese avisa.

men jeg er over det vaerste naa. herfra er det bare goey.
naa maa jeg hjem aa pugge gloser. hadet.

en hyllest og massive gratulasjoner gaar idag ut til min far som fyller 60 aar idag 15 desember. han holder seg ung, er i god form og har fortatt draget paa damene.
Her frisk og fin etter aa haa fullfoerthu&hei for 26 gang, noe det staar stor respekt av.

etter 2230 er det altsaa offisielt portforbud i hele laos. det betyr at nattklubber og diskotek og slikt er stengt. da er det umulig aa finne en tuk tuk og hele byen er ganske doed. det er tida da lausbikkjene kan regjere. den foerste konserten starter eksakt klokka 2300. samstemt uling og gauling i hele kvartalet. det pagaar en 5-10 minutters tid, ogsaa er det ganske stille fram til klokka 2400. slik fortsetter de da med en times mellomrom, og det kan jeg stille klokka etter. eller jeg kan finne ut at naa er det paa tide aa dra hjem aa legge seg, hvis jeg ikke har klokke. ganske praktisk.

denne byen ble nedbrent av thailenderne for (ca) 300 aar siden. alt er derfor relativt nytt. men det er mye nye fine hus og bygninger, de ligger pent spredt utover byennoe som gjoer at det ikke er noen snobbestroek eller fattigstroek. innimellom villabebyggelsen dukker det opp smaa babusskur og risaakrer. du skal ikke gaa langt utfra sentrum foer du treffer paa aakermark. midt i i sentrum er det tett-i-tett med restauranter, kaffebarer, guesthouses, internett cafeer, motorsykkeluteleie, og bussselskap. naar jeg sykler ut til spraakskolen som ligger 3 km utenfor sentrum er det en annen verden, smaaungene stopper opp aa stirrer paa hvitingen med ryggsekk. vinker og hoier. og det blir ikke mindre jubalong paa hjemveien, da jeg kjoerer hallogen hodelykt.

i kvartalet der jeg bor er det en blanding av villaer, leilighetskompleks og skur og roenner av ymse slag. av naeringsvirkomshet kan nevnes ett guesthouse, 25 fortaus rerestauranter/ kiosker, 7 mopedverksteder, 3 dataspill/ internett cafeer og 2 frisoerer. ja og en ambasse, 4 skoler, en helseklinikk og ikke fiorglemme et tempel.

men aa faa seg noe ordentlig mat aa spise etter klokka 20 er ikke saa lett. og det er ikke akkurat bare aa stikke innom 7-eleven og hente en grandis heller. disse familie fortausrestaurantene, der flytter kona kjoekkenet sitt ut paa gata liksom, koker sammen en gryte med noe greier, og dette skjer i middagstider saann i 17-18 tida.

de fleste kommer innom aa tar med seg ferdiglaget mat hjem i plastposer. dette er ganske godt bare man vet hva man liker, men kan se litt saann uapetittelig ut ved foerste oeykast. men kommer man forsent er maten kald og kjoekkenet pakket sammen. det er akkurat som hjemme det.

broed og groennsaker faar man bare kjoept paa markedene, og de er litt lenger unna og man maa vite hvor de er. det tar jo itt tid aa finne utav alt, saa jeg tok av noen kilo de foerste ukene. men det begynner aa hjelpe naa. kjoeper mat paa fortausrestaurantene, tar det med hjem og varmer opp. det koster 3,50 for en porsjon, jeg trenger vel to for aa bli ordentlig mett.

i tillegg finnes flust av gourmet restauranter i byen. . da maa man klinke til med 35 kroner for en bra rett. fransk, vietnamesisk, koreansk og thai og tilogmed en svensk en med kjoettbullar. men der har ikke jeg vaert enna. det faar da vaere maate paa.

det har kanskje blitt litt mye ufortjent fokus paa drikking og alle de rare menneskene her i det siste. men det er jo unntakene, og det litt spesielle som er morsomst aa skrive om.

denne gaar til alle moedre og tanter der ute.

i forigaars ble jeg invitert paa middag av den norske ambassade sekretaeren som var paa besoek fra vietnam. sammen med tre nordmenn som jobber i kirkens noedhjelp. norge har ikke egen ambassade her og det er derfor ambassaden i hanoi som tar seg av laos. totalt i vientiane er det 5 nordmenn, i tillegg til 4 paa KN er det 1 mann i asiabanken som jeg har moet tidligere. det var superhyggelige mennesker som er litt mer paa linje med meg og mitt grunnleggende verdisyn enn expat-kolonialistene.

i gaar hadde jeg ogsaa mitt foerste spraakkurs med ordentlig laerer i loensjpausen. etter jobb syklet jeg saa hjem aa noet synet av brettekantede, kvadratiske, nystroekne t-skjorter, foer jeg kokte sammen en deilig middag av erske ingredienser kjoept paa det lokale markedet paa vei hjem. etterpaa ruslet jeg tilbake til jobb for aa spille flomlys badminton med kollegene fra jobb.

saann gaar no dagan.

naa er jeg paa vei til jobb, men innom internettcafeen for aa laste ned noen geoidemodeller. det er ikke internett paa jobb nemlig. dersom jeg tidligere har skrevet noe negativt om kompetanse nivaaet vil jeg presisere. jeg begynner naa foerst aa faa ordentlig oversikt.

