ferie i laos

Ja, da naermer det seg en tur reportasje fra Laos igjen.

5 norske menn paa 30+ har iloepet av en lang uke rukket aa oppleve Laos fra alle kanter og maa alle maater.

vi har bodd i en ekte hidden valley og vi har utforsket vientianes underground nightlife.

noen smakebiter


Baattur opp flomstor elv


Balansegang paa ristraverser


Soeke ly mot monsoon regnet


Moete med lokale risboender


Moete med lokale baatfolk


Mye vann gjoer det vanskelig aa passere strykene der elva kommer utfra grotta.


En baat fortoeyet med rotvekst.


Paa vei inn til hidden valley, i bakgrunnen grotteutgangen.


Inne i hidden valley, grottedoera i bakgrunnen


Det er fortsatt vaatt i regntida.


Inne i landsbyen i Hidden Valley var det akkurat som aa vaere paa tiomila.



Drikke ubestemt type alkoholholdig vaeske med landsbyhoevdingen



Velsigning paa buddhistisk vis foer vi legger ut paa vaar strabasioese jungeltrekking tilbake til sivilisasjonen.



Farvel, bye bye.



Jungeltrekking var strabasioest



Klatring opp og ned spisse kalksteiner, tett jungel med blodigler og mygg foerte til mye svette, blod og kilometer tid paa 2,5 time.


moete mellom hvit halvgammelmann og laotisk ungdom


Vi drakk dalen tom for oel, men risbrennevin er jo mye bedre.


Smiiiil. fotosession - lao style.


Endelig hjemme i Vientiane - godt med en dusj da. (ja det regner fortsatt)


Saa er det aa gjoere seg klare for vientiane by night.

krigen

er ikke helt ferdig med vietnam ennaa, det som gjorde sterkest inntrykk var krigsmuseumet fra "amerika krigen" som det heter her. alle har vi sett tusen filmer fra vietnam krigen og man skulle kanskje tro at vi var lei av aa hoere om dette.

men det blir noe helt annet aa se dette naar du er i vietnam - naar du kan koble bildene og historiene fra krigen til de ferske bildene og inntrykkene du har i hodet. folka du har moett, de smilende ansiktene du har sett hver dag, jentene paa mopedene sine, de soete smaaungene som leker i gata.

saa ser du bildene som ble tatt i My Lai foer og etter massakren. de samme ansiktene - men naa forknytte og skrikende ventende paa aa bli skutt. de samme smaa ungene, naa som doede kropper i veikanten. guttene hadde kommet gaande langs veikanten da soldaten skjoet mot de. den eldste av de 7-8 aar gammel falt over den yngste som for aa beskytte ham. soldaten fortsatte aa skyte til begge var doede.

ja det ble faktisk veldig sterkt. jeg maatte ut et par ganger for aa ta meg inn. graaten satt langt oppe i halsen.

museumet var lagt opp som en slags tribute til journalister og forografer som mistet livet under krigen. det var bildene deres som hang paa veggen, akkopagnert av historiene deres og hvordan de doede. det var jo nettopp arbeidet deres som gjorde at holdningene blant amerikanerne omsider snudde, som igjen foerte til at USA trakk seg ut.

museumet var stappa av folk. men alle var helt stille. ingen sa ett ord, vi gikk rundt i taushet, saa paa bildene, leste historiene. alle politikere, alle som styrer ett land boer ta seg en tur innom her.


Photo: Ronald Haeberle

"Guys were about to shoot these people. I yelled, 'hold it', and shot my picture. As I walked away, I heard M16s open up. From the corner of my eye I saw bodies falling, but I didn't turn to look."

vietnamesiske jenter

vietnamesiske jenter - oi oi oi.
de har kanskje litt daarlige tenner noen av de, men bortsett fra det er det ikke mye aa trekke gitt.  jeg hadde allerede forelsket meg paa generelt grunnlag i alle laotiske jenter, men i vietnam falt jeg fullstendig pladask.

det mest aapenbare er kroppene. ottar kan si hva de vil om riktige kroppsidealer og bla bla.. men kroppene til vietnmaseiske kvinner er generelt helt fantastiske og dette gir hvertfall meg et riktig saa godt foersteinntrykk.

de fleste asiatiske attributter,  slik som neser og oerer og saann er smaa og soete. 
det gir yndige pene ansikter.

de er altsaa bygd paa en spesielt fordelaktig maate fra naturens side mendet er kostholdet som gjoer at de holder seg slik ogsaa. de er bare naturlig slanke og har ren og pen hud. saann kunne kanskje engelske jenter vaert, dersom de ikke paa doed og liv skulleproppe i seg smelta smoer, bacon og sjokoladepaalegg til frokost hver dag.

