USA

OH my GOD

eller som vi sier her nede, oh my buddha. hva er det egentlig som er skjer der borte i irak. jeg bor jo i samme verdensdel ikke sant, saa jeg foeler meg berettighet til aa svare

det er mange inntrykk men det er et par ting som slaar meg spesielt hardt.

1. man legger skylda paa ei 21 aar underutdanna berte fra indre virginia. stakkars jente da, du vet jo ingenting naar du er i den alderen. slike folk kan man ikke forvente skal kjenne genevekonvensjonen. de vet ikke hva geneve er engang.

disse blir et produkt av de holdningene som er rundt dem.
og det er det andre som slaar meg

2. de holdningene som er rundt dem.
hva slags holdninger til krigen i irak og til irakerne er det som spres av BUSH's PR-maskineri. hva slags inntrykk sitter man igjen med naar mans er det fra utsiden?

noen eksempler paa hva PR-maskineriet star bak
- rivinga av saddam-statuen, erstattet med amerikanske flagg
- george bush i jagerfly og mission accomlished
- kortstokken med de irakiske lederne
- bildene av Saddam som eksamineres etter at han ble fanget
- teksten paa flygebladene som distrubueres blant irakerne ("you terrorist enjoy your last day, for tomorrow you will be dead")
- ordvalgene til amerikanske ledere naar de snakker om opproererne

Harry, det er det det er. DEt er den mest harry'e PR kampanjen verden har opplevd. Det er john wayne conquering little creek city. og det er mulig dette slaar an i indre Virginia og Texas, men det slaar overhodet ikke an blant irakerne og i resten av verden. det skinner igjennom en gjennomgaaende arroganse og et nedsettende syn overfor irak, irakerne og alt som er irakisk som noe primitivt, komisk og annenrangs. sann ville jeg foelt det hvertfall dersom jeg ar iraker og jeg ville ikke likt det.

det er det som har skjedd, de kom som helter og hadde folket med seg. naa er det ingen som liker dem.

OG skal man vinne dette maa man ha folket med seg. Man maa bygge opp nedenfra og opp. De aller fleste irakere er moderater og ikke radikalere. Men naa er det de radikale som har faatt folket med seg. De som oensker doed over vesten, hvitinger og alt som er hvitt. Det er jo ikke bare amerikanerne dette gaar utover. jeg kan ikke dra paa ferie der nede naa uten aa aa risikere livet. ikke akkurat det at aa oedelgge mine ferieplaner er det tyngste argumentet i verden men. laell.

folk kan aldri tvinges til aa like deg ikke sant. uansett hvor mange tanks og raketter du har. tvang og frykt funker paa kort sikt, men aldri paa lang sikt. men aa faa folk til aa like deg, faa folket med paa din side er mye vanskeligere ann aa skremme dem. det krever softpower, det krever kultutforstaaelse, religionskunnskap, sosialintteligens og det er her amerikanerne sliter. for det har ikke George og Donald.

No respect!

ASIA is coming

ASIA is coming

det er lett aa le av disse asiatere. hiphoppere med gult haar som sier yo paa japansk og bisnessmenn med sin latterlig lidenskap for karaoke, toerkete reinsdyrkuker og annet potensmiddel. ikke kan man spoeke med de heller for de forstaar ikke ironi.

og inderne da, de snakker saa morsomt engelsk at det er umulig aa hoere paa dem snakke uten aa le.

men you better take them seriously skjoenner du.

for india er verdens stoerste demokrati, 400 millioner indere gikk til stemmeurnene. det tok 3 uker aa telle opp, men alle ble telt. det er mer enn de klarer i florida.

og japan og korea er landene som leder utviklingen av ny teknologi.
dette er hverken foerste, andre eller tredje verden*. dee kopierer ikke kulturen fra vesten, de har sin helt egen kultur. det er saa mye som skjer her naa, etter mange aar med krig eog elendighet er imperialistene stort sett kastet ut.

demokratiene vokser og proever aa stabilisere seg mens markedsoekonomien igjen eksploderer. de lar seg ikke stoppe av hverken bankkriser, sars eller birdflue. i filipinene, soer-korea og taiwan har det ogsaa nettopp vaert demokratiske valg. land som for 15-20 aar siden dette var utenkeleig.

ja og fortsatt har jeg ikke nevnt kina. 1.1 milliard mennesker som er stolte av aa vaere kinesere. de er mange, de er flinke, de har ambisjoner og de trenger egentlig ingen andre.

dette er et kontinenet som koker av folk og business og kultur. og de gjoer ting maa sin egen maate. og det er det som funker. dette aarhundre blir asias.

