jau

det har gaatt over naa, irritasjon over restskatten. det mest irriterende er at det er ingen andre enn meg selv jeg kan skylde paa. men naa er jeg ferdig med det. er viktigere ting i livet. feks igaar og idag maa jeg laane bort motorsyklen min til en bekjent som ikke finner ungen sin. han er 3 aar gammel og kom ikke hjem fra lekeplassen i gaar. naa er folk flest veldig snille og glade i unger saa han er vel tatt vare paa, men moren er litt bekymret. saanne ting er akkurat like kjipt her som det er i norge.

alt klart for falang travels

den var den daarlige nyheten. den gode er at i morra kommer 7 nordmenn hit. vi skal feste paa boat racing festival. kanskje vi faar se mekongdragens (nagaens) aaarlige fyrverkeri. en gang i aaret skytes det opp raketter fra under vann paa mekong elva. det finnes ingen naturlig forklaring paa fenomenet, saa laoterne kaller det dragens fyrverkeri.

paa mandag flyr vi videre med propellfly til Xam neua. Jeg sjekka passasjerlista og det var 9 navn der. bli artig ja .

opprop mot likningstyrranniet

paa tide noen tar opp kampen mot stats tyrranniets terror mot enkelt mennesker. her jobber jeg og sliter aar ut og aar inn uten tanke for annet enn aa gjoere staten min godt. saa straffes man da for at man ikke bryr seg med aa bruke arbeidstida med aa studere likningsjus og lete med lupe etter smutthull. jeg var en av de aller varmeste tilhengerne av forenklet selvangovelse da det kom og har til naa betalt skatten med glede med tanke paa alt de funksjonshemmede blinde barna det kommer til gode. dette er takken jeg faar. restskatt paa 16000 med betalingfrist samme dag som jeg faar giroen i posten. det er vel fortsatt ikke forbud moot aa bruke hjernen selv om man jobber paa likningskonotret. postgangen fra toeyen til laos er noe lenger enn til bjoelsen. herregud ass. dessuten har de regnet ut feil. jeg hater de idiotene. naa planlegger jeg hevn - plutselig var alle buddhistiske verdier jeg har tilegnet meg paa ett aar blaast bort. det er deilig aa vaere sint det er deilig aa ha noen aa hate.

kaviar og kapital

Paa tide noen tar opp kampen mot storkapitalens raaskap mot lokalsamfunn og utarmingen av nord-norge. mine gode venn antoine chaboud er en lokal drivkraft som staar bak en aksjon som du herved kan stoette:

http://www.kaviar.hemnes.net/cms/?Velkommen

ka da som e forskjellig?

noen har spurt meg:
- ka da slags prioriteringa som e forskjellig?

hvordan vi prioriterer tid. sette av tid til det som er viktig, og vise respekt for andre mennesker.

for aeksaempel,
i morra er det en som skal til vietnam ett aar.
saa da legger man bort andre gjoeremaal for aa vaere med aa feire denne mannen i arbeidstida. blir man invitert paa en slik fest er det en aere aa komme og en aere for han at du kommer. jobben kan vente.

paa jobben min i norge hente det at folk jeg hadde jobbet sammen med i mange aar slutta uten at jeg nesten merket det.

naar noen doer i laos er det jo trist. like trist som i norge, selv om de doer mye oftere. men man vet aa markere det. 3-4 dager fram til begravelsen samles venner og kjente, masse folk i heimen. kista staar dekorert med blomster inne i huet, mens utafor sitter det tjukt med folk. prater og spiser og spiller kort. det er ikke noe som skjer. man bare er der. viser respekt. viser at de bryr seg. det er jo litt flott da synes jeg. jeg ville satt pris paa det.

snart ferdig

naa er det skremmende lite tid igjen for meg her.

hver dag er det noen som spoer meg om hvor lenge jeg har igjen - hver gang faar jeg et lite stikk i magen.

