idag har jeg vaert paa kino. jeg visste ikke at det fantes kino i laos, men idag fant jeg ut at det gjorde det. det er jo ikke akkurat saann at de annonserer og reklamerer og saann. folk flest vet jo om det tenker de sikkert, eller saa finner de vel utav det snart. og det gjoer man jo ogsaa etterhvert.
saa jeg fant altsaa ut om denne kinoen. saa da jeg spurte damen paa kinosenterert om man viste filmer med engelsk tale?
- nei det var det ikke, sa damen paa kinosenteret i telefonen. det var nok kun paa thai.
etter 10 maaneder er jeg sulteforet paa stort filmlerret saa jeg dro likevel.
til min gledelige overraskelse viste det seg at filmen var tekstet paa engelsk. saa det var jo helt topp.
thai-filmen handlet om noen skurker som hadde stjaalet hodet fra een hellig buddha statue i en fattig landsby oppi nord-oest (nesten laos det vet du). toerke og uylykke herjet den lille landsbyen og de sendte derfor enn mann inn til bangkok for aa faa den tilbake. det var mye slossing, banning og drugs i bangkok men vaarmann viste seg aa vaerre kjempeflink til og sloss, saa det gikk bra tilslutt. artig at de ekleste og styggeste bad-guysene var falanger og negre mens de griskeste, umorralske skurkene var burmesere. bangkokerne var frekke, men egentlige snille. de hadde bare mistet seg selv i stor byen. mannen fra nord-oest var selvsagt ikke bare uovervinnelig sterk men hadde et kjempe godt hjerte som brant for de svakeste i samfunnet. han sloss fordi han maatte.
men poengget i denne historien var egentlig kinosenteret. her har de altsaa et tipptopp kinosenter som jeg ikke vet om. saa jeg spurte om programmet framover. joda, det gaar filmer hver dag 2 ganger om dagen, det er bare aa komme.
- hvilke filmer da?
- det er litt forskjellig for hver dag. det finner du ut naar du kommer.
saa de har altsaa ikke noe program - typisk laotisk. det viktigste er aa gaa paa kino, ikk hvilken film man ser.
en annen ting som er typisk laotisk markedsfoeringsteknikk: jeg saa et et skilt om kaffebar i entreen, saa jweg spurte en av de som jobbet der hvor jeg kunne faa kjoept meg en kaffe.
- nei det kunne jeg ikke sa hun.
men det staar jo et skilt der nede?
- ja vel, det vet ikke jeg noe om. jeg har ikke kaffe her.
- men kanskje du vet om en restaurant?
- jeg vet ikke. jeg vet ikke!! jeg har ikke kaffe (vaer saa snill aa gaa!).
- hm, javel. jeg spurte et par til som ikke visste foer jeg fant kafeen paa egen haand.
eksempel 3, laotisk salgs og markedsfoeringsteknikk;
av en eller annen grunn er michael learns to rock det store engelskspraaklige bandet her (ved siden av linkin park).
skal bruke den stoerste hitten deres "take me to your heart" (er den stor i norge og eller?) i engelsktimen i morgen. de liker lovesongs og den har en veldig tydelig tale og en enkel tekst.
idag har jeg derdor vaert i 6 cd-butikker. typisk samtale gaar som foelger:
- heisann, har dere "michael learns to rock"
- sa du linkin park?
- nei. makell loen da lakk
- aahh denja. nei, jeg vet ikke.
- eehh, kan du spoerre noen andre?
(spoer soesteren, storebroren, mora eller bestemor som ligger og sover bak disken og kommer straks tilbake)
- jo, vi har antakelig den, men jeg vet ikke hvor. du kan lete der borte.
- ok.
- du vil ikke heller ha denne da, linkin park?
men altsaa, jeg fant den til slutt og den kostet bare 3 kroner. og hvis jeg er heldig varer den lenge nok til at jeg rekker aa kopiere den over paa en annen cd.