*forresten, hva er definisjonen paa 1'ste, 2'dre og 3'dje verden?
finnes det bare tre?

rulletrapp i thailand

first some pictures from homecoming seminar...

Some of the Mapmakers


Many interesting presentations



And a good listening crowd


The Fredskorpset representants observing, Grete "that Norwegian Woman" and Sacha.


Facilitators have everythings under control.


I tell you - I cooked Mekong fish every day. Every day!!



End of a long day


Savuth's borrowing Mr Bounkong's glasses.
Mr Bounkong is my partner representative.



jo thailand ja. det var det jeg skulle si at naa har jeg vaert i thailand og kjoert rulletrapp. det var vel saann det var i gamle dager det da vi dro til oslo og kjoerte rulletrapp paa steen&stroem.

men de maa jo gjoere noe med den trafikken, folk virket oppriktig oppgitt. man kan jo ikke gjoere noe i den byen lenger.
virker som alle bare proever aa komme seg vekk. byen er blitt sitt eget fengsel.

men det setter jo ting i kontrast og jeg kan nyte freden og roen her i nytt perspektiv. deilig er det. men jeg kom paa et par ting til som vi ikke har i laos og som jeg savner, burger king og kino. og rulletrapp da.

dagens gladnyhet er at jappe, olav og paellepaal kommer paa besoek i slutten av juli. jepp, naa skal jeg hjem aa undervise et par smaapiker i engelsk mens de lager mat til meg. det betales inaturaliaja.

homecoming seminar

homecoming seminar - 1/2 aar paa forskudd

naa har jeg akkurat kommet hjem fra 3 dagers homecoming seminar i bangkok for fredskorpsedeltagere. 3 ulike prosjekter, fiskefarmere, journalister og kartmekkere - 30 deltagere fra 10 forskjellige land.

de andre deltagerne var akkurat ferdig med sine oppdrag og paa vei hjem, noen for foerste gang paa 1 aar. de var altsaa i litt annen modus enn meg, ettersom jeg fortsatt har foelelsen av aa nettopp ha kommet hit.

det ble uansett en skikkelig bra opplevelse og jeg er glad for at jeg fikk dette naa og ikke etter at jeg er ferdig. fikk et par nye tanker i hodet som jeg fortsatt har mulighetetn til aa gjoere noe med.

dessuten gir det et generelt kick aa vaere med paa saanne ting, jeg blir alltid saa imponert over hvor mye bra folk som finnes rundt omkring, og hvor mye lurt de har aa melde, en maldiver som har vaert paa filipinene eller en bangladeshi som har vaert i kambodsja.

"det er drita bra folk" som jan kristian ville sagt det.

erfaringene fra prosjektene er begge deler. det er mange gode istorier aa laere av men enda viktigere antakelig, er det mange daarlige historier aa laera av. slik at man forbedre programmet i framtida.

bangladeshienaren i kambodsja sa at alt han hadde laert var hvordan tilbrede mekong fish. men som han sa, det var skikkelig godt!!

det fredskorpset gjoer er er basert paa trua paa mennesker. man bygger opp ting nedenfra gjennom aa bygge kunnskap og motivasjon hos de som er med. det ka vi se paa han som naa er kommet hjem til oss i Laos etter aa ha vaert ett aar i vietnam. han er gira paa aa implementere det han har laert, han er gira paa aa studere engelsk og han er gira paa aa reise ut paa nytt. -jeg vil vaere med paa neste runde ogsaa!
denne motivasjonen er verdt noe.

