jo jeg hadde en veldig gjennomtenkt og smart tanke her om dagen, som jeg hadde tenkt aa skrive om. men jeg har mistet notisboka mi og naa kommer jeg ikke paa den. man blir kanskje litt preget av livsstilen. lever til daglig med et mye kortere perspektiv paa ting. i norge boer alle helgene vaere planlagt et halvt aar i forveien om man er noe. saannt gjoer man ikke her for aa si det saann. bryllupsinvitasjonene kommer en halv uke i forveien og det kan godt hende jeg faar vite jeg skal til vietnam etter lunsj. paa to ukers workshop. det betyr ikke at man ikke kan planlegge ting eller ha en langsiktig fokus. det gaar fint an aa kombinere, men man maa legge inn en stor dose med fleksibilitet. man tar en ting om gangen, gjoer seg ordentlig ferdig foer man starter paa noe nytt. selv om det ikke er alle som starter paa noe nytt.

alle hoeytider trekker seg litt utover de opprinnelige rammene, saa naa er vi iferd med aa feire oss ferdig med buddhistisk nyttaar som startet 15 april. det gaar ut paa aa klarne hodet og hjertet saa man kan starte fit for fight paa det neste aaret. det arrangeres privat, man inviterer noen lokale munker og sine 200 naermeste venner ogsaa gaar man igjennom ritualene. avslutningsvis kaster man ris og vann paa hverandre og binder lykkebaand rundt haandleddene paa de man oensker skal oppleve god helse, lykke og masse penger i det kommende aaret. maalet er da selvsagt aa faa flest mulig slike baand rundt hendene saa man kan briefe med dette noen dager aa se ut som en ekte laoter. det gir respekt og annerkjennelse paa markedet og tomatene og de doede dyrene blir mye billigere. seremoniens hensikt minner litt om en nattverd kanskje, uten at jeg er noen reiligonsekspert. (Bilder kommer. )


maten er en ting jeg ikke klarer aa blir helt fortrolig med. naar den kua ligger der og jeg maa peke ut det kjoettstykket jeg vil ha merker jeg at min kokkeerfaring ikke gaar langt nok tilbake i produksjonskjeden. jeg er vant til aa handle kjoettdeig og fiskefilet.

men jeg har klinket til noen ganger i det siste og laget pizza i heimen. det tar pusten fra de fleste her at en hvit mann kan vaere i stand til aa lage mat paa egenhaand. pizzaen smakte forteffelig, men jeg er uteavstand til aa produsere noe som helst hjemmelaget som ikke blir 3 ganger saa dyrt, minst, som om jeg hadde kjoept det ferdig. bare gjaerpakken kostet 10 ganger saa mye som et broed paa markedet. det er altsaa noe jeg gjoer galt. jeg er nok ikke en ekte laoter ennaa.

Nyhet:
En gjestebok skal naa vaere tilgjengelig paa landstad.com. Her kan du legge inn vulgariterer, obskoene utskjellinger og usaklige meningsytringer eller annet som maatte falle deg inn.

Haper paa stor deltagelse.

skjoennhetsidealet her er litt annerledes enn i norge, hvit hud og lubben. en vinn vinn situasjon med andre ord. saa vi sammenligner og jeg er brunere paa armene ennd et de er saa blir begge parter fornoeyde.

men foreksempel saa presenterer de doetrene sine saann som dette: ja dette er dattern min, hun har dessverre litt moerk hud men heldigvis er den andre datteren min mye vakrere. hun har mye lysere hud." alt mens dattern hoerer paa. de er veldig rett fram paa saanne utseendesmessige ting. erru feit saa faaru hoere det. det er jo veldig greit at man er aerlig og rett fram synes jeg saa slipper man aa lure. det gjelder forresten generelt paa alle ting, bortsett fra politikk da. eller aa snakke om sjefen. motsatt som i norge med andre ord.

Her er en liten spesialgjestestjerneopptreden her på landstad.com. Vi har nemlig også vært i Laos. Etter utallige forsinkelser tør vi endelig å snakke ut om våre opplevelser.