jeg har faatt mange venner her og det kommer til aa bli forfredelig trist aa si farvel (fysj for en klisje). det er allerede trist. jeg skal bare bli borte aa aldri se de igjen. det er jo omtrent som aa doe.
- men du kommer tilbake ? spoer de meg.
jeg tror jeg kommer tilbake engang, men om framtiden er det ikke saa lett aa spaa.

proever meg paa en kort oppsummering av dette aaret:

fase I
nov-april. toert og fint vaer. kjoelige netter.
alt er nytt og spennende. ingen store problemer, men tusen nye inntrykk hverdag og man har ikke kontroll paa hverdagen. vet aldri hva som skal skje eller hvordan man skal oppfoere seg. foele seg fram
vaeret er ok. nok av venner. nok av aktiviteter. tenker at her kan jeg godt tenke meg aa vaere mer enn ett aar.

fase II
mai-august
regntid, varm og klamt. valget staar mellom konstant saar hals pga air condition eller klamme svette netter og daarlig soevn. lei av alt som er "nytt og spennende". lite aa gjoere paa jobb. mange venner er opptatt paa fieldsurvey.
oppsoeker nye miljoer med blandet resultat. innser at jeg aldri kommer til aa bosette meg i et slikt land. droemmer om norske fjell og regnvaer.

fase III
september - desember
vaeret er igjen kjoeligere og toerrere men jeg er varm i troeya og toerr bak oerene. har funnet ut hva jeg liker og hvem jeg liker. spennende arbeidsoppgaver paa jobben. finner mine egne rutiner paa jobb og fritid som til forveksling minner om de jeg hadde i norge.


konklusjon naa er at jeg trives veldig godt og foeler at livet jeg lever ikke er saa annerledes enn det jeg hadde i norge. men blir hver eneste dag slaatt i bakken av forundring over det jeg ser og opplever som er saa annerledes. dette er foerst og fremst mellom menneskelige ting. hvordan deres priotitering av hva som er viktig er saa annerledes fra hos oss.

jeg oppfoerer meg ganske laotisk, men tenker fortsatt norsk.

vaarsoeg igjen

men ikke nok med at "better day" har slaatt an, naa har det kommet ut en laotisk cover rap versjon av vaarsoeg. den heter "oh baby" og handler om en gutt som er forelsket i en jente. den herjer paa radio og beergarden spille listene. i hard kamp med en annen lokal topp hit med en hjerteskjaerende tekst som tar opp en aktuell problemstilling i dagens laotiske hverdag, nemlig hva slags menn laotiske jenter foretrekker. refrenget gaar omtrent saann som det her :

white, thin, rich, tall
white, thin, rich, tall
they like, they like
dark, short, poor, fat
dark, short, poor, fat
why dont they like?

dagens anbefaling

alle orienteringsloepere boer vurdere aa delta paa pwt-travel's spennende tur i mars/april neste vaar. sjekk link.

det inkluderer 3 dagers orientering i praktfull naturomgivelser i yunnan, kina. calle bjoerseth/ valstaff er gode referanser. videre drar de paa elvekrus ned mekong og havner i luang prabang, laos vakreste by.

her arrangeres historiens aller foerste o-loep paa laotisk jord paa historiens aller foerste laotiske o-kart. kartgrunnlag NGD, synfaring falang travels.

skikkelig park orientering med templer og mekong elvebank og risaakrer omgivelser.

vårsøg

vaar stemning paa nudelsuppe baren idag.

sitter og spiser troender sodd med pinner mens de spiller vaarsoeg paa radion. multicyde med vaarsoeg, nattoensket melodien eller "better days" er den stoerste radio-hiten i laos for tida. jeg proever aa forklare dem teksten. dette kan bli mitt neste glansnummer paa karaoke baren.

forrige dagen ble jeg utsatt for et en karaoke-katastrofe. sammen med noen av mine daarlige venner havnet jeg paa en karaoke bar og drakk bia lao. alt var fint og greit.

saa - ble navnet mitt plutselig ropt opp og jeg ble dradd opp paa scenen. vanligvis er det saann at man faar mikrofonen til bordet, og kan synge teksten fra en kjent sang paa skjermen. du faar som regel litt hjelp av side mannen og lydmannen dubber saa lyden blir fin og smakfull.