det er enorm forskjell paa hvilket arbeid partnerne gjoer med deltagerne sine. noen partnere gir blaffen, mens andre rett og slett ikke klar over ansvaret sitt, de har ikke erfaring med noe ttisvarende foer.
veldig nyttig derfor at det ogsaa deltok partner representanter. min partner fikk naa for foerste gang moete andre partnere og utveksle erfaringer. kanskje han fikk noen nye tanker i hodet ogsaa.

dersom parnteren er sloev og deltagern i tillegg er sky, beskjeden og lat blir det en daarlig kombinasjon. man maa vaere bevisst paa at man plukker ut deltagere som kan vaere sjoelhjulpne. noen partnere sender avgaarde deltagere av vikarierende motiver,
feks: "hun er gravid!! faa henne bort, da kan hun jo ikke jobbelikevel. dessuten har de sikkert bedre foedestier i norge."

dersom et opphold ikke funker er det bedre aa sende dem hjem enn at de sitter paa rommet sitt med hjemlemgsel i 1 aar.

aa vaere partner representant er en stor jobb, og krever at man tar jobben paa alvor.

men det vaerste med fredskorpset er navnet. for det foerste er det ingen som klarer aa uttale det, og naar man gjoer det saa skjoenner man ikke hva det betyr. og hvis man skulle skjoenne hva det betyr assosierer man det med den amerikasnke peacecorps bevegelsen paa 50-60-70 tallet som ikke akkurat er det jeg oensker aa assosieres med.

men bottom line, slike seminarer er dritbra og jeg har trua paa fredskorpskonseptet.

korrupsjon?

alle klager over korrupsjon blant offentlige ansatte i u-land og alle klager over at jappe drikker. saa idag skal vi forsoeke aa finne ut hvorfor jappe fra tid til annen blir litt for full.

la oss ta et hypotetisk eksempel. foreksmpel at det er snakk om kartlegge et lite u-land med satelittfotografier og etablere en detaljert kartbase fra bunnen av.

jappe er divisjonsleder i kartverket og har en grunnloenn paa 30 dollar i maaneden. med kone´ 3 unger aa masser av barnebarn er det ingenting aa leve av. selv ikke jappe klarer det. loenna si faar han derfor gjennom prosjekter. det er et slags akkord loennsystem, slik at en viss prosent av inntektene fordeles mellom staten og medarbeiderne involvert i prosjektet, fra operatoerer, avdelingsledere til toppledere som jappe. det er topplederne som skriver kontraktene. og ingen vet hva topplederne faar. det er jo akkurat som i norge.

fordelingen mellom staten og medarbeiderne er avhengig av produkt. for et ferdig kartprodukt gaar 60% til staten, mens en konsulenttjeneste kun 40%. og det kan jo vaere glidende overganger her, saa den som skriver kontrakten har litt frihet til aa definere produktene selv.

det er mange konsulentselskap som oensker aa kartlegge u-land. det er relativt rett fram arbeid, og mange finansieringsmuligheter der ute. verdensbanken, asiabanken eller kanskje tom en veldedig organisasjon. men man maa lage en skikkelig bra presentasjon som forteller hvor mange sultne barn som vil reddes.

jappe er beslutningstager for kartverket og maa vaere med paa laget. han maa overbevises, det er han som bestemmer. jappe er avhengig av aa soerge for at det kommer inn prosjekter til divisjonen sin. hvis ikke vil ikke medarbeiderne hans ha arbeid, ikke penger til ris paa broedskiva si. dersom dette prosjektet vedtas vel det si at alle medarbeiderne i divisjonen til jappe har godt betalt arbeid i 4 aar.

departementet og ministeriet maser paa jappe og klager over lite development. de vil ha ny teknologi fra utlandet, satelittsystemer og basestasjoner, datanettverk og infrastruktur slik at ministern kan komme i avisa med flosshatt og saks.

men jappe er litt usikker, han har jo aldri gjort et tilsvarende prosjekt foer og vet ikke om teknologien og metodene som foresslaaes er de beste. men konsulent selskapet er fra et mye mer utviklet land og har gjort akkurat det samme foer i andre land. de kan vise fram noen flotte resultater. de har tydeligvis greie paa hva de snakker om.