NGD er et av de offentlige kontorene her nede som regnes for aa vaere virkelig bra. de aller fleste er dyktige fagfolk og motiverte mennesker. det er veldig mye bra hardware og software og faktisk mye bedre kart og flyfoto baser enn jeg foerst trodde.

men det illustererer ogsaa ett av hovedbehovene, nemlig produktifisering og informasjon ut til samfunnet om hva som faktisk finnes.

dessuten mangler de noe evne til aa se muligheter og sammenhenger paa tvers av de allerede etablerte og inntrenede produksjonslinjene.

kveldstemperaturen er naa nede i 23 grader og det er ganske kaldt synes dem her. jeg synes det er perfekt.

helga var et drikkehelvete. i tillegg ble jeg bestevennen til john, vientianes svar paa kokken tor.

paa fredag, da jeg etter planen skulle faa introduksjon paa survey divisjonen, viste det seg at det var stor kommunistisk aars oppsummering, med taler av innenriksminister og kartverkssjefen. jeg var litt i bakrus fra dagen foer, saa jeg proevde aa gjemme meg litt bort paa en av de bakerste radene. men det gikk jo selvsagt ikke, ble kommendert fram paa foerste rad i skinnstol ved siden av ministeren. vel da fikk jeg hvertfall servert te (ja jeg vet det er femi joergensen, men i roma gjoer man som romerne gjoer). arrangementet var i sedvanlig soet- kommunistisk stil. de er hvertfall flinke til aa dekorere med roede flagg med hammer og sigd. og saa brukes det alltid mikrofon med hoeyttaler uansett hvor lite rommet er.

vel da dette var over var det loensj med hoeyt drikkepress. og da ble det selvsagt ikke noe mer jobb den dagen. klokka fire var jeg snydens, dritings, basjings kanon. kall det hva du vil, men full som et hangarfly var jeg hvertfall. og det fortsatte aa "nashspiel" til klokka 9 (pm). partyrytmen starter litt tidligere her nemlig, ettersom det er curfew 22.30. det er ikke saa farlig aa bli litt dritings, man blir tatt gaatt vare paa.

fylleangst var det dog et snev av mrgenen etter, men den maatte bare blaases vekk, naa var det klart for heisatur med bush hasherne. shameless, condom, laolover, oldtimer og de andre. det hele startet relativt rolig. min etterhvert paatrengende venn john, kjoerte meget effektivt, i ren lygre stil oppover landeveien, selv med et par oel innabords. det var et flott landskap, ideelt for offroad sykling, med mye berg i dagen og halvaapen skog innimellom risaakrer og bambushytter.

john, som har en ledende stilling i en australsk ngo her er fraskilt og hadde med seg sin 19 aar gamle laotiske kjaereste. etterhvert som han bler mer og mer dritings og patetisk ble hun mindre og mindre interessert i han. det endte med at hun la seg i en annen hytte, mens han laa aa knaer utenfor aa banket paa. etterpaa kom han og satt seg med oss gutta og fortalte som hvor sinnsykt god han var i senga i forhold til emg, selv om jeg var 20 aar yngre. han la ut om sine prestasjoner og gjorde rede for hvor vanvittig deilig dama hans var, la ut om sine teorier om asiatiske kvinner generelt og kunne ikke fatte hva slags idiot jeg var som ikke hadde faatt meg laotisk dame. heletiden mens han kom naermere og naermere aa sitte i fanget mitt, og la armen rundt meg det virket som det han egentlig hadde mest lyst til var aa faa en god klem.

dagen etterpaa var det ogsaa loep, foer vi etterpaa kjoerte hjem. det er ikke saa lett aa se paa fyren hvor full han egentlig er. men kjoereturen var helt forferdelig. det kulminerte med at hans "beste venn" maatte skjelle han ut etter noter mens kjaeresten hoerte paa. og true med aa gaa av der og da om han kjoerte mer enn 50 km/t derfra og inn. herregud for en ekstremt trist person.