men dette var karaoke bar av den typen der man maa fram paa paa en scene, du begynner aa synge en sang og orgel mannen akkopagnerer etter hvert.

gjennomsnittsnivaaet balnt laotiske karaoke sangere er hoeytt. laotere koedder ikke med karaoke. laotere vet ikke hva ironi er.

naar en falang gaar fram paa en scene er forventingene store.

vel - dette ble ingen suksess.

jeg kom ikke paa noe bedre aa synge enn per spelmann. organisten kunne ikke denne saa jeg ble syngende skingrende falsk fullstendig alene kun akkogmagnert av mine febrilkst trampende ben.
"og fio fio fiolin og fela mi"

jeg proevde aa faa folk til aa klappe takten men det var muse stille i salen.

folk stirret forskremt paa meg som om jeg var fullstendig gal. hva i all verden er i veien med denne mannen ? han er psyk, psyk, psyyyyyk.

selvsagt var det noen venner av kolleger tilstede i salen. dette er en liiiiten by. dersom du driter deg ut for du hoere det dagen etter.

Intressant ny bok som er kommet ut om expat og bistandsmiljoeer.

http://www.klassekampen.no/Arkivsamling/Arkiv/2004/Oktober/16/245283

Jeg kjenner igjen masse av de tingene som nevnes i denne artikelen.

Utenlandsarbeider eliten er de med de feteste jobbene og mest penger. De jobber for UN, ambassadene eller er konsulenter. De er liksom de aller aller kuleste. Veldig sjelden man ser disse folkene, de holder seg paa steder der ikke vanlig folk har tilgang. Jeg har en gang vaert paa et saannt arrangement der jeg fikk se noen av disse. Ble invitert paa mottakelse hos den tyske ambassadoeren som foelge til hushjelpen min (hun har studert i Oest-Tyskland paa 80-tallet). Haandhilste paa ambassadoerfruen som sa Guten Aben til meg.

Her var det mye fint folk og slitsom stemning men det var gratis Weiss bier og Bratwurst.

Saa har vi de grodd faste-expatene. De kjennetegnes ved daarlig hud, oelmager og laotiske fruer. De har ikke alltid saa mye penger, men mer enn nok selvfoelgelig. De er veldig avslappede (eller slappe) og lette aa prate med, men har nok mistet litt av virkelighets oppfattelsen. De vil slite med aa fungere i hjemlandet for de har vennet seg til et helt annet liv uten forpliktelser, bekymringer. De er grove i kjeften og umoralske men er innerst inne godhjerta fyrer som ikke vil noen vondt.

Jeg har tenkt litt paa om jeg ogsaa ville endt opp slik?

Falang Travels ready to hit the bush again

Her er reise opplegget for Kjell Olav, Roland, Jan Kristian, Katrine og Ingeborg

Prelimenary time schedule - Falang Travels - 30.10 - 13.11

Baksiden av fasaden

Om ikke mange uker arrangeres det som de har snakket om siden jeg kom hit, ASEAN toppmoete i Vientiane. ASEAN er Soer-Oest Asias svar paa EU. Dette setter allered i stor grad preg paa byen. Alle fasader mot hovedveier males hvite, alle sentralt beliggende parker nyplantes og shines uteliggerne jages og folket indoktrineres. Det arrangeres politisk kurs paa jobben min naa. Det gaar ut paa aa fortelle lakeiene hvordan man skal oppfoere seg.

Reglene er greie:

- ikke arranger noen festligheter
- ikke drikk oel
- ikke spill musikk
- ikke lag noe braak
- kle deg korrekt
- ikke vaer utendoers etter 22:30

Kort sagt, forsvinn og hold kjeft.

Det er portforbud med andre ord. alle nattklubber maa stenge tidlig, alle restauranter og utesteder maa dekoreres med laotisk dekor aa kun spille laotisk musikk.
Det vaerste er at det kommer til aa fungere. Folk er saa lydige og redde for aa gjoere noe galt. Og det har allerede begynt. MAsse politi paa kveldstid, utestedene estenger tidlig og folk er bekymret for aa braake for mye.