mend et er jo dette med at pengene skal betales tilbake, innen 20 aar. konsulentselskapet siet at dette vil generere saa bra GISbase at folk kommer til aa bli helt ville etter aa kjoepe det. jappe spoer seg selv, hvor mange digitale GIS-baser kommer til aa selges oppigokk, der 90% fortsatt bor i bambushytter og faar stroem fra mikrokrafrverket i bekken, som akkurat er nok til lyspaera i landsbyhoevdingens hytte?

regner litt paa 37 millioner dollar og 20 aar.

men jappe skal gaa av med pensjon til neste aar, saa det kommer jo ikke til aa bli hans problem. jappe er generelt litt troett og sliten, har jobbet hardt i mange aar. studert 10 aar i russland og jobbet for staten siden. kona klager over at naboen har finere bil og groenner gress.

prosjektlederen fra konsulentselskapet har tydelig sagt fra om hvor hoeyt han verdesetter jappes kompetanse i dette prosjektet. han vil ha jappe med som representant i styringsgruppa og har skissert hvilke loennsbetingelser som vil gjelde. jappe vet at det vil soerge for at kona hans igjen vil bli den feiteste frua i gata.

det er mange gode grunner for jappe til aa kjempe for aa faa igjennom dette prosjektet.

alt i denn historien er sant bortsett fra at jappe jobber ikke paa kartverket. det er det istedet mr bounkong som gjoer og han har den integriteten som kreves av folk i slike stillinger. derfor blir ikek dette prosjektet noe av.

men slike stillinger er det mange av i ministeriene, i departementene og paa det lokale nivaaet. alle viktige beslutninger taes av disse gutta. alle som vil ha igjennom prosjekter enten det er private entreprenoerer, konsulentselskaper eller utviklingsorgansiasjoner maa overbevise dem. og hvem er saa disse folka? jo alle er partifolk og mange er helter fra revolusjonen som har faatt sine posisjoner i gaver for takk for innsatsen. ikke noedvendigvis hoeyt utdannet innenfor sitt fagomraade.

det er disse som maa ta beslutninger til det beste landets videre utvikling istedet for aa gi seg selv den raaeste fiehjulstrekkeren i gata.

ja idag er det 17'nde mai og det har blitt markert med ordentlig norsk regnvaer. nesten saa jeg fikk hjemlengsel.
saa sier sikkert alle dere at, "neimen her har det vaert sol og kjempevarmt, sitter i bare shortsen skal jeg si deg."

ja det er flott og fint, men det du boer sette mer pris paa du som er nordmann er ikke sol og varme. derimot den kalde glassklare lufta om morran naar du sykler til jobb, det deilige avkjoelende duskregnet naar du loeper gjennom de aapne fururabbene i skogen. foelelsen av aa kjenne dyna sakte varmes opp en kald vinternatt. dette kan man ikke oppleve hvorsom helst nemlig. det er dette som skal hylles paa en dag som idag.

hurra!

en artikkel paa fredskorpsets heimeside omtaler Statens Kartverks's prosjekt i vietnam og laos. det er altsaa det samme prosjektet jeg er med paa.

de foerste deltagerne er naa ferdige og har kunnet oppsummere sine erfaringer. inntrykket mitt, uten at jeg skal snakke for noen andre enn meg selv, er at de 6 som dro fra norge til vietnam har hatt blandete opplevelser. noen av de vietnamesiske samarbeidspartnerne har vaert mer interessert i de dollarene som foelger med en deltager enn aa proeve aa utnytte deltagerne selv.

de som gaar andre veien har det ikke alltid saa lett heller. et vietnameser eller laoter som reiser til norge blir ikke sett paa som "foreign expert" slik vi nordmenn blir. de har i tillegg stoerre spraakproblemer og det er derfor lettere aa blir stuet bort i en krok. hold kjeft og ikke plag oss.

i slike tilfeller er det ofte er opp til hver enkelt aa skaffe seg fornuftige arbeidsoppgaver. fredskorpskonseptet setter generelt hoeye krav til at baade deltagere og hostpartnerne representantene har den riktige motivasjonen.