Kanot likner ganske mye på Knut som dere kjenner ham. Han driver med kart, liker fest og selskapeligheter, men til forskjell fra Knut driver Kanot et femstjerners hotell og reisebyrå som tok oss under sine vinger. Tusen takk! Før ekspedisjonene startet fikk vi et intensivkurs i ?Laos?. Det inneholdt: å telle til fem og å si ?itj no problem? på lao, å danse den tradisjonelle
vifte-med-armene-bryllupsdansen, å kjenne igjen en
rismark når man ser den, og ikke minst å finne en tilfeldig fest der de feirer for eksempel kvinnedagen (7-9 mars, tre dager til ende). Det er alltid en fest i Laos. Burde vært preget inn på myntene hvis de hadde hatt mynter.


Livlig feiring av ?dagen før kvinnedagen?. Kanot er blid siden han just ble gifta bort.

Laotisk pengetransport på vei til hvelvet i nærmeste tempel

?Donated by the Canada?. Vakkert!

Som sagt: Vi fikk være med på et bryllup og skjønte at alle fester starter tidlig og slutter enda tidligere. Selv nachspielet sluttet klokka tolv da naboene klaget på høylytt allsang av den laotiske, vietnamesiske og norske nasjonalsangen. I grunnen virker det som Kanots eneste bekymring er å finne et bosted hvor han kan synge nasjonalsanger og evt. spille litt annen musikk også, selv om klokka er over tolv.

Etter dette grunnkurset var vi med på Laos for viderekomne i Luang Nam Tha sammen med Birgit, Anette og Kanot. Av guidene våre lærte vi at de aller fleste sykdommer kan kureres ved å tilsette 1 gram bark av et bestemt tre i 1 liter vann, koke det opp og drikke det. Forskjellig type bark til forskjellige sykdommer da sjø. Men vi turte ikke å spørre hvilket tre som kunne kurere Even, som ble litt klein da vi nærmet oss den forlatte landsbyen. Det var nemlig så mange onde ånder der at det bare var så vidt forsvarlig å stikke innom i det hele tatt. Og ganske riktig, like etter avreise dagen etter var alle friske og raske igjen.


Fra kartsalgskranken til NGD. Lave priser, hyggelig betjening!

... men kartene virker ikke alltid som de skal kanskje...

... og det kan være ganske farlig å være på feil sted. Men denne katten ville bare ha en dollar til no rått kjøtt. Så det fikk den jo.

Selv måtte vi nøye oss med ris kokt i bambus.

For å bli kjent med Laos må man ut på bygda, det er der de bor (80% i hvert fall). Nord-Laos er forbløffende multikulturelt, med kinesisk og vietnamesisk innflytelse i tillegg til en bråte stammer med hvert sitt språk, religion og klesdrakt. Det virket ikke som noe problem at folk i nabolandsbyer ikke nødvendigvis kunne snakke med hverandre, de hadde jo stort sett det de trengte i sin egen landsby. Så hvorfor gå på besøk... Men vi ville på besøk! Derfor tok vi farvel med Knuts trygge vinger og Birgit og Anettes hyggelige selskap og satte oss i en båt på vei nedover Nam Ou. I mange områder utgjør elva eneste infrastruktur, så her skjer det saker og ting. Båter går opp og ned med griser og Beer-Lao, broderte skjerf og vietnamesiske kjøpmenn. I elva vaskes klær, folk og fe, man har sitt lille kraftverk i strømmen, og dyrker salat på elvebredden. Overalt passerte vi båter og landsbyer der de små drev med barne-folkesporten som er å vinke frenetisk til alle hvitinger og rope sabaidi, sabaidi (=hei hei)! Det gjelder å følge nøye med så ingen småtass blir oversett og skuffet. Du og du så gøyale de var!





Nam Ou heter elva under.

Rocken står relativt svakt i Nord-Laos, men det er da noen som gjør sitt.

Vi fikk en fin tur med diverse frivillige og ufrivillige stopp nedover elva. Elvebåtene er notorisk upålitelige, men det er ikke så farlig, for vi har jo tid, og det blir alltid en årnings i Laos. Nedover elva ble det vanskeligere og vanskeligere å puste helt til vi kom til verdens mest luftforurensede sted, Luang Prabang. Da var til og med Kari overbevist om at svibruk er uøkologisk, usunt, uøkonomisk og ubehagelig. Etter at kampanjene mot opiumsdyrking begynte å få effekt, har svibruk tatt helt av. Det kan visstnok fungere fint så lenge befolkningstettheten ikke er for høy, men det tror vi den er i Luang Prabang. Uansett blir det ganske så røykfylt når skogene tennes på i slutten av tørketiden. (Hvilket var akkurat den tiden vi var der.) Så da ble det av og til litt vrient å se de flotte landskapene. ?Kan det der borte være den tolvhundre meter høye klippen som står på kartet mon tro?? ?Ikke lett å si du, den er jo sikkert mer enn tre kilometer unna...?.