Dette maa da bli fryktelig kjedelig for alle delegatene og gjestene?
Vel, det er alltid steder aa more seg for de som er viktige nok, det er vaerre for de vanlige laoterne som ikke vaar sin daglige dose hygge.
Ogsaa er det jo trist at myndighetne ikke lar utenlendingen faa se det ekte Laos, men bare en blankpusset fasade. For det er da sannelig ikke saa ille virkeligheten. ER det saa fryktelig farlig aa se en uteligger eller at folk sitter ute aa hygge seg med musikk og en Beer Lao?

teachers day

paa torsdag var det den internasjonale laerer dagen. skolene var stengte, skolebarna var hjemme og laererne feiret seg selv. fredagen var ogsaa skolen stengt for da var vel sikkert laererne i bakrus kanskje. selv jeg som underviser litt engelsk noen timer hver uke fikk oppmerksomhet paa dagen med gave og blosmter.

man setter ikke like pris paa laererne i norge, feirer ikke dagen engang. derfor kan vi sitere noen ord fra avisens forside denne dagen.

i dag er dagen for aa minnes den enorme betydningen laererne har for utviklingen av vaart fedreland. en laerer er ikke bare en laerer, men er som en ekstra mor, en sjelens ingenieoer og vaar nasjons skrivemaskin.

vakre ord aa ta med seg for alle laerere der hjemme.

saa til baat-tragedien i mekongelva. i norge vil jeg tro en slik ulykke ville foert til presseoppslag om skandaloes sikkerhet, krav om etterforskning, hva skjedde, hvem har skylda, noen maa gaa, endringer i skkerhetsrutiner osv osv.

her skjer ikke dette. ulykken forklares med at nagaen, mekongdragen er i ulune. ulykken taes som et daarlig tegn. hva kan man gjoere for aa forsvare mot saannt? ikke annet enn aa proeve saa godt man an aa bygge opp god karma aa haape paa det beste neste gang.

det var alt for idag, na maa jeg hjem aa mate katten. som foroevrig er utrolig lat og bare sover i sofaen hele dagen. eneste maten aa faa den til aa gaa ut paa er aa spille lisa gikk til skolen paa floeyte. det likern ikke.

det er jo noe med det, man maa innrette livet litt annerledes naar det er noen som venter paa deg der hjemme. jeg kan ikke bare tenke paa meg selv lenger, det er noen andre som er avhengig av meeg for aa faa mat og omsorg. jeg maa komme hjem til riktig tid, passe paa aa ha nok mat i huset, lukke og aapne doerer til riktig tid og stelle og gjoere rent.

alle disse tingene er et lite offer aa gjoere i forhold til det jeg faar igjen. aa bli rent ned av en gledesrpengt kropp i doera hver ettermiddag naar man kommer hjem. takknemlig blikk hver gang maten er servert. den lykkelige murringen naar den blir gnidd paa magen paa sofaen, bare det aa se entusiasmen i kroppen som tar fart og suser over stuegulvet. eler naar den viser meg firfislene den har fanget med stolt blikk, fint tullet inn i buksa mi som jeg hadde lagt fra meg paa gulvet.

jo det er goey. det er artig aa kunne vaere der for noen. men hun (eller han?) er utrolig kresen i matveien. det eneste som aksepteres er fisk - grilla smaafisk.
melk, ris, tomater, speilegg, broedskiv med ost blir staaende uroert. ikke engang kaffe likern. rottene har foreloebig soekt tilflukt i takrennene. holder seg unna, mens hundene til nabÌen derimot har begynt aa vise mer interesse.

17 druknet i baatrace i Vientiane

Vi er naa midt inne i baat race festival perioden her i Laos som markerer slutten paa munkenes 3-maaneders lange fasteperiode.

Stoerre og mindre ro konkurranser avholdes i september-oktober i en rekke landsbyer og byer langs elvene. Lange, tynne baater stappet med folk ror om kapp med hverandre, og den aller stoerste og prestisje fyldigste konkurransen finner sted i Vientiane 30 oktober, akkurat saann at mine norske besoekende venner rekker aa se paa.