jeg skal paa et tilsvarende seminar i bangkok neste uke, for deltagere i denne regionen. jeg blir altsaa noedt til aa debriefe etter et halvaar, men det er nyttig det for meg aa ta en oppsummering naa.

halveis ja gitt, tida gaar jammen fort. jeg foeler fortsatt at jeg nettopp har kommet hit.

neste aar skal en fra laos reise til norge ett aar. og det kommende halvaaret skal vi bestemme hvem det blir, det blir spennende for noen og enhver.

det er ikke bare paa rakettfestivaler at menn kler seg ut som damer. tranvestitter er et svaert vanlig syn, ikke bare paa diskotekene i vientiane, men i smaa landsbyer er det ikke uvanlig at det er en ladyboy som sitter i kiosken eller serverer paa restauranten.

de ligner ikke paa noen av de paa disse bildene her, eller esther pirelli for dens saks skyld. for et utrent oeye er det rett og slett ikke alltid saa lett aa skille de fra "the real thing". mange av gutta her er jo tynne og spede i utgangspunktet, har daarlig skjeggvekst og i tillegg spiser de hormoner.

ladyboys, eller kathoey som det heter her, regnes som det tredje kjoennet. disse lever helt aapent i og er en naturlig del av hverdagen. feks i alle thailandske saapeoperaer bestaar gjerne familien av mor og far, datter, soenn og en kathoey.

man kan lese at dette gaar tilbake til prebuddhistisk tid og er en viktig del av thai-kulturen. thailand er en relativt ung nasjon men folkegruppa thai inkluderer det som idag er deler av laos, burma og kambodia. kanskje tom buddha himself var en kathoey?

det er mye fine folk paa rakettfestivaler, hele bygda er ute og koser seg da.





og alle har sine egne hjemmelagde raketter.



foer i tida brukte man metallsylindere som rakettstenger, men ettersom det titt og ofte hender at alt kruttet eksploderer paa engang, saa ble dette litt farlig. naa brukes derfor bambus (selvfoelgelig). fortsatt er det mange mislykkede oppskytninger men det er ikke like farlig aa bli truffet av flyvende bambusdeler.




her stappes det inn 60 kilo krutt, de steorste kan vaere opptil det dobbelte.




det er egne utskytningsramper som soerger for at rakettene gaar riktig retning utover rismarkene og ikke folkemengden.

som sagt, paa rakettfestivaler er det vanlig at folk kler seg ut i bestemors klaer. og er man i roma saa gjoer man som romerne, ikke sant.
sagt som gjort

foerst saa sminkes det





deretter maa det spises





saa er "gutta" klare til aa dra paa fest.


tuktuk og lao lao


vel framme er det saa aa smelle raketter aa titte paa damene paa dansegulvet.

for aa godprate med med regngudene arrangerer alle landsbyer med respekt for deg selv rakettfestival paa denne tiden av aaret. itillegg til aa skyte opp selvlagde raketter paa opptil 100 kilo, saa gaar det ut paa aa kle seg i dameklaer, drikke, spise og danse langvong.

men et bilde sier mer enn tusen ord, som donald rumsfeld ville sagt det. de vil usensurert bil publisert her.

"jippi, endelig faatt internett paa jobben!!"

"jippi, endelig faatt internett paa jobben!!"

hadde tenkt aa juble litt idag jeg. kose meg paa kontoret med nyinstallert internett, en kaffekopp i fred og ro.
men etter 1 minutt tok gleden slutt. skal man nyte fordelene med den siviliserte verden saa maa man ogsaa ta ulempene.

naa har jeg virus, orm, mark og kuk i computeren, rekker akkurat aa lese "windows starting up" foer maskinen stille sovner inn. denne kuken brukte 1 minutt paa aa infisere den stakkars PC'en min, som aldri foer har vaert paa internettet foer. 1 minutt var det vi fikk.

naa maa jeg reinstallere windows og all SW. deretter laste ned windows patchene. det maa jeg gjoere paa intercafe som ikke har cd-brenner saa alt maa filsplittes over paa disketter. saa kjoere tilbake til jobben aa innstallere og oppdatere virusprogram aa fjerne alle infiserte filer og saa tilslutt innstallere firewall

med telefonlinjer fra helvette er dette en prosess som kan noen dager. saa istedefor aa gi de fattige, feilernaerte barna i laos bedre kart maa jeg rydde opp etter disse bebrillete, anarkistiske, microsoft hatende nerdene. de burde jo i det minste ha moral nok til aa ikke infisere datamaskiner i u-land.

