hvite mennesker blir sett paa som overnaturlige vesen her borte.

det er merker man paa flere maater. smaaungene for eksempel, naar man proever seg med den gode gamle "gosjegosjegosjegoooood", saa snur de seg vekk og hyler av skrekk. litt deprimerende - for de er veldig soete disse smaa. du skal jobbe ganske bra ja foer en av disse allernaadigst oensker aa hilse paa deg.

men paa den andre siden, naar de blir voksne saa utvikler denne holdningen seg til en overdreven respekt overfor "kvite stoegge menn". man blir behandlet som en konge, en sjef, en furia som kan alt og kan svare paa alt.

utlendinger fast ansatt her faar gule Expert Cards. Uansett hva slags troebbel man havner oppi, saa er det bare aa vise fram "Foreign Expert"-kortet.
da ser de paa deg, leser "Foreign expert" med aaerboedighet i stemmen og alle probelmer er med ett loest

det vaerste er at dette ikke er overfladisk, men oppriktig ment. de tror faktisk at utlendinger er bedre enn de.

hvorfor det er blitt saann er verdt en doktorgradstudie i seg selv. ser man paa historien har ikke utlendinger gjort stort annet enn faenskap her.

historien om da jeg spaserte inn paa kjoekkenet til den svenske ambassadoeren illusterer lit thvor enjelt man faar tilgang som hviting:

en av de foerste dagene i lao skulle jeg registrere meg paa den svenske ambassaden (som ivaretar de norske interessene). jeg putret avgaarde paa villveie da jeg plutselig saa tre kronor skiltet. porten var dessverre lukket og laast, men foer jeg hadde rukket aa noele aapnet den seg, og en stram vakt gav honnoer. jeg hilste tilbake og tenkte som saa at det betydde velkommen inn. i enden av oppkjoerselen fant jeg et hus, men det var litt vanskelig aa finne hovedinngangen. jeg gikk og kjente paa noen laaste doerer foer jeg endelig fant en som var aapen. da stod jeg plutselig inne paa et kjoekken. jeg ropte

"halloooo?"

da endelig dukket det opp en fyr hvis ansiktsutrykk aapenbart lurte paa hva faen jeg gjorde der. han vinket meg ut paa gaardlpassen igjen og etter litt om og men skjoente jeg at dette ikke var ambassaden, men den svenske ambassadoerboligen.

dette er inntrykket av oss som overviktige mennesker betyr samtidig at de undervurderer seg selv. dette er veldig trist men sant.

mitt viktigste oppdrag her nede blir derfor aa motbevise dette. det akter jeg aa gjoere gjennom gjennomgaaende aa paavise hvite menneskers svakheter. teorien er at mine feil vil gjoere laoterne bevisste sine egne positive egenskaper.

at dette er en oppofring er det ingen tvil om. jeg legger ikke skjul paa at det er svaert tifredstillende aa bli behandlet som en konge, det er noe jeg unner alle aa oppleve. i tillegg til aa unnvaere dette, er det vanskelig aa bevisst gjoere feil. spesielt hardt bir dette for meg, som aldri foer har gjort en feil (det vil si.. jeg trodde jeg gjorde en tabbe tidlig paa nittitallet, men det viste seg aa vaere feil). men laoternes selvbevissthet er viktigere enn min stolthet, saken er saa god er midlene underordnet.

litt speok idag altsaa, men mye alvor i bunn.
Og takk til Tor Olav Steine sitatarkiv.

den nye plata til lene marlin er ganske bra. jeg hoerer veldig mye paa den for tiden. i starten er det de tre foerste som fenger mest, men resten av plata vokser og vokser. ikke minst er tekstene sterke. hun har vaert igjennom littavhvert, det vet vi, saa da blir det ogsaa mer interessant.

en ting som jeg ikke har tenkt saa noeye over foer, men som jo er veldig morsomt og neppe tilfeldig er at akkurat der hvor solen gaar ned i thailand paa den andre siden av Mekongelva er det et gigantisk reklameskilt. den ildroede krona treffer akkurat midt oppaa toppen av skiltet og forsvinner pent bak det akurat som en krone i kronesautomaten

litt lenger bortenfor her paa baeste tomta i byn, bygger de det som skal bli laos hoeyeste, dyreste og flootteste bygning. 14 etasjers 5 stjerners hotell. det skal vaere klart i november til ASEAN konferansen.

eneste aberet er at de fortsatt ikke er ferdige med aa planere grunnen. byggherren ble intervjua i avisa idag og lo av spekulasjonene om at de muligens ville faa tidsproblemer med aa faa dette operativt med 400 menneskers staff innen da.