Paa loerdag gikk det riktig ille da to baater kapprodde med hverandre. Det var en konkurranse mellom kvinnene i to nabolandsbyer. 45 kvinnelige roere i hver baat. Et par uvanlige kraftig vindkast over Mekong bygde opp en flodboelge som veltet begge baatene og alle 90 damene ut i elva. Det var ikke nok sikkerhetsbaater tilstede. Elva er fryktelig stri paa denne tida av aaret og ulykken skjedde rett foer maal da alle er veldig slitne.

Det tragiske utfallet var at tilsammen 17 kvinner og jenter druknet, mange av dem fortsatt ikke funnnet. Alle fra den samme lille landsbyen Thinphia.

Les mer...

happy birthday

Bilder fra 33 aarsdagen.
Beklager ujevn bildekvalitet.


Basi seremoni. Vanlig aa ha naar noen skal ut paa lang reise, kommer tilbake fra sykehus eller rett og slett en gang i aaret for aa vise man er en god buddhist.
Man inviterere en lokal toastmaster som synger og prater og oensker god helse, masse velstand og lykke i heimen.




Saa binder vi hver og traader rundt haandleddene paa hvernadre mens man avgir passende lykkeoenskninger, feks god helse, vakker kone, mye velstand og rosenborg avansement i champions league. Om aa gjoere aa faa flest baand rundt haandleddene.



dette med bursdags seremonier er litt nytt og ikke helt i buddhistisk tradisjon. men litt blanding av kulturer er vel ikke alltid for det negative. Man blaaser ut kakelysene og synger happybirthday sangen akkurat som i norge, bare med litt annet toneleie og melodi.

til venstre paa bildet den andre falangen som var tilstede.


40-50 gjester tilsammen tenker jeg. alle ble mette og fulle. hele gildet satte meg tilbake 150 dollar. de fleste gjester folk fra jobben, men ogsaa noen andre roevere.
for lokal kjente kan jeg nevne Jack og hans venner fra Muang Feuang. Barsjefen fra Teen Talk karaokebar, noen jenter fra Chess Cafe, ansatte ved Lakeo guesthouse, den lokale barberen, kjoekenpersonale fra Sisavad Restaurant paa hjoernet, landlordens datter og tilog med Selveste Naiban (Head of village) med vaepnet eskorte dukket opp.


Teen Talk karaoke



Vietnameserne ble som vanlig fulle og stakk etterhvert paa Bia Aam.



Nai Ban med venner. Legg merke til gevaeret mannen nest lengst til venstre baerer.

rotter del II

..continued..

det er nemlig slik at rotter ikke bare er kapable til aa gnage hull i staalnetting, de kan ogsaa klatre oppover vertikale vegger av staalnetting forsaa aa gnage hull der.

det var ikke tilstrekkelig aa mure igjen groundlevel iforhold til
vinduskarmen. rotta hadde laget et nytt hull lenger opp.

for aa demonsterere sin overlegenhet over den dumme falangen hadde de boltret seg ekstra denne natten. lort og drit over hele gulvet og inni alle kjoekkenskapene og tiogmed rett utenfor soverommet mitt hadde de lagt igjen visittkort.
- bare pass deg, vi veit hvor du bor

ikke nok med det, dramatikken toppet seg da jeg skulle steke meg et ostesmoerbroed samme ettermiddag
- idet jeg skrur paa gassen hoerer jeg lyder inni ovnen.
gassen tenner ikke ved foerste forsoek, heller ikke andre, men paa tredje forsoek tennes gassen og da ble det liv og leven i ovnen skal jeg si deg.

foer jeg har rukket aa tenke over hva som skjer er det to rotter som fyker opp langs veggen bak gassovenen og stanger mot hullet i nettingen 20 centimeter fra oeret mitt. men de bommer og detter ned oppaa kaffekjelen for saa aa treffe selve gassflammen derunder.
hvem som var reddest og hvem skrek hoeyest?