"Men kan du ikke bare bruke Linux da?"
smart aa si din puck, i et land der jeg er regnet som en IT-ekspert. dessuten er vi avhengig av PC-SW som ikke finnes for annet enn windows. piratkopier for linux er ikke saa enkelt aa faa tak i ikke sant (hyssssj).

saa da fikk jeg bannet litt hvertfall. takk for det.
--------------------------------
Har du et tips?

ting man har en av:

oeltyper
politiske parti
golfbaner
divisjoner i fotball
idretter med organiserte divisjoner (fotball)
tv-kanaler
bruer over mekong (rettelse)
steder der man selger snus (ja se det)
bombeeksplosjoner i uka (nykommer)

ting man har to av:
aviser
mobiltelefonselskap
vannkraftverk
OL-deltagere (nykommer)

--------------------------------
Feil eller mangler kan rapporteres her

ting man ikke har i laos

kystlinje
redlineoffisde
gjaer
forsikring (bare kanskje en prosent)
laanefinansiering (under 20% rente)
billigost
politikk
politibiler (bare politimopeder)
tog
tregrense
OL-deltagere
selvangivelse
lotto (men masse utenfoers bingo)
krangling

norge i det soer-ost asiatisk nyhetsbilde

norge, sett gjennom et soer-ost asiatisk nyhetsbilde, ja se det er dagens spalte.

naermere bestemt oppdelt i to punkter

1. norge nevnt i nyhetene:

- deputy utenriksminister og erik solheim har vaert i sri lanka for aa gjenoppstarte fredsprosessen. de er nok ganske flinke, men kanskje av og til litt snille og naive.

- et skip har sunket utenfor bergen. det var bikkje kaldt og en dramatisk, spektakulaer redningsaksjon som ikke lyktes.

2. mitt inntrykk av hva som opptar folk gjennom sporadiske kikk paa internett:

- fotballlandslaget
- idol
- team antonsen
- knut aalde er formeringsdyktig
- stein krogen har begynt aa trene

--------------------------------
Takk det var alt for dag, men har du en kommentar saa ikke vaer blyg

doede kuer og annen mat

pizza ja, naa skal jeg hjem aa lage pizza. har funnet en plass der de selger gjaer for mindre enn en formue, men ettersom jeg ikke kan ordet for gjaer paa laotisk maatte det mimes. foerst fikk jeg sukker, saa soya olje, saa mel ogsaa en annen type mel foer jeg fikk ost. men tilslutt dukket det sannelig opp en pakke italiensk gjaer. de lager jo ikke saannt her borte.

saa bars det paa kjoettmarkedet. og herregud. jeg har vaert paa kjoettmarkeder i girsgrendte stroek foer ass, men det er jaggu hardt aa vende seg til den lukten som slaar i mot deg naar man entrer et lokale med 35 grader, lavt tak, darlig ventilasjon og som inneholder masse doede dyr og har et kloakksystem som baserer seg paa regntid. soeppelet fjernes jo hver dag, saa klokka fire paa ettermiddagen er kanskje et daarlig tidspunkt.

det er vanskelig aa faa lyst paa noe helst, der inne. jeg var ikke psykisk forberedt, jeg klarer aldri aa huske hvor ille det kan vaer paa saaanne steder.
for aa unngaa aa kaste opp pustet jeg med munnen, holdt blikket fast fokusert dit hen jeg skulle. ikke se til siden, ikke se ned og ikke tenk paa noe som kan faa magen i ulage. tenk arbeidsoppgaver. jeg gikk rett bort til ku-avdelingen aa ba om et 1 kilo av den delen av dyret som var dyrest.

men i ettertid, 30 kroner for en kilo med et pent stykke indrefilet var verdt det.