men det er likevel ikke utseende iseg selv som gjoer at man faller for dem.det er maaten de ter seg paa.   maaten de gaar, sitter og staar, hvordan de vasker av stoevet paa oelflaskene foer de setter dem inn i kjoeleskapet. de har noe pristint, noe untouchablet, noe sublimt feminint over seg.de kan kle seg i relativt korte skjoerter men klarer likevel aldri aa se ut som en bimbo.
de smiler til deg paa en helt annen maate, en maate som sier

- hei, jeg er bare  snill og vakker og kan aldri gjoere en flue fortred.alt jeg vil er at alle rundt meg er glade og hele verden fylt av fred.

etter aa ha vaert for mye sammen med de vietnamesiske jenter blir man vettskremt naar man plutselig treffer paa vestlige backpacker jenter. med rasta fletter, nakne ballongmager m og trusekantene godt oppafor buksa kommer de stampende og slengende som de eier hele verden. og det gjoer de jo nesten og. sier ikke noe stygt om det, men de er annerledes nok ja.

det som skiller de vietnamesiske jentene iforhold til de laotiske er at de i tillegg til litt annerledes kropper dette at de er saa frigjorte og tenker paa andre ting enn aa gifte seg og passe unger.
de er karriere bevisste og jobber hardt.

for laotiske jenter er dette et liv de ikke kjenner, knapt har hoert om og det derfor er det vanskelig aa planlegge en slik virkelighet.  men det er noe jeg haaper vil endre seg i framtida.

men for all del, jeg kommer hjem.  norske damer er fortsatt det beste. fra de faar man litt motstand og kan aldri ta noen ting for gitt. det er slikt som holder interessen oppe over tid.

da jeg var paa flyplassen for aa sende jappe hjem til norge idag fikk jeg for foerste gang hjemlengsel forresten.

naa ligger jeg litt paa etterskudd med skrivinga. har hatt besoek av 4 nordmenn en uke naa. vi har opplevd mye rart, men jeg kan roepe at alle fortsatt er i live og sivil status uforandret. 

 

 

ho chi minh byen

harald og jeg har allerede rukket to dager med beach og party i nha trang - vietnams svar paa toensberg. soete, brune feite vestlige charterungdommer, disco i bambushytte paa stranda med sprengte hoeytalere og boetter med punsj.

saannt no har vi jo ikkje i laos saa litt artig var det. men to dager som 18-aaring var mer enn nok.

saa no er vi ankommet ho chi minh byen - eller saigon som mange fortsatt liker aa kalle den.

8 millioner mennesker bor her, men byen er absolutt ikke saa hektisk og stoeyende som jeg hadde trodd. det er fortsatt syklene og mopedene som dominerer veiene. her kan man sitte i ro og fred paa fortauet og drikke is-teen sin uten aa bli plaga. gateselgerne er mer paagaaende enn i laos, i den grad at du slipper aa vekke dem foer du skal kjoepe noe. har heller ikke sett noe til de beryktede tiggerne som er kjent for aa springe etter utlendinger aa naermest overfalle og presse sine avkuttede lemmer opp itrynet paa deg. veldig lite skavanker aa se paa folk ogsaa. vet ikke hvor de har gjort av krigsinvalidene.

idag ska vi laere om krigshistorien, warmuseum og museum for american warcrimes. de kan vel utvide men en ny floey snart?

verdens beste land aa bo i

norge kaaret tilverdensbeste land aa bo i for fjerde gang paa rad, leser jeg i avisa idag. her jeg sitter i en skitten liten internettcafe i en stoevete, braakete by som beskrives slik av LonelyPlanet: "nothing of interest here, except som lashes of dreary sovietstyle architecture" .
det er slke steder jeg velger meg naar jeg skal oppdage den vietnamesiske folkesjela. neida, det er nok sant at det er en styggby, men det er jo trivelig folk her. og det er alltid det jeg liker best med aa reise, aa treffe folk. jeg moette faktisk entrivleig israeler paa bussen hit. han mente a israelere som reiste i vietnam og laos var mye hyggeligere folk enn de som reiste i thailand.

men poenget mitt var denne artikkelen i dagbla. jeg har jo reist litt rundt, moett endel folk, levd livet for aa si det saann. jeg har moett folk i isolerte landsbyer ute vann, stroem, som blir skremt av aa se en mobiltelefon, som aldri har sett et bilde av seg selv. som ikke vet hva dasspapir er. og de virker saa glade likevel! og lykkeligere enn meg.