jeg tar tilbake det jeg tidligere har skrevet om at folkene paa jobb er kompetente. de har faatt masse nytt utstyr i u-hjelp som de ikke kan bruke. men de er ganske noeyaktige og samvittighetsfulle. ting gaar ikke fort, og det er mye soving, spesielt blant sjefene og det er mange av de. jeg har faatt mange fine visittkort med fotte titler i gullskrift. jeg trodde de var paa moeter, men istedet sitter de altsaa paa kontorene sine og sover. men dette er helt vanlig her, skal man i kiosken, paa butikken eller i restauranten saa maa man foerst vekke de opp foer man kan faa noe.

naar det er sagt saa tjener "min sjef" 40$ i maaneden. det offentlige sliter med at de ikke har noen penger, er helt avh an utv hjelp for aa faa gjort noe som helst, og at de heller ikke har lov til aa markedsfoere seg utad mot eksterne godt betalte jobber. det er trossalt kommunistisk styre her. men dersom noen ringer og spoer tar man jobben, og utsetter de interne prosjektene som er mye viktigere paa lang sikt.

jeg innsaa tidlig at her vil det vaere opp til meg selv om jeg skal faa utrettet noe nyttig. jeg maa selv soerge for progresjonen. idag har jeg laert meg hva kartografi divisjonen driver med. der er det 4 som jobber og 3 sjefer. de jobber hovedsaklig med digitalisering av gamle rasterkart fra indokina tider. det morsomste var ekspedisjon inn paa lageret/ roterommet der det var stuet bort tjukt av gulnede, antikke papirkart - for en kartfrik jaevelig mye kult. faar proeve aa stjele med meg noe hjem aa pynte i leiligheten med.

for aa fylle opp arbeidsdagen min har jeg altsaa gjort endel praktiske ting, skaffet leilighet feks, skulle de ha gjort det for meg saa vill det tatt minst en maaned. naa som jeg er ferdig med det, har jeg begynt med spraakundervisning. ettersom de andre ikke gjoer noe heller er det lett aa finne laerere. og saa kan jeg laere dem litt engelsk tilbake da.

hushjelpen har vaert innom. jeg trodde ikke hun skulle komme foer i morgen. da jeg kom hjem var alt som laa paa gulvet, inkludert kalkposen og den splitternye klatreselen, vasket, stroeket og lagt pent paa plass inni skapet.

kolonialisme

har denne helgen blitt introdusert for den fastboende kolonien utlendinger her i vientiane ogsaa kalt expats, eller faranger.

paa loerdag var jeg med paa bush hashing, en snodig "sport" der poenget nok er mer drikkingen enn loepingen.

vi var ca 15 stykk, hovedsaklig middelaldrene, korpulente menn, noen hadde med sine soete laotiske koner og barn + litt ymse saadant som meg.

men en fin maate aa komme ut til nye steder. jeg fikk sett baade ekte risaakrer og ekte buffalo (husdyr) for foerste gang.

vi kjoerte og plutselig dukket et buddhistisk tempel opp. det er ganske mange av de, der bor det munker i orange kjortler og saa er det noen buddha statuer og ganske fint egentlig.

vel - saa der traakket vi gjennom bush og aakrer og ropte og hoiet. det virket ikke som noen brydde seg om at vi innimellom passerte gjennom aakre, hager og husa til smaa bonde-familier som satt og spiste middagen sin.

etterpaa var det et slags rituell samling som gikk ut pa aa staa i ring hedre/ gjoere narr av hverandre, og synge sanger aa drikke masse oel. spraakbruken var gjennomgaaende vulgaer, de var egentlig alle ganske morsomme, paa sitt eget kolonialistiske vis.

saa var det spising etterpaa da, til dette arrangementet var det ogsaa tilstede noen barpiker som man kunne sitte aa klaa paa.

paa soendag var jeg saa tilstede paa aarets store internasjonale gathering, ambassadoerkonenes charity-basar, der man solgte diverse ting handicappede eller foreldreloese barn har haandlaget.

det er en egen overklasse der alle kjenner alle og gir jobber til hverandre.
men de ulike miljoene er ogsaa ganske klikkete og ikkeminst kritiske til hverandre. danida og norad er visst noen drittsekker som alltid skal hive seg inn i de meste eksotiske/ salgbare landene. naa er det visst bhutan som er det hippeste i i utviklingshjelp kretser. naar plutselig ikke laos gir nok oppmerksomhet = mer funding lenger, stopper halvferdige prosjekter opp.

man kan lett faa bekreftet sine fordommer til faranger som fete, lyseroede og alkoholiserte med en arrogant holdning til landet og folkene som bor her. at de egentlig driter i utviklinga, saa lenge de kan leve her som konger med sine snille, takknemlige og undertrykte koner. men for all del, jeg har bare vaert her en 1,5 uke og vet ingentnig. dette er kun det mest synlige miljoet ikke sant.