- vi skal bygge 3 etasjer innen april og deretter 4 etasjer hver maaned. vi skal overraske dere alle sammen aa bli ferdig i
god tid.

men, de har jo bare en verbtid her, og det samme ordet betyr baade "ferdig" og "nesten ferdig".

jeg har hoert om birdflue og er veldig bekymret. jeg har umiddelbart avlyst alle planer om aa besoeke kyllingfarmer.

jada, nei det er 4 mennesker av 80 millioner i vietnam som er doede. folk elsker aa bli hysteriske av saanne "mystiske" smittsomme virus. men for all del jeg skal ikke spise ukokt kylling, det lover jeg.

naa som kina har falt for kapitalismen kommer den nok hit ogsaa enten man vil eller ikke. og det merkes at den er paa fart, men ikke full fart. det er mye regler for investeringer og saann, ment for aa holde ting under kontroll og pengene i landet.

paa jobben min, som er offentlig, ser man ingen som helst poeng i aa jobbe fort. de tjener jo elendig og er der mest pga at stillingen har status. samtidig snakker de om at de gjerne skulle drevet business, men at de ikke har startkapital og alle grunnene til at dette er umulig. istedet ser de paa reklamene paa thai tv og droemmer seg bort.

noen har skjoennt at det gaar an. alle som har bil paa jobben min er enten kartverkssjef og gammel oberst eller har businesser ved siden av. for disse er det akseptert at man jobber halvtid.

det er faktisk mulig aa drive god business paa NGD. men prisene er foreloebig helt paa jordet og det er ogsaa for mye som gaar i statlomma for at folk helt ser poenget. men vi snakker litt om er aa lage en halvoffentlig markedsavdeling paa NGD, slik at de faglige dyktige gutta her ogsaa kan drive business. det er jo vi som har kompetansen og utstyret og alle forutsetningene for aa vaere best. men for at dette skal gaa an maa folka sjoel skjoenne koblingen mellom aa jobbe og tjene penger.

dersom det er maalet da. de har det jo helt fett som de har det (saa lenge de er friske). men da var vi tilbake til utgangspunktet at, kapitalismen kommer helt sikkert. det er kun et spoersmaal om hvor fort.

jeg har laget en liste over gode forretningsideer i laos som foreloebig ser slik ut:

-24 hours takeaway og utkjoering av mat. Ferdiglagt god og billig spennende mat uavh av markedenes aapningstider.

-Gulesider/ telefonkataloger m/kart. aa finne ut hvor det er trykkeri maa kjoere rundt aa lete etter skilt eller spoerre seg fram.

-Tannlege og eller lege. finnes ingen habile tannleger i laos og knappast noen leger

-Utlaan av penger til hoey rente. Mange har ideer men lite kapital. Det er bare snakk om aa faa de igang.

-Backpacker Internetcafe. m/servering, aviser, tv, sofa sentralt. Det er mange backpackere her, og flere kommer.

-Musikkbutikker med bra musikk. har vel nevnt dette foer.

-Basic kurs i bruk av PC.

-Engelsk kurs, med vekt paa muntlig dagligtale. Det er en massiv interesse for aa laere seg engelsk, men det er foreloebig faa som har raad eller tid. De har foroevrig god uttale her, mye bedre enn vietnamesere og kinesere og er generelt et spraakkyndig folk gitt historien.

-Bilimport, billige kinesiske. Det er fortsatt veldig faa som har biler. Bilene er forholdsmessig mye dyrere enn mopedene. men det er vel et tidsspoersmaal foer det kommer.

saa da er det bare aa melde seg.

igaar kveld (det var egentlig ikke igaar men forrige uke, men det er saanne friheter mant ar seg saa ikke spraaket blir saa veldig knotete, det er jo ett fett for dere uansett, jaa naa maa jeg begynne paa nytt for at dette skal gaa)


altsaa, igaar kveld begynte det plutselig aa regne katter og dogger, saa det sang bortover veiene. og det var foerste gangen det har regnet mens jeg har vaert vaaken hvertfall. men det er ikke toert her for det dersom dere tror det, det er derimot veldig frodig.

