in hanoi

your man in laos er naa i hanoi, hovedstaden i vietnam. det foerste som slaar meg er at jentene er tynnere og har daarlige tenner, hvor stor byen er og at bilene tuter mye mer. tut-tut. hele tiden. de er nok litt mer rastloese her ja. det er jo en helt annen verden vetdu. rart saa forskjellig to land kan vaere som er saa naere hverandre. de to landene har jo vaert naboland veldig veldig lenge ogsaa.

jeg maa nok legge meg aa sove jeg naa, hvis ikke er jeg redd jeg faar hodepine.

renslighet

de vasjer seg veldig ofte her. 3-4 ganger om dagen er ikke uvanlig. og det er ikke noe storby fenomen, uttihuttiheita er det det samme. man skulle kanskje tro at uten vann og langt aa gaa til en liten puslete bekk og bare kaldt vann saa gadd man ikke bvaere saa noeye med aa vaske seg hele tiden. men nei da. vaskes skal det. dersom jeg feks har tv/ spise gjester paa kvelden og jeg ikke har dusjet etter jobb ser de stygt paa meg.

"men joessenavn da, har du ikke vasket deg? saa kom deg i dusjen da, saa spiser vi etterpaa." sier de da.
de dusjer og badsuer og kjemmer haaret i ett sett. nappe ansiktshaar er ogsaa veldig populaert og noe man fint kan slaa ihjel en formiddag med. saa kan de sove hele ettermidagen og visshet om at ansiktet er rent og pentuten ansiktshaar.

du treffer aldri en laoter som lukter vondt eller er uflidd paa noe son helst vis. ikke lukter de parfyme heller, veldig varsomme overfor lukter og smaker. de kan ikke spise pizza om den er litt brent i kanten, og drikker aldri vann fra springen som ikke er kokt.

denne rensligheten gjenspeiler seg ogsaa ihjemmene. laotiske hjem er alltid rene og ryddige.
en laotisk jente kan ikke gaa forbi et uryddig bord eller en oppvaskbenk uten aa rydde/ vaske opp. det er kjekt for meg.

dette gjenspeiles ogsaa i sjelene og hodene
sjelene deres er veldig rene, og hodene veldig ryddige. like mye som de hater et uryddet skrivebord hater de et hode som er litt for fullt av tanker og problemer. da faar de vondt i hodet.
man ser det paa prosjektene paa jobben. de gjoer seg ferdige saa fort de kan. de hater aa ha ting som er startet opp uferdig, uavklart.
naar de er ferdige med prosjektet har de ingen hastverk med aa starte opp et nytt. neida, da nyter de det ryddige hodet akkurat som de nyter et ryddig skrivebord.

dersom de har gjort noe galt som kan gi de daarlig karma er de ogsaa veldig bekymret. gjoere ting som er "ikke bra" ses paa med alvorlige miner. de slapper ikke av foer de har gjort noe godt som veier opp.

troen paa karma og sjebne gjenspeiles i storgrad levemaate og kultur. men det er en lang historie som vi tar en annen gang.

Laos' forgotten rebels battle for survival

Laos' forgotten rebels battle for survival
30 years after CIA recruited them, Hmong fear surrendering to communist government
Artikkel fra San Francisco Chronicle 14 juni.

Etter 30 aar begynner mediene aa faa oyenene opp for krigen amerikanerne foerte i Laos og ettervirkningene av den.

Det forekommer for tiden mange faele historier i utenlandske medier om hva som foregaar i det myndighetene her kaller "Special Zone".

Vinklingen er en annen i Laos, her hoerer vi om terrorister som myndighetene proever aa bekjempe.

Laoterne spoer seg ogsaa hvorfor amerikanerne har monopol paa aa definere hva som er onde terroister og hva om er frihetskjempere som kjemper for overlevelse.

magnus brostrup landstad VII

magnus brostrup landstad den VII, ogsa kjent som brostrup, har splitter nye sko og er klar for aa klippe plenen.

her i laos er brostrupen veldig populaer. alle bildene jeg har av han er revet bort og jeg maa derfor legge inn ett her som jeg kan referer til.

noe man gaar glipp av naar man jobber langt fra familien er navnedag for nevoer. det er jo ikke bare bare bare aa ta turen innom sauda fra laos. men fetter even derimot lar ikke praktiske ting stanse seg, og klarer aa kombinere familie med jobb.

les mer om ubatbesoek i sauda paa www.ryfylke.net

surveying is a hard life

Etter 2 uker i bushen paa field survey er det deilig aa vaere hjemme i sin egen seng. Reise hjem tok en 19 timers biltur i en gammel dieseltruck uten fjaering. Kropp og alle klaer var dekt av et centimeter tykt olje lag. Har dusja to ganger men fortsatt ikke ren.