jeg hylte som en smaajente, spurtet ut av kjoekkenet, lukket og laaste kjoekkendoeren og holdt for oerene. det tok noen minutter foer jeg var rede for aa gaa innigjen.

men jeg gnagde i meg ostisene, hardt ytenkende paa alt annet enn muligheten for at det var en viss eim av svidd rottehale i lufta.

episoden foerte til at forholdet oss i mellom ble enda mer spent.
rottene kom oftere og oftere paa besoek, naa ikke bare om natten men
i fullt dagslys og tom mens jeg var paa kjoekkenet. de var ikke redde for meg lenger.

noe maatte gjoeres.

jeg innsaa at det var kun en loesning paa dette problemet - aa anskaffe katt.
jeg har aldri hatt en katt, jeg er tilogmed allergisk mot katter. men dette var mindre probelemer i denne sammenhengen. a man gotta do what a mans gotta do.

idag skriver vi dag 3 og katten er virkelig i ferd med aa bli husvarm. dette etter ett doegn med fullstendig paralyse, ingen matlyst og ingen interesse for rotter.

den har fortsatt ikke drept noen rotter, men har begynt aa vise interesse for arten.
hvertfall naar det ikke er noe annet aa gjoere som er mer spennende, som spurte
konkurranser med meg over stuegulvet, klatre oppoever bena mine eller ligge i senga aa se paa tv.

Paa laotisk heter alle katter Mjeo, men min katt har faatt navnet Bartolomeus i kraft av sin lille soete Hitler bart.

For meg er hele episoden utrolig laererik og det er spennende aa feolge den daglige jakten. jeg har sverget doed over rottene og det vil skje, kun et spoersmall om tid.
we gonna stand the line till the job is done

det er ogsaa interessant aa foelge kattens sosialiseringskurve, hvordan oppfoerselen
forandrer seg etter hvert som den blir varm i troeya. kjenner igjen mye av meg selv.

vanvittig hva man laere gjennom et utvekslingsprogram i et fremmed land.


Bartolomeus med sin tidligere eier.

rotter

etter at jeg mer eller mindre er blitt vant med maur paa kjoekkenet og ikke reagerer lenger paa maur i maten har en ny type dyr funnet veien til kjoekkenet mitt. rotter ja. mens jeg satt og spiste maten min oppdaget jeg plutselig rottelort paa kjoekkenbenken noe som var litt ekkelt med tanke paa at noe av det jeg spiste kanskje hadde vaert snust paa eller spist paa av herr og fru rotte. febrilsk vasking av kjoekkenet, og oket sikkerhet paa lukking av doering og vinduer om natten.

etter noen faa dager var det mye vaerre og jeg skjoenteat det ikke hadde vaert et tilfeldoig besoek. hver morgen naar jeg sto opp var kjoekkenet ille tilredt. spise hull gjennom skap og gjort kaal paa alt av toerrmat. skikkelig guffent.

ny helrengjoering med zalo og ajax og systematisk leting etter inngangen til rottene. hvor kom de fra? man blir litt hysterisk over saanne ting. sover daarlig om natten, og mister matlysten.

den systematiske letingen ga resultat - jeg fant hullet. det ene vinduet mitt bestaar av staalnetting, ikke glass. her gaar gassledningen gjennom og langs denne var det laget hull akkurat stort nok for en rotte.
Haha, endelig skal ta bli kvitt faenskapen. Tettet igjen hullet foerst med en klut for aa bekrefte hypotesen.

Neste morgen - triumf!! kluten var revet litt i stykker men fortsatt intakt. Og kjoekkenet var like rent som kvelden foer.

Jeg murte igjen omraade foran hullet med steiner saa det var umulig aa bite seg gjennom selv for en bever. Jeg sov godt denne natten og droemte om rotter som stanget hodene sine i murstein. Jeg godtet meg over triumfen over rottene.

Men akk hvor lenge var Adam i Eva, neste morgen var det et stygt syn som moette meg paa kjoekkenet.
... to be continued..