langs veien paa sykkelturen hjem fra skolestua staar risaakrene i full ildgroenn mundur (det heter ikke det da). og akkopagnert av det roede skinnet paa himmelen idet sola gaar ned er det hele ganske saa vakkert. men det er litt sdisig her nede paa flatlandet. klarere lenger nord. paa flatlandet ser man ikke fjellene foer de knokker deg i pannen.

det er mye finere aa sykle enn aa kjoere moped. da nyter man tilvaerelsen, puster inn og puster ut. slik buddavong kar laert meg. han har gitt meg et lynkurs i meditasjon, han er jo exmonk saa det holder. har akkurat kommet ut fra tempelet etter ti gode aar der inne. saa det er klart gutten kan aa meditere. meditasjon er enkelt og genialt. det tar 5 minutter og etterpaa er du helt uthvilt og avstresset. tankene er igjen klare og du kan notere alle bekymringene ned paa en liste og hva du skal gjoere med de. saa var alt plutselig ikke saa problematisk likevel.

i tillegg til det vakre ildgroenne risaakrene og safirroede solnedgangene er det mye lukt som dominerer sansinntrykkene. det lukter brent, de brenner alt mulig hele tiden og det er kanskje derfor det er saa disig. i tillegg lukter litt dritt innimellom, litt kloakk og saa lukter det mye mat. av og til lukter det begge deler av de to siste. spesielt paa de store trange markedene der det er mye soeppel og saann og lite dreneringsystem hender det jo at det ikke er saa man har saa mye matlyst. jeg kjoeper maten heller i de ensomme vindfylte markedene.

om to uker faar jeg besoek av to nordmenn fra norge. det skal bli litt av et kultursjokk tenker jeg. dersom vi er heldige har de med seg fotoapparat saann at vi kan lagt ut noen bilder her ogsaa.

naa skal jeg finne ut hvem assistenten til blodstrupmoen var igjen.

lene marlin 2
grethe svendsen
sissel kyrkjeboe
lynni trekreem
kari bremnes 2
ola og lars bremnes
lene nystroem
silje nergaard
rita eriksen

hva er det med laotere og norske syngedamer? ikke vet jeg, men alle disse platene finner jeg paa musikkbutikken. men ingenting av feks alle andre band man maatte komme til aa tenke pa som ikke er linkin park eller boyband eller frank sinatra.
er det dette norsk uhjelp gaar til? 2 dollar pr plate koster det saa jeg kjoepte lene marlin. tekstene er nok skrevet av en kineser for "sitting down her now and hey you can see me" er blitt til "sitting down here noone can pay for TV"

faatt tilbake telefonen jeg - etter 3 uker.

jeg glemte den igjen paa et guesthouse oppe i en liten bygd 3 timers kjoering herfra. der er det hverken mobildekning eller telefonlinjer. heldigvis ble jeg der oppe kjent med en ex-monk, Buddavong som studerer i Vientiane. han har da dratt innom buss stasjonen hver helg for aa kommunisere med sin kompis chandy med aa sende lapper med lokalbussen. saa idag hadde chandy selv tatt turen ned hit med bussen til byen for aa levere meg telefonen. jenta paa guesthouse hadde tatt den og vaert ganske saa motvillig til aa levere den tilbake. hun paasto tom at hun hadde faatt den som betaling for visse unevnelige tjenester. makan! men chandy gjorde jobben. saa naa er telefonen tilbake, riktignok med litt annen layout og andre ringetoner.

chandy studerte i vientiane han ogsaa inntil i hoest. men hodesmerter og at haaret hans plutselig begynte aa falle av gjorde at doktoren anbefalte han aa ta en pause. saa naa kjoerer han tuk-tuk drosje i hjembygda og venter paa at haaret skal komme tilbake. jeg er ingen lege men det hoertes litt skummelt ut. uansett fikk det meg til aa tenke paa det at laos nok er et deilig land aa bo og vokse opp i saa lenge man holder seg frisk. for de som sliter med helsa er det litt vaerre.

samlet noen reiselinker for Laos i venstremargen som beskriver typiske ting og tang man kan gjoere i dette landet for de som er interessert i saannt.