men det r her jeg maa bryte av denne latterlige anekdoten. vi turismer elsker aa se saanne ting aa snakke om det til andre.
"de leversaaa ekte, de har noe som vi har mistet odenvestlige kultur'
og bla bla bla skryte av at vi har skjoennt noe som vaare venner med villa og unger og stasjonsvogn.
fordet er jo ikke sant.

jeg skal ikke slenge drit om norge slik alleandre somoppleer fremmedekulturer gjoer. tvertimot setter jeg mye mer paa pris paa norge naa enn foer. og jeg skal ikke peke paa deoverflateiske, meningsloese livene vi lever i norge. de fleste jeg kjenner der borte lever utrolig innholdsrike liv. jeg kan bekrefte detherfra. sykle rundt kikut er slett ikke saa dumt. avle og gro opp unger likesaa. sa jeg tror fn har rett jeg, at norge kanskje er verdensbesteland aa bo i. men det vi burde vaere flinkere til aa verdsette det. ta en pjolter en gang i uka aa feire det foreksmepel.
eller arrangere verdens beste land festivaler. typisk norge aa ikke snakke om saannt. ikke bruke det i turistreklamer engang.
burde gjoere det. ok. naa gaar toget maa stikke.

denne dagbladforsida leste jeg idag:
- Sexstuntet var klarert av Quart
- Kayla (14) rev av den elektroniske fotlenka og limte den på katta
- Gal danske: - Jeg er Maud Angelicas far
- Pastor lokker med høne

det jeg vil melde tilbake til norge er at dere maa skjerpe dere. dette holder ikke. slike avisoverskrifter tyder paa ett sykt sykt samfunn. det er riktig nok et trivelig land aa leve i - men sainntja - dere sliter. dere mangler noe aa bry der om, saa derfor finner dere opp disse sinnsyke tingene som dere kan diskutere i lunjspausene deres. men dere savner virkelig noe fornuftig aa engasjere dere i. og det maa da gaa an aa komme paa noe bedre enn dette.

ok, et forslag. i morgen kjoeper di to kasser pils og tar en under hver arm aa spasserer inn paa kontoret saaann i 2 tiden. saa heller du oppi et glass til alle sammen og drikker til det er tomt. deretter skjer ting av seg selv. engasjement.

dette forlaget direkte inspirert av min arbeidsdag idag.

peace, shalom, amani, fred, kalyet

brevvenn i lao?

Jeg har en kompis paa jobben som oensker aa korrespondere med folk fra norge.
"just some people you now. from norway!" sa han.
"want to discuss some things you know".

han er en fin fyr, en av de mer dynamiske og ambisioese laoterne. soeker paa jobber og scolarships og ting. har kone og flere unger. minst 42 aar vil jeg tippe, men det er jo umulig aa tippe alderen paa de. kan godt hende han er 60.

vel, jeg lovte jeg skulle legge ut en kontaktannonse for ham, saa dersom noen er interessert kan de skrive en mail til mister sangkhane:
sangkhane@etllao.com

er naa tilbake i lao og vientiane og mitt eget hus. og deilig er det,
men - hanoi er en veldig fin by, groenn, ren og pen, litt braakete men ikke veldig braakete. jeg savner allerede kaffebarene, broedet og fortauslivet. folk i hanoi sitter paa kaffebar og leser aviser! tenk det har jeg aldri sett i laos. de er ikke saa glade i aa lese for mye her. redd for aa faa vondt i hodet.
og vietnamsere er flotte folk. i norge ser man paa vietnmaserer som baatflyktninger, billig arbeidskraft og gangstere. young blood er det de heter?
i laos ser man paa vietnam som en teknologisk hoeyborg, de er intelligente,
kunnskapsrike og hardt arbeidende.
de snakker hoeyere og krangler mer
gutta roeyker hele tiden
jentene er slankere og penere (jeg velger aa si det saann:
det er flere som er pene)
men har daarlige tenner

man kan se ting paa mange maater, for aa gjoere dette litt mer interessant velger jeg idag den negative

men foerst la meg understreke - halong bay er et praktfullt naturomraade, ganske unikt i heile verda vil jeg tro. landskapet er et resultat av moete mellom kalksteinens poroese egenskaper og havets krefter. gjennom 100 millioner av aar har bolgene skrapt og gravd seg gjennom berget til det idag staar igjen en skjaergaard av 1969 bratte og uthulete klippe-oeyer.