I Gecko Bar ved jungelen ute til høyre ...

...serveres håndlaget Lao Lao. Tøffere og bedre enn heimert.

Spektakulær luftforurensing.

Luang Prabang er breddfull av munker. Og av turister som tar bilder av dem.

Landstads pensjonat tok oss inn for en siste natt, før vi tok den anbefalte reiseruta Vientiane-Angkor-Bangkok-Oslo. Tempelområdet Angkor i Kambodsja er av det mer spennende verden har å by på innen genren gamle steiner stablet oppå hverandre, og stort nok til en todagers sykkeltur.

Alt dette, og mye mer, eventuelt noe helt annet, kan dere oppleve ved å ta en tur til Mr. Kanot i Laos. Anbefales!


Og husk: Hjelm er for pyser! Neida.

for nyttarsfeiringen saa drar gutta boys til vang viang og muang fuang*, tror jeg.

men man vet jo aldri naar man planlegger med disse laoterne. det er ofte det som er planlagt ikke blir noe av men oftere at det som blir noe av ikke er planlagt. hvertfall visste ikke jeg om det. det gjoer at man ikke trenger aa planlegge saa mye heller, heller ta en ting om gangen so to speak aa se hva som skjer.

gutta boys er solenh, sotham, vinh og jeg. vinh er fra vietnam og er her gjennom samme prosjekt som meg. han er en glad gutt, men har fortsatt kjaerlighetssorg etter en jente som ikke giftet seg med han for 3 aarsiden. det var han jeg fikk kopiert 'nothings gonna change my love for you" fra. naar han ikke hoerer paa lovesongs liker han aa se forball paa tv og aa drikke lao beer. southam jobber paa ngd som surveyer. han er ugift, glad i aa spille fotball, slappe av og nyte livet som frimann. soulenh jobber i samme team som southam, er mer ambisioes og gjennomtenkt. han har hatt samme girlfriend siden secondaryschool, men vil ikke gifte seg. han er uansett ikke vanskelig aa be dersom det skulle dukke opp en anledning for en utfklukt. dvs i grunn er det som regel han som staar bak naar det er en utflukt.

paa dette bildet fra stua mi, er southam til venstre, solenh med blaa skjorte inni kroken ved siden av meg og vinh i svart skjorte til hoeyre paa bildet. thippasai med blomsterkrans, ville nok ogsaa gjerne vaert med, men han er nygift og maa ta seg av sin kone. alle gutta ble foroevrig veldig begeistret for de norske jentene. de to lao-jentene paa bildet er ogsaa fra NGD. selveste solinsay til venstre og soete, snille daowon til hoeyre. solinsay er litt smaagal men handlekraftig. daowon er litt sjenert men alltid (nesten) med paa det solinsay foreslaar. denne gjengen er det jeg tilbringer mesteparten av fritida sammen med. fjellsolide og flotte folk alle sammen.

*muang fuang kjent gjennom en tidligere historie som stedet der det var barn i traerne og jeg gemte igjen mobiltelefonen min

naa er det paaske, men det feirer man ikke i buddhismen. istedet feirer man buddhistisk nytt aar. det er offentlig fridag tirsag, onsdag og torsdag neste uke. det betyr at det uoffisielt er fri hele uka selvfoelgelig. gjerne noen dager i uka foer og etter ogsaa.

det man gjoer basically er aa kaste vann paa hverandre. dette har med en slags renselses prosess aa gjoere. rense av seg alle sorger og feiltrinn fra aaret som er gaatt.

men i de senere aarene har feiringen utartet seg til aa kaste vann med farge, vann med isbiter, vann med litt gjoerme og litt av hvert annet. typisk er det smaa gjenger som har bunkret seg opp med vannpistoler og boetter og vannbomber av all slag, ogsaa angriper de forbipasserende.