Igaar fikk jeg igjen lao-proeven min - 100% gitt. hva byr dere meg?

jeg skal henge den opp paa veggen i glass og ramme.

idag er det bryllupp igjen. har kjoept norsk laks paa supern som gave, er litt usikker paa ektheten ettersom det var merket med "produce of norway"

men det er ikke sikkert sunnmoeringer er saa stive i engelsk heller.

Tenkte lage en personlig FAQ for laotere som lurer paa ting

1. are you married?
- nope

2. do you have a lao girlfriend yet ?(legg merke til bruken av "yet")
- nope

Dette vil dekke ca 95% av alle spoersmaal jeg faar.

til glede for vaare engelske lesere bringer vi et redigert udrag fra en mail skrevet tidligere idag:

my buddha, get a grip.

the main speartime actitivity among laotians it seems is drinking (as in
many other countries). when there is something social
happening, its allways with beer and alcohols. i have a hard time getting acceptance for not allways drinking bottomsup. even wine
is bottoms up. (they are even less sophisticated than norwegians).

I dont miss norway, neither snow, tv2 nor 20-bussen. but I miss many of the people staying there, and some of the food, the easy food on the
supermarket. and i miss good music. iam sick and tired
of thaimusic which sucks like the insane calf from
hell. (yeah, i know i should have brought cd's, but i thought theye were easy to get here, right)

yesterday i had a lao exam. lao language looks like the nice brouderies on your grandmas skirt:


really nice but it takes some time to figure out what it means. what makes it diifficult is that they dont use space between the words, only between sentences (above is two sentences).

by now i can read, and i can also guess on the writing of a word when i hear it. but usually i am wrong. there are 8 possible ways of wtriting the same word correct if you dont worry about the tones. And I am pretty happy if i hit one of those 8.

er utviklingsarbeid big business? selvsagt er det. for fredskorpset, som er min organsisajon, er antakelig mitt viktigste bidrag aa spre mest mulig informasjon til flest mulig om prosjektet og organisasjonen. det er de som er mest kjent som faar mest penger. men det er jo ikke saa rart. det som imidlertidig har slaatt meg er i hvor stor grad de ulike organisasjonene ikke liker hverandre. alle snakker stygt om alle, og det gjelder baade mellom ulike land og mellom organasasjoner fra samme land.

i fredskorpset snakker man om de gammeldagse, feilslaatte prosjektene til norad der mange norske firmaer/ngo'er fikk mange spennende oppdrag paa mange eksotiske steder aa bygget mange svaere, hvite elefanter.

i kirkens noedhjelp fnyser man av fredskorpsets naivistiske snillisme som pumper ut penger til prosjekter uten aa sette noen krav til resultater. jeg kan helt fint vaere her spise nudelsuppe og spille badminton ett aar for statens penger, uten at noen vil stille noen kritiske eller vanskelige spoersmaal.

fredskorpsets metode krever noeye utvelgelse av riktige samarbeidsorganisasjoner og personer paa mottager siden (foerst og fremst men selvsagt ogsaa paa den norske siden). det krever ogsaa at fagomraade til deltagerne er veldig godt definert, slik at man faar de rette folka. da slipper man aa bruke aar paa voksenopplaering. eventuelt er det opp til fredskorpseren selv aa skape sin egen jobb som passer sine evner og arbeidsplassens behov. men det krever mye initiativ fra enkeltpersonen og fleksibelitet fra arbgiver.

dette var ikke noe problem for meg. min stillingsbeskrivelse var i henhold til de faktiske behovene, jeg har en fleksibel arbeidsgiver og dessuten personlig initiativ til aa tilpasse arbeidsoppgavene iht mine evner. naa er jeg i ferd med aa innstallere kaffetrakter paa kontoret, deretter skal jeg lage flotte visittkort med gullskrift til meg og sekretearen. men foerst aa fremst skal faa tak i noen kule dataspill. det er an skam aa se voksne folk med 7 aars utdannelse spille kabal en hel arbeidsuke (jepp det er sant og snart er det to).