jeg var paa tur dit i helga, sammen med mine vietnamesiske venner. selv om dette er det mest populaere backpacker stedet i vietnam klarte vi aa unngaa aa mooete mer en 2 vestlige. men vi moette en million vietnamesere. vi fulgte nemlig
vietnammainstreamturist-loeypa. det er jo interessant aa konstantere isegselv at masseturisme blant vietnamesere idag er et faktum.

vi tilbragte den foerste dagen i halong city og dens omkrins. byen er preget av tung investering de siste aara, det er mange flotte nybygde hoteller, diskoer og restauranter. her er det ogsaa en strand som kan jeg hadde droemt om i mange dager allerede - svettende i den steikheite hanoi- gryta.

menn saa endelig - tid for aa bade. og hva er vel mer forfriskende i 38 graders varme - enn en frisk dukkert i 45 graders vann. vannet var ikke bare heittere og brunere enn badekaret hjemme, men ogsaa fyllt av 500 000 vietnamsere.



likefullt var det aarets foerste havbad deilig, etter aa ha svoemt 200 meter utover kom jeg endelig uti vann som var kaldere enn kropsstemperaturen min.

men toppen av vietnams turistperle kransekaka tar en nybygd oey.

ja - de har tatt en av oeyene (den som laa naermest) og gjort den om til en gedigen fornoeyelsespark, hotell og fritidsaktivitet ghetto. jeg fikk gleden av aa overvaere mitt livs aller foerste "vannfontene og lyslaser show".

paa oeya har de nemlig uthulet et enormt amfi med plass til en 100 meter bred scene og akvarium. her er det lasere og hoeytallere og kanskje 300 store og mindre fontener som kunne kaste vann i alle mulige retninger og 30-40 meter hoeyt til vaers. dette var en orgie av hva moderne teknologi og penger kan skape av vann, lys og lyd. det var imponerende, men jeg som den vriompeisen og toerrpinnen jeg er kunne ikke tenke paa annet enn hvordan man kommer paa en slik ide,
- aa bygge om en oey til et vannfontenelaser show amfiteater.

idag var det saa baattur ut til en av de flotte klippene som hadde beskuet lengselsfullt innenfra hotellrommet. jeg droemte om en baattur ut til en idyllisk avsidesliggende oey med bratte klipper uoppdagete huler og en vakke sandstrand med glassklart saltvann og bade i.



selvsagt var det en illusjon, for vietnameserne liker aa foelge i flokk og de imponeres mer av alt som er menneskebygd enn det som er naturlig. 250 000 vietmasere kan ikke ta feil, saa det rette aa gjoere er selvsagt ta baaten ut til den mest forsegjorte hula. her kunne vi gaa i koe gjennom en flisebelagt neonlys opplyst grotte - blaa, groenne, rosa neon lystoffroer ga grotta et skikkelig artificial preg saa man nesten kunne tro at den faktisk var menneskelagd. det kuleste var likevel da baaten vaar skule forlate oeya aa dra tilbake. imellomtiden var det kommet 250 andre baater til kais. og siden vi laa innerst maatte vi radiobil-stoete oss klar vei utfra bukta i klart farvann.

poenget i denne historia er at det er mange maater aa gjoere turisme paa. vietnamesere synes det er kult med alt som er bygd -smaker av ny teknologi, lys, stoey og saann. og hvis det er 249 000 andre mennesker der er det en garanti for at det maa vaere bra.

de fleste vestlige turister, og spesielt vi nordmenn er kanskej ferdige med den biten der. vi soeker det eksotiske, naturlige, etniske og menneskelige.

faktisk vil jeg paastaa at nordmenn ligger paa verdenstoppen i aa kvalitetsferiere. det gjelder ikke bare paa utenlandsreiser men ogsaa i heimlandet. ser man paa hva nordmenn liker aa gjoere i feriene sine, kommer vi temmelig naere det som nadia mouskouri tv2 ville kalt det "gode liv".

naar vi planlegger ferie setter vi oss ned og tenker:
- ka e det egentlig ae har skrekkelig lyst til aa gjoer da?

saa havner man kanskje paa hytta paa fjellet med fiskestang, i padletur med ungene eller paa reise til fremmende kultuer i ukjente stroek.

det vi nordmenn burde vaere flinkere til er aa tenke likedan naar vi bestemmer oss for hva vi oensker aa benytte tida i resten av livet vaart til.
- e det aa sjaa paa'n fridjof paa tv2 eller jobbe overtid for akskjeieran?

saa folkens, tenk kvar dag som om du er paa ferie.

jau saa vart det en kvasifilosofisk vri paa dette innlegget ogsaada. snakkes.