litt for mange folk har falt av motorsyklene sine og doedd pga dette de siste aarea, saa iaar er ikke dette lov. men det betyr jo ikke annet enn at de ber folk om aa skjerpe seg litt.

foroevrig er mekong paa sitt laveste nivaa paa 40 aar. saavidt vi kan skimte elva langt der borte bak sandbankene.



det er vannmangel og alle venter paa regnet. i denne toerken er det altsaa at vi finner det forgodt aa bruke de siste draapene til aa kaste paa hverandre. men alle sier at det skal begynne aa regne etter nyttarsfesten. saa da saa.

jeg er hvertfall moekklei denne varnemn vi har naa. ikke fordi det er saa varmt ute, men fordi det er saa fryktelig kaldt innendoers. de er jo helt gale etter aa vise hvor bra aircondition de har, saa der spares det ikke paa noe. jeg har hatt konstant vondt i halsen i 4 uker naa. naa er det likefoer jeg begynner aa spise medisiner.

Nyheter fra Laos:
Det er ikke saa ofte laos nevnes i den norske presse, det er jo forsaavidt ikke ofte utlandet nevnes i norsk presse i det heletatt, men herom dagen sto det en artikkel om trafikkulykker i adresseaavisa:

"Eller Laos, hvor tre av fire trafikkdrepte kjører motorisert tohjuling. Men bare tre prosent bruker hjelm. "



Hjelmprosenten er oekende. Hvertfall blant voksne. De har forskjellige modeller her men bare en stoerrelse. Det betyr at det er ingen hjelmer som passer for barn.
Far har styrthjelm og suser avgaarde paa mopeden sin, mens to soete smaabarn i skoleuniform, en foran og en bak, klamrer seg fast saa godt de kan.

aarsaken til den oekende hjelmbruken er et hjelm og speil paabud som ble iverksatt 5 januar. naa er haandhevingen av loven fleksibel og basert paa sunn fornuft. det betyr at politiet foreloebig kun boetelegger de som ikke har regelmessige speil. man maa jo foerst laa folket faa mulighet til aa tilpasse seg den nye loven.

Ogsaa sport:
VM-kvalik kamp for Tyskland 2006, prelimeneaer gruppe for Asia.
Laos - Iran 0-7
Det var et entusiatisk og etterhvert fullsatt stadion som tok i mot vaare iranske venner. allerede ved foer kampen var stemningen hoey. Iranerne fikk vill jubel hver gang de utmerket seg med en finesse under oppvarmingen. Ved innmarsjen vanket det mange morsomme kommentarer fra publikum. iranerne saa jo morsomme ut, de var et par hoder hoeyere og flere hadde kraftig skjegg. De laotiske spillerne var ogsaa med paa notene, tullet og gjorde fakter for aa etterligne iranerne. mens andre var opptatt av aa stirre opp paa tribunen. joess saa mye folk. opppfoerselen minnet om utleira ils smaagutter i finalen paa skandiacupen 1986.

saa begynte kampen og det gikk jo som det maatte gaa. spillet minnet igrunn ogsaa om utleiras smaaguttelag. teknisk gode enkeltspillere, men et forsvar fullstendig uten taklingstyrke. stemningen holdt seg likevel bra, det gikk veddemaal om hvormange baklengs det ville bli og om laos ville klare aa skaare maal.

jubelen var enorm da det ble sjoel maal paa 0-6, det var jo en laoter som skaara!!
og det bla ogsaa mye moro da keeperen til laos ble skada.
folk pekte paa en gammel fyllikk
"hei vi trenger en ny keeper, du maa inn
han spratt opp..
"jeg er klar jeg, det kan ikke bli vaerre enn dette uansett"
saa alt i alt. moro. ikke noe tribunevold. ­og folk var trossalt fornoeyde, sist gang tapte vi 15-0.

i avisa dagen derpaa var kommentarene
Laos tapte mot erfarent iransk lag
De laotiske forsvarspillerne trenger mer trening. treneren sa at hvis forsvarspillerne trente mer, haapet han de ville bli bedre. med det bedre forsvar vil vi ikke slippe inn saa mange maal og det ble lettere aa faa et
bedre resultat.

saa da er det bare aa krysse fingerene, men det spoers om VM 2006 har gaatt floeyten allerede.