50 tallsklippen min slo an paa kontoret. sekretaeren mente jeg saa mye mer offisiell ut naa og ikke som en turist. ettersom det ikke var noen av bildene paa veggen til frisoeren som lignet paa noe jeg likte, ble det den vanlige prosedyren med aa si "saann passe kort - settigang". saa tok jeg av meg brillene og ventet spent. da jeg tok de paa igjen kunne jeg slaa fast at det ble litt i korteste laget ved oerene og i nakken, men ellers fint. det som er saa greit med haar er at det vokser ut igjen.

dette er et fryktelig enkelt land aa komme som utlending til. man blir tatt godt vare paa, blir invitert ut paa ditt og datt, liten og oversiktlig by, lett aa finne fram.

folk er fleksible og baserer seg ofte paa sunn fornuft. jeg kom til postkontoret i lunsjpausen og det aapnet ikke foer om en time. men vaer saa snill sa jeg, det er julegavene mine jeg skal reise fra byen om en time. vaer litt gem?

- joda, men neste gang saa kommer du i aapningstida.

DET hadde aldri skjedd aa noe offentlig kontor i Oslo.

og de er enkle og aerlige. dersom du driter deg ut sier de klart aa tydelig fra. da slaar alle seg samstemt paa laaret, ler hoeyt og peker paa deg. saa spoer jeg hva det var, og saa forklarer de: - nei, man traakker ikke over matbordet (selv om det er paa gulvet).

de er ikke saa redde for aa dumme seg ut, er det noe som ser rart ut saa spoer de, er det gratis drikke saa drikker de. generelt lette aa forstaa seg paa. de oppfoerer seg som unger paa en maate og det er et jo et stort kompliment.

irritasjonslista mi er mye kortere naa. jeg har faatt myggnetting og myggspray, faatt en CD, leid ut leiligheten, og tom har jeg konkrete meningsfulle arbeidsoppgver paa jobb. (men thai tv er fortsatt like elendig og det staar alltid aa i bakgrunnen uansett hvor du er. )

da sjefen min spurte om jeg ikke kunne vaere her i to aar, saa virket tanken ikke umiddelbart uinteressant. det er hvertfall ingen tvil om at det er i det andre aaret man virkelig kan faa gjort nytte for seg. men det er nok flere som vil ha et ord med i den diskusjonen enn meg og dr. kongkham

har vaert i to brylluppsmiddager. de var av litt ulik storrelse men konseptet ellers helt likt. det er ikke helt ulikt slik vi gjoer det i norge.

en relativt privat seremoni paa formiddagen, foer middag paa kvelden med masse gjester. all mat og drikke er gratis. det er buffet.
organiseringen gjenspeiler litt av folkesjela her.
det serveres kun en type alkohol, nemlig whisky redlabel johnny walker. til gjengjeld er det mer enn nok av det. bar whisky til velkomstdrikk som maa styrtes paa stedet, for det finnes bare to glass. til maten drikker man god gammeldags pjolter, whisky og selters.

det er kun en tale, en ellerannen "big potato" oensker alle rikdom og god helse. en viktigperson, typisk hoey offentlig stilling, kaller man en potet. ordfoerer kartverkssjef elle lignende.

det er dog ingen som hoerer paa talen, da sitter man og drikker og skaaler, snakker i mobiltelefon eller lignende. maten og drikken er gratis saa det gjelder aa ikke tape tid.

dansen er typisk laotisk stil, langvong, som beskrevet tidligere. men utover kvelden naar folk er fullere og musikken raskere utarter det seg til mer loesluppent vestlig style. og tom en klinedans kom det paa slutten gitt.

jeg har vaert paa mitt foerste nattklubb besoek. nattklubbene stenger klokka halv12 12 her, men vi kaller det nattklubb. det var akkurat et saant sted som man har over alt ellers i verden, med elendig musikk, skinnsofaer, bartendere i hvite skjorter, diskokuler, fete hvite menn og uringete bargirls.

jeg stod paa dass og gjorde mitt aerend da noen lydloest gled opp bak min rygg, la hendene mykt paa skuldrene mine aa begynte aa massere. det er altsaa en kar som jobber paa dassen med aa massere gutta mens de toemmer laaret. vel - jeg vil ikke akkurat si at jeg ble mindre anspent av det, med tida blir jeg kanskje vant til det.

en haarklipp i laos koster 6 kroner.