--------------------------------
comments?

selv om det er fridag skal jeg dra paa jobb naa. noen ganger har jeg litt lite aa gjoere, da maa jeg paalegge meg selv arbeidsoppgaver. fordelen med det er at jeg kan velge selv hvilke jeg vil ha.

men noen ganger saa ligger jeg enhel dag og ser paa tv. det blir jeg skikkelig daarlig humoer av. men alle andre gjoer jo det samme. dersom de ikke har noen penger de maa bruke opp saa ligger de hjemme og ser paa tv. og da er det jo ingen aa vaere sammen med, ettersom de liker aa se thai saapeopera og jeg liker aa se avanserte, kompliserte nyhetsprogrammer. saa da maa jeg altsaa aktivisere meg selv. det kan jeg gjoere ved trening, men det er saa varmt. saa da velger jeg altsaa aa jobbe. det synes jeg er en god ide.

-----------------------------------
Har du en kommentar kanskje?

nyheter

http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article783586.ece
ogsaa krompen da gitt. selveste haakon magnus.

kanskje jeg skal tilby han overnatting da. eller en ekspedisjon uti bushen.

ellers saa er det 1.mai idag. arbeidernes dag. det er veldig faa opptog og parader til aa vaere et kommunistisk land. ettersom dagen iaar faller paa en loerdag maa fridagen flyttes til mandag. for som jeg ble forklart, laoterne liker aa ta en dag fri fra jobben iforbindelse med labour day.

ogsaa hadde vi dugnad utenfor kontoret igaar. sekretaerer som direktoerer luker ugress og koster asfalten. alt gaar av seg selv uten at noen tilsynelatende organiserer. hver og en finner sin jobb og oppgavene loeses som i en fantastisk kommunistisk idyll.

det er veldig godt miljoe paa kartkontoret da. det er ikke saann overalt ellers har jeg oppdaget. de laoterne jeg har moett ansatt i utenlandske organisajoner eller firmaer er veldig opptatt av aa vise at de er noe, og noen skikkelig ekle. festene er mye kjipere, musikken daarligere og maten ferdig innkjoept.

de nyrike laoterne er frekke, kjoerer fort i store biler og kler seg styggest. har man litt penger viser man dette gjennom klokke, tjukk mage og hawaii skjorte. og mobiltelefon med maks volum paa ringelyden. naar den ringer skal man minst bruke 20 sekunder paa ta den opp og selv om man er i et moete eller midt i en buddhistisk seremoni saa prater man uten skjemsel.

men for all del, det er jo bra at noen tjener penger og kanskje proever aa skape noe. ellers er det irriterende ofte at utfordringer moetes med risting paa hodet og oppgitthet og dessverre men vi har ikke noe funding.

for det maa da gaa an aa gjoere noe selv?

jo, det er mulig det, hvertfall i privat sektor. her er det masse muligheter dersom man har kapital. og det er lett aa tjene penger. det burde vaere et ideelt sted for utenlandske investorer naa for tiden, myndighetene er veldig aapne og positive til all tilfoersel av kompetanse og jobber. i vietnam og thailand som er kommet mye lenger i sin utvikling er det ikke saann lenger, der er politikken aa beskytte egne bedrifters interesser.

men innenfor offentlig sektor er det vanskelig aa vaere innovativ. kartkontoret har i langre tid proevd aa tillatelse til aa aapne en markedsavdeling med ansvar for salg av produkter og tjenester. dette vil vaere en mulighet for kartkontoret til aa tjene egne penger som igjen kan sproeytes inn produksjon av nye kart. idag forsvinner alle inntektene tilbake til staten og det kommer minimalt tilbake.

det er derfor umulig aa sette igang stoerre interne egenfinansierte prosjekter. alt maa fundes av u-hjelp eller laan.

et koreansk konsulentselskap har foreslaatt et gigantisk 37 millioner $ kartleggingsprosjekt i laos. dette skal finansieres av laan fra asiabanken. banken er veldig positiv, et noedvendig prosjekt for aa bygge landets infrastruktur. konsulentselskapet lover kart og groenneskoger som kommer til aa blir kjempe fine og sier at dette er noedvendig for laos utvikling slik at velstand og lykke kan bre seg for alle mennesker i framtida.