38 grader i ha noi.

idag har jeg spist bikkjekjoett og shoppet candy til mine lao-venner.

bikkje smaker helt greit, men shopping i 38 grader er ukult. "motorsykkel hold"derimot er et glimrende konsept. de er kule de gutta der (i alle aldre) sitter/ ligger paa syklene sine paa hvert eneste gatejoernet og kjoerer deg hvorsomhelt for en bilig penge. forteller deg litt om stedene vi raser forbi ogsaaa, paa sin egen sjarmerende maate.

det er en dame som liksom er ansvarlig for meg mens jeg er heri hanoi. hun er 27 aar, ambisioes ung dame, pratsjuk og selvopptatt, men ikke spesielt pen dessverre. og uten aa skryte, jeg tror hun har et godt oeye til meg. det er litt slitsomt. jeg skulle gjerne sluppet og dratt paa helge tur med henne til halong bay. men naar man blir invitert med privat sjaafoer og alt betalt og greier saa er det ikke alltid like hoeflig aa si nei. saa er det noen andre hyggelige folk som jeg hadde haapet skulle bli med. men paa spoersmaal som antydet noe saann blir jeg bryskt avvist, hun sier det er fullt der vi skal bo, og ikke vil hun si navnet paa guesthouset engang.

jeg gruer meg skikkelig til aa tilbringe kvalitetstid sammen med henne.

kommer til aa ta med litt lesestoff ja og det erikke utelukket at det blir noe drikking. da gaar tida fortere og hun ikke fullt saa uattraktiv. nei fysj og fysj, det siste der mente jeg ikke.

jeg burde vaere takknemlig for aa oppleve dette. og foeler meg som en egoistisk drittsekk. men det er jo sant - jeg er en egoistisk drittsekk.

det er ikke det at vietnamesere er noe daarligere enn laotere altsaa. for all del, de er annerledes - paa godt og paa ondt.

feks, naar jeg gaar paa gata her i hanoi er det stadig vekk folk som henvender seg til meg:
- heisaann! hei du! hallo! vinker og hilser til meg gjoer de.

jeg er vant til at dersom noen roper pa meg er det noen eg kjenner, saa - jeg stopper alltid opp, hilser og svarer tilbake. men hver eneste gang er det bare noen som vil selge meg en bok eller en motorsykkeltur eller noe annet.

motorsykkeltur ja, i hanoi er det alltid en i naerheten som oensker aa kjoere deg paa motorsykkel til hvor som helst for noen smaapenger. det er en kjapp og billig maate og transportere seg paa. i laos, dersom du ikke har eget kjoeretoey, er det eneste alternativet tuk-tuk. dyrt, sakte, braakete, forurensende og trafikkfarlig. det er typisk laos at ingen har skjoennt businessideen med mopedtaxi ennaa. du faar ikke overtalt en laoter til aa kjoere deg noe sted for penger, hvertfall ikke i lunjspausen eller mens han er opptatt med noe annet vktig som aa drikke oel, snakke med venner, sove eller plukke ansiktshaar.

i hanoi er det godt og varmt men ikke saa ille trafikk som jeg hadde trodd.

idag skal jeg besoeke ho chi minh, alle vietnameseres elskede sovende bestefar. men igaar var det en som sa han hatet han. men det kunne han ikke si hoeyt. jeg blir tatt godt vare paa her. poenget med at jeg er her er aa intervjue vietnamesiske kandidater til neste aars utveksling til norge og laos. sjekke feks engelskkunnskaper og om de er gravide i 8'nde maaned.

i morgen tur til ha loy bay, havet har jeg ikke sett paa 7 maaneder og skal visst vaere veldig fint der nede.

vietmasere er annerledes enn laotere. de smiler litt mindre, smaaungene paa mopedstyret vinker ikke tilbake, naar jeg bestiller pannekake spoer de om jeg skal ha 2 eller 3.

igaar endte vi opp paa kaaokebar selvsagt, denne farsotten som har bredt seg gjennom hele oest-asia. av en eller annen grunn synes alle asiatere at toppen av moro er aa faa synge med mikrofon. han ene vietnamsern syntes ogsaa det var litt rart. karaoke fantes nesten ikke for 5 aar siden sa han, naa er det overalt.

men de fleste synger veldig bra skal det sies. nivaaet er hoeyere enn paa boersen paa sofienberg. jeg knallet til som vanlig med det som er blitt min karaoke spesial, nothings gonna change mylove for you.