"underdeveloped country" kalles det.
men det er jo ogsaa fordeler med det. det finnes ikke tungindustri som spyr ut roeyk eller kjemiske fabikkeri som forpester jorda og vannet. i laos har de muligheten til aa laere av alle andres feil. fordi de ikke har gjort noe, har de heller ikke gjort noe saerlig galt. og maa den maaten ligger de foran mange andre.

aa klare aa styre den hurtige utviklingen landet naa er midt inne i - i riktig retning er en stor utfordring. det maa landet selv soerge for. norconsult, norad og kirkens noedhjelp har kortsiktige prosjekter som de oensker aa tjene penger paa. for de er utviklingshjelp business og ikke noe annet. hvordan styrer man rett i dette terrenget fullt av ulike utenlandske interesser, verdensbanken, stridigheer mellom ulike folkegrupper, politiske uenigheter og med et folk som virker fullstendig uinteressert i alt som heter politikk og nasjonal utvikling? vel det er vel bare aa finne ut hva men vil, sette opp noen maal og definere en strategi. saa kan man bare foelge den strategien.

og forresten saa stod det om vannkrafta i laos i dagbladet dagen etter. det var et annet anlegg det da (ja det er visst to), men poengene er jo de samme:
http://www.dagbladet.no/kultur/2004/01/03/387482.html
ja snakker om sola, saa rennern. det alle maa huske er at thaienee, de liker vi ikke og norconsult er noen kjeltringer og horebukker, som ler av folk som gidder aa jobbe i laos for mindre enn 450 000 i grunnloenn (foer tillegg og bonus). hva i all verden gjoer de med alle pengene? jeg er jo en fordoemt idealist som er her uten tanke paa meg selv eller egen vinning. men jeg tror aerlig talt man faar et fjernt utenlandsopphold dersom man skal leve i en helt annen verden enn de rundt seg. leve blant folket, tilpasse seg kulturen laere spraaket spise rotter og meditere to ganger om dagen,
bla bla.

neida jeg er bare misunnelig. kulegutta kjoerer motorsykkel til "australian club", faar massasje og paraplydrinker ved poolen, mens jeg sykler til jobben, spiller badminton og spiser ris med de innnfoedte. life sucks.

godt nyttaar.
det er jo veldig hyggelig aa hoere at noen har proevd a ringe meg, men jeg har altsaa vaert utenfor dekning noen dager. naa er jeg innenfor dekning, men mobilen er fortsatt utenfor, ligger paa et guestroom oppe i fjellet. er jeg heldig (ig det er jeg) saa faar jeg den tilbake.

i laos feirer man nyttar i en uke, forskjellig dag i forskjellig landsby. saann kan man invitere venner og gjester fra ulike landsbyer og saa kan man faa fest hver dag.

vi var altsaa i meuang feuang, ein vakker stad som blir erklaert offisiell laotisk turistperle fra og med 2004. det er ingen fare for invasjon av chartertuister ennaa. plassen ligger mellom noen limestone klipper oppe i en sidedal fra hovedveien. 3 timers mopedride fra hovedstaden.

her hadde vi 1 nyttarsdag en piknikk langs elva med noen lokale gogutter som tilberedte gaas med tilbehoer. paa veien ut til piknikken plukket vi opp alle ingrediensene, og alt ble tilberedt paa stedet. det beste var "gaaseblodsuppa". nam nam.

mens vi spiste ble vi oppdaget av de lokale smaaungene som hadde skolefri og var ute aa badet i elva. plutselig var alle tretoppene rundt oss fulle av sma spioner som observerte oss. de kan aa bevege seg gjennom naturen ja, akkurat som vietcong. saa ble de litt mer varme i troeya aa kom bort og sang for oss. (tea tok ca 150 bilder av de som jeg skal legge ut her etterhvert).

oppe i klippene er det mange grotter som landsbyfolkene flyktet til under bpmberaidene i "amerika-krigen". 10 tonn bombe pr innbygger. kommer ikke over det der, det er mye ja. men flyene kunne jo ikke lande med bomber ombord saa da var det bedre aa slippe det over noen landsbyer som ingen visste om.

paa vei hjem kjoerte vi forbi laos stoerste og saa og si eneste vannkraftanlegg, ang nam ngum. de har demmet opp en av sideelvene til mekong og laga en stor stor sjoe. 10 000 megawatt (eller noe saant) e alt som e att, men det er naa nok til hele landets forbruk og vel saa det. sikkert dobbelt saa stor om mjoesa, men ikke saa dyp. de som vil (magnus feks) kan lese mer om dette her.

bilder kommer.

idag skal jeg paa bryllupp til en kollega. som vanlig naar jeg skal i bryllupp lurer jeg paa hva jeg skal gi i gave og hva jeg skal ha paa meg. hadet fint.