alle "ekspertene" anbefaler prosjektet, og det er da noen av de som representer landets interesser maa holde hodet kaldt og tenke paa hvordan man skal tilbakebetale dette over de neste 15 aara. for et utviklingsland gjelder saa absolutt ogsaa, "there's no such thing as a free lunch".

en annen ting dette prosjektet for meg til aa tenke paa er hvordan alle slike prosjekter lever sine egne selvstendige liv som ender i en flott prosjekt rapport. deretter for konsulentene pengene sine, og giverorgansiasjonen en ny fjaer i hatten. mission accomplished. saa skjer det ikke noe mer. vi har hatt mange saanne paa kartkontoret i laos.

det er ogsaa frusterende lite samarbeid med andre prosjekter. konsulentselskapene oensker jo aa gjoereting saa enkelt som mulig men saa dyrt som mulig. funding organsisajonene oensker prosjekter som er ukomopliserte og maalbare.

men samarbeid paa tvers er i landets interesser og maa ivaretas av staten. men det er ikke alltid saa lett aa paavirke prosjektene i traad med landets langsiktige strategi. det er de utenlandske prosjektene som har penga, det overbevisende ekspertene og er veldig flinke til aa faa viljen sin. og de offentlige tjenestemennene som skal styre dette faar loenna si direkte gjennom disse prosjektene.

paa kartkontoret er grunnloenna mellom 20-30 $ i maaneden. ikke nok til aa overleve paa. men i tillegg kommer inntektene fra prosjektene som fordeles mellom staten 20%-40% og medarbeiderne involvert i prosjektet. Ingen vet hva sjefen faar. et slikt loennsystem legger godt til rette for korrupsjon.


saa hvorfor har ikke staten noe penger? det lurer jeg paa. for man betaler jo masse skatt og statlige monopol har jo kontroll paa det aller meste som skapes i landet og disse pengene paa jo havne ett sted. kanskje alt forsvinner i noens lommer? det er mange rike offentlige tjenestemenn i vientiane, ingen tvil om det.

saa her kommer loesningen, det er tom to alternativer.

1. privatisere alt og overlate til resten til markedet. saann som i russland. det blir et herlig kaos og noen kommer til aa bli veldig rike.

2. beholde en sterk statlig kontroll, men redusere den offentlige sektoren. mange av dagens offentlige institusjoner maa privatiseres aa klare seg selv, de oevrige maa finansieres av statlige midler. grunnloenningene maa opp, slik at korrupsjon forsvinner. sa akan man begynne aa bygge landet.


jeg stemmer for 2'ern. men jeg tror vi foerst maa kvitte oss med dagens foreldede ledere. de er alle fra revolusjonsarmeen og er forlengst tilfreds med hva de har opplevd i livene sine. de lever paa gammel glory og nyter av dets frukter.

det finnes masse yngre iderike godhjertede som oensker aa bidra til aa forvandle landet. men de slipper ikke til. opposjonenes strategi idag virker aa vaere aa vente til de gamle doer.

for de som proever aa si noe blir sendt paa "reeducation camp" inntil de har kommet paa bedre tanker. det blir nok jeg ogsaa dersom dette oversettes til laotisk og kommer ut. men jeg tviler sterkt paa at noen i det hele tatt har giddet aa lese saa langt som til hit.

saa andre oevrige nyheter:
i soer-thailand er det mange muslimske opproerere. ingen i bangkok vet hvorfor de er saa sinte, men loesningen til det militaere er aa drepe alle som proever seg paa noe. saa da regner de med at det vil gaa over av seg selv.

et gigantisk veibyggings prosjekt er paa gang. den nye silkeveien, er et nettverk av standardiserte kvalitets veier som skal binde asia sammen og asia til europa. kanskje jeg skal ta den veien hjem?
her er kart: http://www.unescap.org/tctd/ah/routemap.htm

all for now.
--------------------------------
Har du en kommentar kanskje?