Men field survey var kult, laerte mye baade gjennom praktisk erfaring men ogsaa litt innblikk i metodikken, hvordan de jobber, hvordan teamet fungerer. Mitt profesjonelle bidrag der oppe var ikke viktig, men kanskje jeg kan fortelle dem noen ting i ettertid.

Jeg burde jo ha gjort dette foerste uka. Man blir liksom ikke ordentlig en av gutta foer man har vaert paa field survey.

Saa noen skryte bilder:


Nivellering gjennom landsbygda. Highway 1 to China border.


Sjefs assistent stikkeholder. Dette har jeg jeg ikke gjort paa 10 aar, men har man laert aa sykle osv.


Etter 10 km nivellering er det tid for litt teambonding.

NEste dag tid for aa maale inn noen ground control points, skal nemlig lage et kart over omraade. Da maatte vi traske noen kilometer inn i skauen.


Naa var det midt i vaaronna. Denne bonden har allerede saadd ris. Vaatris trenger saa mye vann at de bare kan gror i regntiden.



Svett, ung mann i ferd med aa faa malaria (trodde han) midt i en
toerr-ris aaker. Dette er det de stort sett dyrker i de kuperte omraadene, gjennom den beryktede slash and burn metoden.



Paraply holder for totalstasjons-operatoeren. Det er en viktig jobb det og.

Ellers gikk jeg en dag rundt aa synfarte kart. Det var kjempegoey, ble tilogmed nesten arrestert av grenspolitiet. Jeg rusla rundt innenfor grensa, sirlig risset inn kotrollpostene, grensebommen og alt sammen.

Saa var det en politifersking da som ikke visste hvem jeg var og ropte:
- Hey! Falangen tegner kart!!

Det ble avhoer og alvorlige ansikter inne paa kontoret. Men alt ordnet seg selsvagt, slik det alltid gjoer.

malaria

inatt var jeg nesten sikker paa at jeg hadde faatt malaria. laa og vred meg i svettetokter og droemte de merkeligste ting.

litt guffen foelelse naar man befinner seg paa field survey paa grensa til kina og to-tre dagsreiser til anbefalte sykehus.

jeg hadde jo forberedt meg ettersom dette er et av de vaerste malaria stroekene. spist piller, hadde med myggnett og riktig bekledning og laert meg aa spotte myggen.

malaria myggen er omtrent halvparten saa stor som den norske graae myggen og lekkert dekorert i svart hvite sriper. ifoelge de rutinerte gutta stikker den bare mellom 2 og 4 paa ettermiddagen men det er ikke farlig om du drikker nok risbrennevin.

all tankevirksomheten rundt dette gjoer jo at man kanskje blir litt hysterisk. vel, jeg fikk hvertfall 3 fete dokumenterte malaria myggestikk i gaar. saa inatt da influensaen satte inn foelte jeg meg litt usikker paa helssituasjonen. men jeg gjorde som jeg pleier aa gjoere naar jeg holder paa aa bli sjuk, spiste en heil kvitlauk (tran har de ikke her,saa det maatte jeg droppe), surra et skjerf rundt halsen og tenkte hardt paa aa bli frisk.

naar jeg vaaknet opp lukta hele guesthousen hvitloek, men jeg var nesten frisk. jippi.

field survey er en fin avveklsing fra kontor livet. laoterne er dyktige og effektive paa jobben de skal gjoere, men det er lite nytenkning og kreativitet. nivellerings teamet gaar 2km paa en time, bra det i kupert stroek. men noen har nevnt at den samme 20 km strekningen er nivellert av et annet team for to maaneder siden, og lurer litt paa hvorfor ikke bruke de samme punktene?

vi er mer en nok folk, idag tre mann i Luangnamtha city
for aa sette opp en GPS stasjon som skal maale i 6 timer. i mellomtida venting, spising og internett.

saa tilslutt vil jeg understreke for at mormor ikke skal misforstaaa - jeg har ikke malaria.